Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Johannes Høsflot Klæbo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Høsflot Klæbo
Klæbo i 2019
Født22. okt. 1996[1]Rediger på Wikidata (28 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkiløper, langrennsløper Rediger på Wikidata
Utdannet vedHeimdal VGS
NasjonalitetNorge
SportLangrenn
Høyde183 centimeter
TrenerKåre Høsflot
Arild Monsen
Klubb(er)Byåsen Idrettslag
Johannes Høsflot Klæbo på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
i langrenn:
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull2018 Pyeongchang Stafett
Gull2018 Pyeongchang Sprint klassisk
Gull2018 Pyeongchang Lagsprint fri
Gull2022 Beijing Sprint fri
Gull2022 Beijing Lagsprint klassisk
Sølv2022 Beijing Stafett
Bronse2022 Beijing 15 km klassisk
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2019 Seefeld Sprint fri
Gull 2019 Seefeld Lagsprint klassisk
Gull2019 Seefeld Stafett
Gull 2021 Oberstdorf Sprint klassisk
Gull 2021 Oberstdorf Lagsprint fristil
Gull2021 Oberstdorf Stafett
Gull 2023 Planica Sprint klassisk
Gull 2023 Planica Lagsprint fristil
Gull2023 Planica Stafett
Sølv 2023 Planica 30 km skiathlon
Sølv 2023 Planica 50 km klassisk
Bronse 2017 Lahtis Sprint fri
Langrenn Junior-VM
Gull 2016 Râșnov Sprint
Gull 2016 Râșnov 10 km klassisk
Gull 2016 Râșnov Stafett
Bronse 2015 Almaty Sprint
Bronse 2015 Almaty Stafett
Norgesmesterskap
Gull2017 LygnaSprint fristil
Gull2017 GålåLagsprint fristil
Gull2018 GåsbuSprint klassisk
Gull2021 TrondheimSprint klassisk
Gull2023 TolgaLagsprint
Gull2023 Tolga10 km klassisk
Gull2024 Beitostølen20 km skiatlon
Gull2024 Lillehammer10 km klassisk
Gull2024 LillehammerLagsprint
Sølv2017 Lygna15 km klassisk
Sølv2024 Beitostølen3 x 10 km Stafett
Sølv2024 Lillehammer50 km
Langrenn Junior-NM
Gull 2014 Mo i Rana 10 km fri
Gull 2014 Mo i Rana 15 km klassisk
Gull 2015 Hommelvik Stafett
Gull 2016 Gåsbu 20 km klassisk
Gull 2016 Gåsbu Stafett
Sølv 2016 Gåsbu 10 km fri
Antall enkeltseire i verdenscupen: 84
Per 17. mars 2024

Johannes Høsflot Klæbo (født 1996) er en norsk langrennsløper som representerer Byåsen Idrettslag. Han har fem OL-gull og ni VM-gull og har vunnet verdenscupen i langrenn sammenlagt fire ganger.

Han vant tre gull i vinter-OL 2018 i Pyeongchang og ble med det tidenes yngste mannlige OL-vinner i langrenn.[2] Samme sesong ble han også tidenes yngste mannlige sammenlagtvinner av verdenscupen i langrenn.[3] Klæbo vant Tour de Ski 2018/19, også her som yngste mannlige vinner noensinne.[4] Han vant også Tour de Ski 2021/22 og 2022/23. Han er tre ganger verdensmester fra VM 2019 i Seefeld, fra VM 2021 i Oberstdorf og fra VM 2023 i Planica.[5] Fra VM 2017 i Lahtis har han en bronsemedalje.[6]

Klæbo har tre gull fra junior-VM 2016, og han tok sin første verdenscupseier 18. februar 2017 på sprinten i Otepää.[7]

Karrière

[rediger | rediger kilde]

2013/14

[rediger | rediger kilde]

I junior-NM 2014 vant han både 15 km klassisk og 10 km fri teknikk.[8]

Klæbo deltok på Byåsens tredjelag i 3 x 10 km stafett i NM på ski 2014, sammen med Sivert Grøtan Eriksen og Fredrik Riseth. Disse gikk inn til 15.-plass på stafetten, til tross for at alle tre var juniorer.[9] Han vant Norgescupen i langrenn for junior 2013/14 sammenlagt, med 720 poeng, foran Mattis Stenshagen og Jonas Austad.

2014/15

[rediger | rediger kilde]

I Junior-VM på ski 2015 kom han på 3.-plass i klassisk sprint, bak Fredrik Riseth og russiske Aleksandr Bakanov. Norge gikk også inn til bronse på 4 x 5 km stafett.

Han fikk gull på 4 x 5 km stafett i Junior-NM på ski 2015, der han gikk på Sør-Trøndelags førstelag. I Norgescupen i langrenn for junior 2014/15 endte han på 5.-plass sammenlagt. Han vant også NM i Mosjøen.

2015/16

[rediger | rediger kilde]

I Junior-VM på ski 2016 tok han gull i sprint fri teknikk, foran norsk-koreanske Magnus Kim og Giacomo Gabrielli fra Italia. Han vant også 10 km klassisk, og fikk gull på 4 x 5 km stafett, der han gikk sammen med Mattis Stenshagen, Vebjørn Hegdal og Jan Thomas Jenssen. Han vant 20 km klassisk i junior-NM på ski 2016, og fikk sølv på 10 km fri teknikk, bak Mattis Stenshagen. I tillegg vant han gull på stafetten sammen med Sør-Trøndelags førstelag.

I Verdenscupen i langrenn 2015/16 endte han på 110.-plass sammenlag med 16 poeng, etter at han debuterte i verdenscupen 3. februar 2016. Han kom på 68.-plass i sprintverdenscupen, og 12.-plass i U23-verdenscupen. Han kom på 73.-plass i norgescupen for seniorer, og vant norgescupen for juniorer sammenlagt med 640 poeng, foran Mattis Stenshagen og Thomas Bucher-Johannessen.[10]

2016/17

[rediger | rediger kilde]

Klæbo slo alle konkurrentene i sprinten i nasjonal åpning på Beitostølen i november 2016. Han markerte seg internasjonalt uken etter, da han vant prologen og kom på tredjeplass i det første rennet i Verdenscupen i langrenn 2016/17, i Kuusamo.[11] I desember 2016 fikk han representere Norge i mini-touren på Lillehammer, der ble han nummer 2 sammenlagt, bare slått av Martin Johnsrud Sundby.

18. februar 2017 tok han sin første verdenscupseier da han slo Finn-Hågen Krogh og Sergej Ustjugov i sprintfinalen i Otepää.[7] Under VM i Lahtis kom Klæbo på bronseplass på sprint fristil, etter Federico Pellegrino og Sergej Ustjugov.[12] I lagsprint klassisk der han gikk sammen med Emil Iversen ble det fjerdeplass etter at Iversen falt fra en medaljeplass da han nærmet seg mål.[13] På 15 km klassisk med intervallstart kom Klæbo på 15.-plass.

17. mars samme år vant han sprintcupen totalt, og ble med dét tidenes yngste vinner.[14] 18. mars tok han sin første verdenscupseier på distanse, og 19. mars vant han minitouren og sesongavslutningen i Canada. Han vant også U-23-cupen denne sesongen.

Klæbo under Ski Tour Canada i Quebec City i 2017.

2017/18

[rediger | rediger kilde]

I den norske sesongåpningen på Beitostølen gikk Klæbo inn til andreplass på 15 kilometer klassisk, og han vant sprinten.[15] Han leverte også gode resultater i sesongåpningen i verdenscupen, som ble arrangert i Ruka i Finland. Der vant han først sprinten, og han vant også 15 km klassisk, 15 sekunder foran Didrik Tønseth.[16] På minitourens siste dag vant han også jaktstarten, i spurtduell mot Martin Johnsrud Sundby, og åpnet dermed verdenscupen med tre seire på tre starter.

Helgen etter deltok han på Lillehammer, hvor han gikk både sprint klassisk og 30 km skiathlon. Han fulgte opp sine tre seire fra Ruka og vant prologen. Han vant både kvart- og semifinalen før han så spurtet inn til seier i finalen. Dette ble hans fjerde seier av fire mulige i verdenscupen 2017/18. I 30 km skiathlon rykket Martin Johnsrud Sundby like før toppen på sisterunden fra det lille hovedfeltet som var igjen og fikk omtrent 10 sekunders forsprang. Klæbo klarte å ta igjen Sundby, og på oppløpet sikret 21-åringen seg sin femte verdenscupseier av fem mulige.

Klæbo deltok i sitt første vinter-OL da han representerte Norge under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Han gikk inn til tiendeplass på åpningsdistansen 30 km skiathlon. 13. februar ble han olympisk mester da han vant gull på sprint klassisk, etter et voldsomt rykk i den siste bakken. Han ble dermed tidenes yngste mannlige utøver (21 år og 114 dager) til å vinne et individuelt olympisk gull i langrenn.[17] Han deltok også på Norges stafettlag som vant 4 × 10 km stafett, der han gikk siste etappe, og han vant også gull på lagsprinten sammen med Martin Johnsrud Sundby.

Klæbo vant verdenscupen i langrenn 2017/18 sammenlagt, og han vant også sprint- og U23-cupen. Han ble med dette tidenes yngste mannlige sammenlagtvinner i verdenscupen i langrenn.

2018/19

[rediger | rediger kilde]

Verdenscupen startet i Ruka i Finland, hvor Klæbo kom på 2.-plass etter en miss på oppløpet. Han så til venstre, men ikke til høyre, og oppdaget derfor ikke Aleksandr Bolsjunov, som gikk forbi og vant. Så fulgte en lengre verdenscup-pause, før han stilte til start på sprintenF i Davos 15. desember, hvor trønderen innkasserte sesongens første seier.

Johannes Høsflot Klæbo ble tidenes yngste mannlige vinner av Tour de Ski i Tour de Ski 2018/19. Han holdt unna for Sergej Ustjugov i siste etappe opp «monsterbakken», og kom i mål 16,7 sekunder før russeren[18] Klæbo vant fire etapper på vei mot sammenlagtseieren.

Han fortsatte sesongen med seier på sprint i både Otepää og i Lahtis. I Lahtis gikk han også lagsprinten sammen med Emil Iversen, hvor de fikk sjansen til å revansjere fallet som muligens kostet dem gullet i VM i 2017. Lagoppstillingen var endret slik at Klæbo gikk siste etappe, hvor han spurtet fra resten av konkurrentene. I VM på ski 2019 ble Klæbo VM-konge etter tre gull, hvorav en i sprintF, lagsprintK og på 4 x 10 km stafett. Klæbo fikk selv velge hvilke øvelser han ville gå, og valgte å ikke stille på 15 km og 50 km. På 30 km skiatlon kom han på 30.-plass[19].

Klæbo vant verdenscupen i langrenn 2018/19 sammenlagt, samt U23- og sprint-cupen. Verdenscupen ble vunnet i hard konkurranse med Aleksandr Bolsjunov, og sammenlagtseieren i verdenscupen ble sikret først i det siste rennet i verdenscupfinalen i Québec.

2019/20

[rediger | rediger kilde]

Verdenscupsesongen 2019/20 startet med suveren seier til Klæbo på sprint klassisk i Ruka, og han vant minitouren i Ruka sammenlagt. Han vant sprinten i Davos i fristil før jul. Klæbo kom på 3.- plass sammenlagt i Tour de Ski 2019/20 bak Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov.

Etter Tour de Ski vant Klæbo den klassiske sprinten i prøve-VM i Oberstdorf i slutten av januar, før han tok to sprintseire i Åre og på hjemmebane i Trondheim i februar som en del av Ski Tour 2020. Han ble nummer seks sammenlagt i Ski Tour 2020.

Etter dette gikk Klæbo sisteetappen på det norske vinnerlaget under verdenscupstafetten i Lahtis, og han vant skøytesprinten i Konnerud/Drammen i begynnelsen av mars, før resten av sesongen ble avbrutt grunnet utbruddet av Korona-viruset. Klæbo kom på andreplass i verdenscupen sammenlagt og vant sprintcupen denne sesongen.

2020/21

[rediger | rediger kilde]

Verdenscupsesongen 2020/21 startet i Ruka med en andreplass i sprint: Klæbo ble slått av Erik Valnes. Klæbo vant 15 km klassisk med intervallstart og minitouren i Ruka sammenlagt. Klæbo vant sprint klassisk under Norgesmesterskapet på ski 2021 i Trondheim og fikk tildelt kongepokalen.

Under VM 2021 i Oberstdorf tok han gull på sprinten og på lagsprinten der han gikk sammen med Erik Valnes. Han gikk også ankeretappen på Norges lag som tok gull på 4 × 10 km stafett. De øvrige på laget var Pål Golberg, Emil Iversen og Hans Christer Holund. Han kom også først i mål på den avsluttende femmila, foran Emil Iversen og Bolsjunov, men ble senere diskvalifisert i en kontroversiell avgjørelse der han ble dømt for å ha hindret Aleksandr Bolsjunov i inngangen til oppløpet. Bolsjunov brakk staven i duell med Klæbo, noe som førte til at Emil Iversen spurtet forbi ham, og kom i mål på andreplass. Diskvalifikasjonen ble først anket til FIS, men Klæbo trakk anken før den ble behandlet.

Klæbo ble nummer tre i verdenscupen sammenlagt, den eneste nordmannen som kom blant de ti beste etter at det norske laget stod over mange løp, deriblant Tour de Ski.

2021/22

[rediger | rediger kilde]

Verdenscupsesongen 2021/22 startet i Ruka med en andreplass i sprint klassisk: Klæbo ble slått av Aleksandr Terentjev. Klæbo vant Tour de Ski 2021/22 sammenlagt etter å ha vunnet fire etappeseire: sprint fristil og sprint klassisk og 15 km fristil og 15 km klassisk med fellesstart. På 15 km klassisk med intervallstart ble Klæbo nummer fire, og på den avsluttende 10 km fristil opp alpinbakken ble Klæbo nummer fem. Seieren i Tour de Ski var Klæbos 47. verdenscupseier. Han gikk dermed forbi Bjørn Dæhlie, som endte på 46 verdenscupseire, og er dermed mestvinnende i verdenscupen i langrenn på herresiden.

I OL 2022 i Beijing mislyktes Klæbo på den innledende 30 km med skibytte. Han endte på 40.-plass, ni minutter etter vinneren Aleksandr Bolsjunov. På sprinten, som gikk i fristil, forsvarte Klæbo sitt olympiske gull fra fire år tidligere og kom opp i fire OL-gull. Han tok bronse på 15 km klassisk med intervallstart og tok sitt femte OL-gull da han forsvarte sitt gull i lagsprint, sammen Erik Valnes.

2022/23

[rediger | rediger kilde]

Etter at han pådro seg en skade i hamstringen i juli 2022 var det lenge usikkert når han kunne starte å konkurrere i sesongen 2022/23.[20] Han stod over sprinten på fredagen under Sesongåpningen i langrenn i Norge 2022, men deltok på 10 km klassisk lørdag og 10 km fri teknikk søndag, og vant begge disse distansene. Verdenscupen i langrenn 2022/23 startet i Ruka 25. november, og Klæbo vant der åpningsdistansen, som var klassisk sprint. Samme helg vant han også 10 km klassisk og 20 km fri teknikk, og vant med det sine individuelle verdenscupseire nummer 50 og 51. Han startet dermed verdenscupen med tre seire på tre renn.

Klæboe vant seks etapper i Tour de Ski 2022/23 – sprint fristil med påfølgende jaktstart, 10 km klassisk med påfølgende jaktstart, sprint klassisk og 15 km fellesstart klassisk – og han vant Tour de Ski sammenlagt for tredje gang. Klæboe har dermed 17 etappeseire. Det gjør han til mestvinnende etappevinner i Tour de Ski. Petter Northug endte på 13, og Justyna Kowalczyk og Therese Johaug har begge 14.

I VM 2023 i Planica tok Klæbo gull på sprint klassisk, han tok gull sammen med Pål Golberg på lagsprint fristil, og han gikk ankeretappen på Norges lag som tok gull på 4 × 10 km stafett. Han tok sølv på 30 km duatlon (også kalt skiatlon) og på 50 km klassisk, mens han ble nummer fire på 15 km fristil med intervallstart.

Han vant sprintverdenscupen og verdenscupen sammenlagt og kom på andreplass i distansecupen denne sesongen. 20 seire i verdenscupen i en sesong er tangering av Therese Johaugs rekord.[21] Martin Johnsrud Sundby hadde den gamle rekorden på herresiden, med 14 seire.

Klæbo avsluttet sesongen med to NM-gull under NM del 2 på Tolga, først sikret han Byåsen IL gull på lagsprint der han gikk sammen med Martin Buvarp, deretter gikk han inn til gull på 10 km klassisk med intervallstart.

2023/24

[rediger | rediger kilde]

Etter prøve-VM i Trondheim 15- og 16. desember ble Klæbo syk, og måtte stå over Tour de Ski.

Før Holmenkollhelgen 9. og 10. mars var det stor spenning for femmila, som Klæbo hadde trukket fram som årets store mål etter at han måtte avstå Tour de Ski. Søndag 10. mars vant han sin første 5 mil klassisk og nådde sesongmålet. Etter en forholdsvis rolig første del av løpet kom løperne samlet til de siste kilometerne og Klæbo manøvrerte seg i posisjon over Northug-sletta og kom først inn på oppløpet og spurtet til seier foran Martin Løwstrøm Nyenget.[22]

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]
Leker Sprint Lagsprint Skiatlon 15 km 50 km 4 x 10 km stafett
Sør-Koreas flagg Pyeongchang 2018 Gull K[23] Gull F[24] 10.-plass[25] —[26] —[27] Gull 4[28]
Kinas flagg Beijing 2022 Gull F Gull K[29] 40.-plass[30] Bronse K[31] Brøt[32] Sølv 4[33]

Verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]
Mesterskap Sprint Lagsprint Skiatlon 15 km 50 km 4 x 10 km stafett
Finlands flagg 2017 Lahtis Bronse F 4.-plass K — 15.-plass K — —
Østerrikes flagg 2019 Seefeld Gull F Gull K 30.-plass — — Gull 4
Tysklands flagg 2021 Oberstdorf Gull K Gull F 4.-plass — DSQK Gull 4
Slovenias flagg 2023 Planica Gull K Gull F Sølv 4.-plass Sølv Gull 4

F = Fristil, K = klassisk stil; Tallet på 4 x 10 km stafett markerer hvilken etappe Klæbo gikk.

Verdenscupen

[rediger | rediger kilde]

Verdenscupen sammenlagt

[rediger | rediger kilde]
 Sesong   Alder  Plasseringer i verdenscupene Plasseringer i tourer
Sammenlagt Distanse Sprint U23 Sesongåpning Tour de
Ski 		Verdenscup-
finalen 		Ski Tour
2020
2015/16 19 110 — 68 12 — — — —
2016/17 20 4 29 1 1 2 — 1 —
2017/18 21 1 7 1 1 1 — 25 —
2018/19 22 1 9 1 1 14 1 1 —
2019/20 23 2 6 1 — 1 3 — 6
2020/21 24 3 8 8 — 1 — — —
2021/22 25 1 3 2 — — 1 — —
2022/23 26 1 2 1 — — 1 — —

Verdenscupseire, individuelt

[rediger | rediger kilde]

Etappeseire i Tour de Ski og andre «tour»-konkurranser ble inntil 2015 ikke regnet som verdenscupseire, men etter at en regel med tilbakevirkende gyldighet ble innført i desember 2015, teller også disse etappeseirene som verdenscupseire.[34]

Nr. Dato Sted Disiplin Merknad
1. 2017-02-1818. februar 2017 Estlands flagg Otepää Sprint, fristil
2. 2017-03-1818. mars 2017 Canadas flagg Québec City 15 km klassisk Etappeseier i Ski Tour Canada 2017
3. 2017-03-1919. mars 2017 Canadas flagg Québec City Tourseier Sammenlagtseier i Ski Tour Canada 2017
4. 2017-11-2424. november 2017 Finlands flagg Ruka Sprint, klassisk Etappeseier i minitouren Ruka Triple 2017
5. 2017-11-2525. november 2017 Finlands flagg Ruka 15 km klassisk Etappeseier i minitouren Ruka Triple 2017
6. 2017-11-2626. november 2017 Finlands flagg Ruka Tourseier Sammenlagtseier i minitouren Ruka Triple 2017
7. 2017-12-022. desember 2017 Norges flagg Lillehammer Sprint, klassisk
8. 2017-12-033. desember 2017 Norges flagg Lillehammer 15+15 km skiathlon
9. 2017-12-099. desember 2017 Sveits’ flagg Davos Sprint, fristil
10. 2017-12-1717. desember 2017 Italias flagg Toblach 15 km klassisk, jaktstart
11. 2018-01-2020. januar 2018 Slovenias flagg Planica Sprint, klassisk
12. 2018-01-2727. januar 2018 Østerrikes flagg Seefeld Sprint, fristil
13. 2018-03-077. mars 2018 Norges flagg Drammen Sprint, klassisk
14. 2018-03-1616. mars 2018 Sveriges flagg Falun Sprint, fristil Etappeseier i minitouren i Falun
15. 2018-12-1515. desember 2018 Sveits’ flagg Davos Sprint, fristil
16. 2018-12-2929. desember 2018 Italias flagg Toblach Sprint, fristil Etappeseier i Tour de Ski 2018/19
17. 2019-01-011. januar 2019 Sveits’ flagg Val Müstair Sprint, fristil Etappeseier i Tour de Ski 2018/19
18. 2019-01-033. januar 2019 Tysklands flagg Oberstdorf 15 km fristil, jaktstart Etappeseier i Tour de Ski 2018/19
19. 2019-01-055. januar 2019 Italias flagg Val di Fiemme 15 km klassisk, fellesstart Etappeseier i Tour de Ski 2018/19
20. 2019-01-066. januar 2019 Italias flagg Sveits’ flagg Tysklands flagg Tour-seier Sammenlagtseier i Tour de Ski 2018/19
21. 2019-01-1919. januar 2019 Estlands flagg Otepää Sprint, klassisk
22. 2019-02-099. februar 2019 Finlands flagg Lahtis Sprint, fristil
23. 2019-03-1212. mars 2019 Norges flagg Drammen Sprint, klassisk
24. 2019-03-1919. mars 2019 Sveriges flagg Falun Sprint, fristil
25. 2019-03-2222. mars 2019 Canadas flagg Québec Sprint, fristil Etappeseier i verdenscupfinalen
26. 2019-03-2323. mars 2019 Canadas flagg Québec 15 km klassisk, fellesstart Etappeseier i verdenscupfinalen
27. 2019-03-2424. mars 2019 Canadas flagg Québec Tour-seier Verdenscupfinalen sammenlagt
28. 2019-11-2929. november 2019 Finlands flagg Ruka Sprint, klassisk
29. 2019-12-011. desember 2019 Finlands flagg Ruka Tour-seier Sammenlagtseier i minitouren Ruka Triple 2019
30. 2019-12-1414. desember 2019 Sveits’ flagg Davos Sprint, fristil
31. 2019-12-2929. desember 2019 Sveits’ flagg Lenzerheide Sprint, klassisk Etappeseier i Tour de Ski 2019/20
32. 2020-01-033. januar 2020 Italias flagg Val di Fiemme 15 km klassisk, fellesstart Etappeseier i Tour de Ski 2019/20
33. 2020-01-044. januar 2020 Italias flagg Val di Fiemme Sprint, klassisk Etappeseier i Tour de Ski 2019/20
34. 2020-01-2626. januar 2020 Tysklands flagg Oberstdorf Sprint, klassisk
35. 2020-02-1818. februar 2020 Sveriges flagg Åre Sprint, fristil Etappeseier i Ski Tour 2020
36. 2020-02-2222. februar 2020 Norges flagg Trondheim Sprint, klassisk Etappeseier i Ski Tour 2020
37. 2020-03-044. mars 2020 Norges flagg Drammen Sprint, fristil
38. 2020-11-2828. november 2020 Finlands flagg Ruka 15 km klassisk Etappeseier i Nordic Opening/Ruka Triple
39. 2020-11-2929. november 2020 Finlands flagg Ruka Tourseier Sammenlagtseier i Nordic Opening/Ruka Triple
40. 2021-01-3131. januar 2021 Sveriges flagg Falun Sprint, klassisk
41. 2021-12-033. desember 2021 Norges flagg Lillehammer Sprint, fristil
42. 2021-12-1111. desember 2021 Sveits’ flagg Davos Sprint, fristil
43. 2021-12-2828. desember 2021 Sveits’ flagg Lenzerheide Sprint, fristil Etappeseier i Tour de Ski 2021/22
44. 2021-12-3131. desember 2021 Tysklands flagg Oberstdorf 15 km fristil, fellesstart Etappeseier i Tour de Ski 2021/22
45. 2022-01-011. januar 2022 Tysklands flagg Oberstdorf Sprint, klassisk Etappeseier i Tour de Ski 2021/22
46. 2022-01-033. januar 2022 Italias flagg Val di Fiemme 15 km klassisk, fellesstart Etappeseier i Tour de Ski 2021/22
47. 2022-01-044. januar 2022 Sveits’ flagg Tysklands flagg Italias flagg Tour-seier Sammenlagtseier i Tour de Ski 2021/22
48. 2022-02-2626. februar 2022 Finlands flagg Lahtis Sprint, fristil
49. 2022-11-2525. november 2022 Finlands flagg Ruka Sprint, klassisk
50. 2022-11-2626. november 2022 Finlands flagg Ruka 10 km, klassisk
51. 2022-11-2727. november 2022 Finlands flagg Ruka 20 km, fristil
52. 2022-12-033. desember 2022 Norges flagg Lillehammer Sprint, fristil
53. 2022-12-3131. desember 2022 Sveits’ flagg Val Müstair Sprint, fristil Etappeseier i Tour de Ski 2022/23
54. 2023-01-011. januar 2023 Sveits’ flagg Val Müstair 10 km klassisk, jaktstart Etappeseier i Tour de Ski 2022/23
55. 2023-01-033. januar 2023 Tysklands flagg Oberstdorf 10 km klassisk, intervallstart Etappeseier i Tour de Ski 2022/23
56. 2023-01-044. januar 2023 Tysklands flagg Oberstdorf 20 km fristil, jaktstart Etappeseier i Tour de Ski 2022/23
57. 2023-01-066. januar 2023 Italias flagg Val di Fiemme Sprint, klassisk Etappeseier i Tour de Ski 2022/23
58. 2023-01-077. januar 2023 Italias flagg Val di Fiemme 15 km klassisk, fellesstart Etappeseier i Tour de Ski 2022/23
59. 2023-01-088. januar 2023 Sveits’ flagg Tysklands flaggItalias flagg Tour-seier Sammenlagtseier i Tour de Ski 2022/23
60. 2023-01-2121. januar 2023 Italias flagg Livigno Sprint, fristil
61. 2023-01-2929. januar 2023 Frankrikes flagg Les Rousses 20 km klassisk, fellesstart
62. 2023-02-033. februar 2023 Italias flagg Toblach Sprint, fristil
63. 2023-03-1414. mars 2023 Norges flagg Drammen Sprint, klassisk
64. 2023-03-1717. mars 2023 Sveriges flagg Falun 10 km klassisk, intervallstart
65. 2023-03-1818. mars 2023 Sveriges flagg Falun Sprint, fristil
66. 2023-03-2121. mars 2023 Estlands flagg Tallinn Sprint, fristil
67. 2023-03-2525. mars 2023 Finlands flagg Lahtis Sprint, klassisk
68. 2023-03-2626. mars 2023 Finlands flagg Lahtis 20 km, klassisk
69. 2023-12-099. desember 2023 Sveriges flagg Østersund Sprint, klassisk
70. 2023-12-1515. desember 2023 Norges flagg Trondheim Sprint, fristil
71. 2023-12-1616. desember 2023 Norges flagg Trondheim 20 km, skibytte
72. 2023-12-1717. desember 2023 Norges flagg Trondheim 10 km, klassisk
73. 2024-01-2727. januar 2024 Sveits’ flagg Goms Sprint, fristil
74. 2024-01-2828. januar 2024 Sveits’ flagg Goms 20 km, fellesstart
75. 2024-02-1010. februar 2024 Canadas flagg Canmore Sprint, fristil
76. 2024-02-1313. februar 2024 Canadas flagg Canmore Sprint, klassisk
77. 2024-02-1717. februar 2024 USAs flagg Minneapolis Sprint, fristil
78. 2024-03-022. mars 2024 Finlands flagg Lahtis 20 km, klassisk
79. 2024-03-033. mars 2024 Finlands flagg Lahtis Sprint, fristil
80. 2024-03-1010. mars 2024 Norges flagg Holmenkollen 50 km, klassisk
81. 2024-03-1212. mars 2024 Norges flagg Drammen Sprint, klassisk
82. 2024-03-1515. mars 2024 Sveriges flagg Falun Sprint, klassisk
83. 2024-03-1616. mars 2024 Sveriges flagg Falun 10 km, klassisk
84. 2024-03-1717. mars 2024 Sveriges flagg Falun 20 km, fristil

Privat

[rediger | rediger kilde]

Klæbo er født i Oslo og bodde der de tidligste årene av sitt liv. Da han var fem år gammel flyttet han og familien til Trondheim.[35] Han vokste opp i Trondheim. Han gikk på Heimdal videregående skole og er per 2019 student ved NTNU i Trondheim.[36][37] Hans morfar, Kåre Høsflot, er trener, faren er hans manager og moren tar seg av det økonomiske.[38]

Utenfor idretten driver Klæbo også en videoblogg på sin YouTube-kanal sammen med lillebroren Ola. Der gir han sine et innblikk i hverdagen til en toppidrettsutøver og deler det som skjer utenom skirennene i helgene og utenfor sesongen.[39] Per november 2019 har han 361 000 følgere på Instagram og drøyt 100 000 abonnenter på YouTube. Der legger brødrene ukentlige såkalte "vlogs" hvor man får et innblikk i hvordan livet til en idrettsutøver av høyeste kaliber er. Han er også svært fotballinteressert og spiller for Astor Fotballklubb og 6.-divisjonslaget Astor 2.

Han er en del av Norges sprintlandslag[når?] og trenes, som nevnt over, av sin morfar Kåre Høsflot.[40] Sesongen 2019/2020 var han på allroundlandslaget,[41] og fra 2017 til 2019 var han en del av sprintlandslaget.[42]

I mars 2019 ble Klæbo dømt til 16 dagers betinget fengsel for i desember 2018 ha forårsaket en kollisjon der en tolv år gammel jente ble skadet.[43] Han skal ha vært uoppmerksom på at en bil hadde stanset ved et gangfelt, kjørte så inn i denne, som igjen traff jenten. Han ble også idømt en bot på 10 000 kroner og tap av førerrett i ni måneder.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Tidenes yngste vinner av OL-gull». www.langrenn.com (på norsk). Besøkt 18. mars 2018. 
  3. ^ «Klæbo sikret historisk sammenlagtseier da Bolsjunov vant i Falun» (på norsk). 18. mars 2018. Besøkt 18. mars 2018. 
  4. ^ «Klæbo hadde vonde drømmer om Tour-avslutningen i natt: - Var sikkert opp monsterbakken ti ganger». www.vg.no (på norsk). Besøkt 19. mars 2019. 
  5. ^ «Klæbo parkerte konkurrentene og tok VM-gull på sprinten». ABC Nyheter (på norsk). 21. februar 2019. Besøkt 21. februar 2019. 
  6. ^ AS, TV 2. «Bronse til Høsflot Klæbo etter nesten-fall på sprinten». TV 2. Besøkt 19. mars 2019. 
  7. ^ a b «Overlegen Klæbo knuste alle og vant sprinten». NRK. 18. februar 2017. Besøkt 18. februar 2017. 
  8. ^ Byavisa - Staker mot ski-VM i 2021 Arkivert 3. februar 2015 hos Wayback Machine., besøkt 3. februar 2015.
  9. ^ Trønderbladet - Melhus-juniorer yppet mot seniorene[død lenke], besøkt 3. februar 2015.
  10. ^ Norges skiforbund - Statoil Norgescup Langrenn 2015-2016 Menn 19-20 år Arkivert 27. november 2016 hos Wayback Machine., besøkt 26. november 2016.
  11. ^ Dagbladet - Svensk langrennslegende sjokkert over Klæbo: - Helt utrolig. Det er unikt, besøkt 26. november 2016.
  12. ^ VM-bronse til Johannes Høsflot Klæbo ABC Nyheter
  13. ^ «Iversen falt og tapte medaljen: – Elendig av meg». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  14. ^ «Klæbo ble tidenes yngste vinner av sprintcupen». ABC Nyheter. 17. mars 2017. Besøkt 17. mars 2017. 
  15. ^ Langrenn.com - Beitosprinten - Sesongåpning Beitostølen 2017 - Alle resultater, besøkt 25. november 2017.
  16. ^ Sunnmørsposten - Klæbo overlegen igjen: – Man blir nesten litt målløs Arkivert 1. desember 2017 hos Wayback Machine., besøkt 25. november 2017.
  17. ^ «Tidenes yngste vinner av OL-gull». www.langrenn.com (på norsk). Besøkt 13. februar 2018. 
  18. ^ NTB, (NTB) (6. januar 2019). «Johannes Høsflot Klæbo ble tidenes yngste Tour de Ski-vinner på herresiden». smp.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 7. mars 2019. Besøkt 7. mars 2019. 
  19. ^ «Resultater VM Seefeld - Skiathlon - Menn 2019». www.langrenn.com (på norsk). Besøkt 7. mars 2019. 
  20. ^ NRK.no - Behandler Klæbo i fire timer hver dag: – Kan ikke love at han blir klar til VM, besøkt 25. november 2022.
  21. ^ «Klæbo tangerte Johaug etter Lahti-hattrick og satte seiersrekord i verdenscupen». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 28. mars 2023. 
  22. ^ NRK.no - Endelig-for-klaebo_-vant-sin-forste-femmil, besøkt 10. mars 2024.
  23. ^ «PyeongChang 2018 - Cross-Country Skiing - Men's 15Km Free» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 13. februar 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2018. Besøkt 2. februar 2022. 
  24. ^ «PyeongChang 2018 - Cross-Country Skiing - Men's Team Sprint Free» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 16. februar 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 5. februar 2022. Besøkt 20. februar 2022. 
  25. ^ «PyeongChang 2018 - Cross-Country Skiing - Men's 15Km + 15km Skiathon» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 11. februar 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 18. mars 2018. Besøkt 20. februar 2022. 
  26. ^ «PyeongChang 2018 - Cross-Country Skiing - Men's 15Km + 15km Skiathon» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 11. februar 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 18. mars 2018. Besøkt 20. februar 2022. 
  27. ^ «PyeongChang 2018 - Cross-Country Skiing - Men's 50km Mass Start Classic» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 24. februar 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 6. februar 2022. Besøkt 20. februar 2022. 
  28. ^ «PyeongChang 2018 - Cross-Country Skiing - Men's 4 x 10Km Relay» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 18. februar 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 28. juni 2021. Besøkt 20. februar 2022. 
  29. ^ «Beijing 2022 - Cross-Country Skiing - Men's Team Sprint Classic - Finals - Results» (PDF). FIS. 8. februar 2022. Besøkt 20. februar 2022. 
  30. ^ «Beijing 2022 - Cross-Country Skiing - Men's 15km + 15km Skiathlon - Results» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 6. februar 2022. Arkivert fra originalen (PDF) 6. februar 2022. Besøkt 6. februar 2022. 
  31. ^ «Beijing 2022 - Cross-Country Skiing - Men's 15Km Clasics - Results» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 11. februar 2018. Besøkt 20. februar 2022. 
  32. ^ Rennet ble forkortet til 28,4 km
  33. ^ «Beijing 2022 - Cross-Country Skiing - Men's 4 x 10km Relay - Results» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 13. februar 2022. Arkivert fra originalen (PDF) 13. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022. 
  34. ^ «FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!». NRK. 20. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015. 
  35. ^ «Ble så sint at mamma ba ham slutte med langrenn». Adresseavisen. Besøkt 30. mars 2018. 
  36. ^ «Norges «ukjente» talentfabrikk: – Elever gråter dagen de går ut». VG (på norsk). Besøkt 30. mars 2018. 
  37. ^ Solli, Ina Sand (10. februar 2018). «Så mange NTNU-studenter er med i OL: - Jeg tror det kan være rekord». trdby.no. Besøkt 30. mars 2018. 
  38. ^ «SpareBank 1 Markets». www.sb1markets.no. Arkivert fra originalen 31. mars 2018. Besøkt 30. mars 2018. 
  39. ^ «Klæbos mor røper: Flytter til morfar hvis noen blir syke». adressa. 11. februar 2018. Arkivert fra originalen 1. mars 2018. Besøkt 28. februar 2018. 
  40. ^ «Treneren om Klæbos OL-nei: – Viser hvor fornuftig han er». adressa. 30. januar 2018. Arkivert fra originalen 1. mars 2018. Besøkt 28. februar 2018. 
  41. ^ Aftenposten,27. april 2020, side 39.
  42. ^ https://www.tv2.no/a/10539268/
  43. ^ «Klæbo-saken». Dagbladet. Besøkt 6. mars 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Johannes Thingnes Bø, Maren Lundby, Dario Cologna og Johannes Rydzek 		Holmenkollmedaljen
 Neste mottaker:
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johannes_Høsflot_Klæbo&oldid=24722802»