Hvithalehjort

Hvithalehjort
	Hanndyrene har et stort gevir som kurver seg forover og innover.
	Nomenklatur
	Odocoileus virginianus; Zimmermann, 1780
	Populærnavn
	hvithalehjort; (virginiahjort)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Familie	Hjortedyr
Slekt	Odocoileus
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Fremmedartslista:
	PH — Potensielt høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	land
Utbredelse:

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Hvithalehjort (Odocoileus virginianus), eller virginiahjort, er et yndefullt og ganske stort medlem av hjortefamilien (Cervidae). Bukken (hanndyret) kan bli opptil 140 kg, mens hinden (hunndyret) kan nå en vekt på rundt 115 kg. Kalven har lyse flekker i den rødbrune pelsen. Felles for alle hvithalehjorter er den eiendommelige, melkehvite halen, som reiser seg når hvithalehjorten blir skremt og med det og varsler andre hjorter.

Atferd

Hvithalejorten har utmerket hørsel, luktesans og syn, og kan lett finne ut om det finnes mennesker eller andre fiender rundt den. Selv når den spiser er den på vakt, og tar ofte småpauser i spisingen for å kikke seg rundt. Når en hvithalehjort oppdager at det er fare på ferde rundt den, løfter den hodet og stirrer i retning hvor faren befinner seg. Samtidig blir både hørselen og luktesansen skjerpet, for å fange opp alt som er mistenkelig.

Hvithalehjorten er for det meste et nattdyr, men man kan se den når som helst på dagen. De spiser for det meste tidlig om morgenen eller ved solnedgang. Om vinteren danner hvithalehjorten noen ganger enorme flokker på over hundre dyr.

Føde

Slik som andre hjortedyr beiter hvithalehjorten på gress og løvblader, samt frukter, urter og blomster. Maten varierer mye etter årstidene, og om vinteren da det er lite mat å finne, bruker den mer energi enn den klarer å finne. Dermed går hjorten ned i vekt. Slik som andre hjortetyper klarer hvithalehjorten å redusere fødeinntaket om vinteren for å unngå det store energitapet når den leter etter mat.

Forplantning

Hinden blir kjønnsmoden etter et år, mens bukken blir ikke kjønnsmoden før vanligvis rundt fire år og utover. Paringen skjer sent ut på høsten, og hinden har en drektighetsperiode på rundt 6 og en halv måned. Antall kalver som blir født øker ettersom hinden blir eldre; de yngste føder som regel kun én kalv, mens de eldre kan føde opptil tre.

Ungene til hvithalehjorten holder seg på et lite område med tett vegetasjon i de første ukene etter fødselen, selv om de kan både stå og gå. Kalven forblir ved sin mor i ett til to år.

Tilstand og utbredelse

Hvithalehjorten finnes vilt over store deler av Amerika. Hjorten finnes i hele USA og de sørlige deler av Canada, og helt ned til Peru og Brasil i Sør-Amerika. I senere tid har den også blitt innført på både New Zealand og i Finland.

Hvithalehjorten var i en periode nær utryddelse i Nord-Amerika, men etter regulering av jakt har tallet tatt seg opp igjen. Av naturlige fiender ligger pumaen øverst, og man regner med at hele 3/4 av kosten til pumaen består av hvithalehjort.

Arten er funnet: Belize, Brasil, Canada (Alberta, Britisk Columbia, Labrador, Manitoba, New Brunswick, Newfoundland, Nova Scotia, Ontario, Prince Edward Island, Québec, Saskatchewan), Colombia, Costa Rica, Ecuador, El Salvador, Finland, Fransk Guyana, Guatemala, Guyana, Honduras, Mexico, Nicaragua, New Zealand, Panama, Peru, Slovakia, Surinam, Tsjekkia, USA (Alabama, Arizona, Arkansas, Colorado, Connecticut, Delaware, District of Columbia, Florida, Georgia, Idaho, Illinois, Indiana, Iowa, Kansas, Kentucky, Louisiana, Maine, Maryland, Massachusetts, Michigan, Minnesota, Mississippi, Missouri, Montana, Nebraska, New Hampshire, New Jersey, New Mexico, New York, Nord-Carolina, Nord-Dakota, Ohio, Oklahoma, Oregon, Pennsylvania, Rhode Island, Sør-Carolina, Sør-Dakota, Tennessee, Texas, Vermont, Virginia, Washington, Vest-Virginia, Wisconsin, Wyoming) og Venezuela.^[2]

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020.
^ ^a ^b Gallina, S. and Lopez Arevalo, H. 2016. Odocoileus virginianus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T42394A22162580. Odocoileus virginianus. Besøkt 1. februar 2018.
^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for hvithalehjort Odocoileus virginianus som PH (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 19. september 2023.

Eksterne lenker

(en) hvithalehjort i Encyclopedia of Life
(en) hvithalehjort i Global Biodiversity Information Facility
(no) hvithalehjort hos Artsdatabanken
(sv) hvithalehjort hos Dyntaxa
(en) hvithalehjort hos Fauna Europaea
(en) hvithalehjort hos Fossilworks
(en) hvithalehjort hos ITIS
(en) hvithalehjort hos NCBI
(en) Kategori:Odocoileus virginianus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Odocoileus virginianus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Odocoileus virginianus – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_128150-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020.

[IUCN-2] Gallina, S. and Lopez Arevalo, H. 2016. Odocoileus virginianus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T42394A22162580. Odocoileus virginianus. Besøkt 1. februar 2018.

[fremmedart-3] Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for hvithalehjort Odocoileus virginianus som PH (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 19. september 2023.

[1]

[2]

[3]