Jean-Baptiste Drouet d’Erlon

Jean-Baptiste Drouet, greve d'Erlon (født 29. juli 1765 i Reims i Frankrike, død 25. januar 1844 i Paris) var en fransk offiser og marskalk.

Jean-Baptiste Drouet kom fra en håndverkebfamilie. Hans bestefar og hans far var snekkere.

Drouet ble menig soldat i 1782 i et regiment stasjonert i Lille og tjenestegjorde i fem år, til han ble dimittert. Så arbeidet han som låsesmed.

I 1792 ble han med i en bataljon frivillige. Han ble adjutant for general François-Joseph Lefebvre, og utmerket seg under revolusjons- og napoleonskrigene for tapperhet og militær begavelse. Han ble i 1799 generalmajor og tok med fremgang det særslig i felttoget mot Preussen i 1806 og i kampene i Spania og det sørlige Frankrike 1811-1814.

I år 1815 sluttet han seg til Napoleon I under de hundre dagene og førte under Waterloofelttoget kommando over første korps av Armée du nord. På grunn av motstridende ordrer tilbragte hans korps på landeveien mellom Nivelles og Namur på dagen for slagene ved Quatre Bras og Ligny den 16. juni 1815 uten å være med under noen av dem. Han ble ikke stilt til svars for dette av Napoleon, og ettersom keiseren vanligvis ikke var nådig når han var misfornøyd, kan det nok antas at det var klart at dette ikke var Drouet d'Erlons feil. Hadde imidlertid hans styrker deltatt i kampene, kunne felttoget kanskje ha fått et annet utfall.

To dager etter, under slaget ved Waterloo, var det hhans korps som i kolonneformasjon anbrep koalisjonens senter nær La Haye Sainte kl 13.30 og ble stanset av Thomas Pictons veteraner fra krigen i Spania, og derpå ble angrepet i flangene av britisk tungt kavalleri.

Han retirert med resten av de franske styrker og kjempet under de avsluttende operasjoner rundt Paris.

Etter Napoleons fall flyktet Drouet. Han ble dømt in contumaciam til døden, men flyktet til Bayern og bodde i nærheten av Bayreuth. Som følge av kong Karl Xs amnesti av 28. mai 1825 fikk han vende tilbake til fedrelandet, men gjeninntrådte i tjeneste først etter julirevolusjonen i 1830.

I 1832 ble han gikk kommandoen over 12. divisjon i Nantes. Seneere på året undertrykte hans divisjon et opprør i Vendée og arresterte hertuginnen av Berry.

Som generalguvernør i Algerie 1834-1835 viste Drouet ringe begavelse. Da han i 1843 ble marskalk, var det fremst som en belønning for hans langt tidligere bedrifter.

Hans memoarer «Vie militaire» utkom etter hans død (1844).

• Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.
• «Der Marschall Drouet Graf d’Erlon». I: Illustrirte Zeitung. Nr. 11, 9. September 1843, J. J. Weber, Leipzig 1843, s. 161–162

(en) Jean-Baptiste Drouet d'Erlon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Drouet d'Erlon, Jean Baptiste i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)