Konvergent evolusjon

Konvergens er tilfeller der organismer har utviklet analoge egenskaper på grunn av likt levemiljø. Slike egenskaper kan være ytre bygning, fysiologi og/eller atferd. Hos enkelte grupper kan konvergens være vanskelig å oppdage, og gi opphav til såkalte oppsamlingstaxa der ubeslektede organismer er gruppert sammen i systematikken. Konvergens ble først beskrevet at den britiske anatomen Richard Owen.^[2]

• Virkelige kaktus tilhører kaktusfamilien og finnes med ett unntak bare i Nord- og Sør-Amerika. I tørre strøk rundt om i verden finnes det mange kaktusliknende planter, særlig i vortemelkfamilien, og mange av dem kalles lokalt for kaktus. Det er likevel bare de amerikanske artene som er kaktuser, de andre har utviklet liknende strukturer som en tilpasning til livet i regnfattige strøk.

• Trær er en måte å vokse på, ikke en systematisk enhet. Planter med vedvev har oppstått uavhengig av hverandre i mange grupper av planter.^[3]

• Muslinger og armfotinger har begge skjell og lever begge som filterspisere, men muslingene er en type bløtdyr, mens brakiopodene utgjør en egen rekke og er mer i slekt med entoprokter og mosdyr.^[4]

• Larvestadiet av både bikirer og lungefisk har ytre gjeller, men dette er trolig et resultat av at begge har små yngel i oksygenfattig vann, ikke et resultat av homologi.^[5]

• Falkefamilien og haukefamilien er begge rovfugler som lever av å fange og drepe pattedyr og fugler. Til dette formålet har de utviklet skarpe klør og krumme nebb til å rive opp byttet. Likevel viser DNA-studier at de ikke er spesielt nært beslektet. Falkene ser ut til å være slektninger av papegøyer og spurvefugler, mens haukefamilien tilhører de egentlige rovfuglene (Accipitriformes) sammen med fiskeørn, sekretærfugl og kondorer.^[6]

• Kondorer og gribber likner hverandre til forveksling, men stammer fra forskjellige grupper. Likheten skyldes at begge gruppene er termikkflygere og lever av åtsler.^[7]

• Haier, delfiner og de utdødde fiskeøglene har alle spoleformet kropp med stive brystfinner og kraftig hale. Ingen av dem er nært beslektet, haien er en bruskfisk, fiskeøglen et krypdyr og delfinen et pattedyr. Alle tre er (var) derimot toppredatorer i havet. Like krav til hurtighet og manøvrerbarhet har gitt utslag i lik kroppsbygning.^[8]

• Gjedder, pansergjedder og barracudaer har uavhengig av hverandre utviklet en langstrakt, slank kropp, stort hode med et veldig gap og sylskarpe tenner, og andre egenskaper som gjør dem ypperlig egnet til å sette opp stor fart for å overfalle og gripe et bytte.^[9]

• Pungmår likner til forveksling på en vanlig mår med lyse flekker. Likheten skyldes at begge er små rovdyr som delvis jakter i trær. Måren er et morkakedyr, og ikke mer i slekt med pungmåren enn med andre pungdyr, slik som kenguruer og koala.

• Insekter, fugler, flaggermus og de utdødde flyveøglene har utviklet evnen til å fly.^[10] Det er mulig at flaggermus har utviklet denne evnen to ganger uavhengig av hverandre.^[11]