Jean-Baptiste Drouet d’Erlon

Jean-Baptiste Drouet, greve d'Erlon (født 29. juli 1765, død 25. januar 1844) var en fransk offiser og marskalk.

Drouet ble menig soldat i 1782, og utmerket seg under revoluajons- og napoleonkrigene for tapperhet og militær begavelse. Han ble i 1799 generalmajor og tok med fremgang det særslig i felttoget mot Preussen i 1806 og i kampene i Spania og det sørlige Frankrike 1811-1814.

I år 1815 sluttet han seg til Napoleon I under de hundre dagene og førte under Waterloofelttoget kommando over første korps.

Etter Napoleons fall flyktet Drouet. Han ble dømt in contumaciam til døden, fikk i 1825 vendre tilbake, men gjeninntrådte i tjeneste først etter julirevolusjonen i 1830.

Som generalguvernør i Algerie 1834-1835 viste Drouet ringe begavelse. Da han i 1843 ble marskalk, var det fremst som en belønning for hans labngt tidligere bedrifter.

• Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.

• Drouet d'Erlon, Jean Baptiste i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)