Frisisk
| Frisisk | |||
|---|---|---|---|
| Frysk, Fräisk, Frasch, Friisk | |||
 | |||
| Brukt i | Nederland, Tyskland, Danmark | ||
| Region | Vadehavskysten | ||
| Antall brukere | 715 000[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Vestgermansk Frisisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Friesland (Nederland) (Nederland) Kreis Nordfriesland (Tyskland) | ||
| Normert av | (ikke normert) | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | fy | ||
| ISO 639-2 | fry | ||
| ISO 639-3 | fri – vestfrisiskstq – saterfrisiskfrr – nordfrisisk | ||
| Glottolog | fris1239 | ||
 Wikipedia på frisisk Frisisk på Wiktionary | |||
Frisisk (vestfrisisk frysk, saterfrisisk fräisk, nordfrisisk frasch eller friisk) er et vestgermansk språk som tales av deler av den nederlandske og tyske befolkningen. Frisisk regnes som det germanske språk som står nærmest engelsk.
Språket kan deles i tre dialekter, som ofte også anses som egne språk:
- Vestfrisisk snakkes av 440 000 personer i den nederlandske provinsen Friesland/Fryslân, dvs. av 70 % av provinsens befolkning.
- Østfrisisk er dødd ut i sitt opprinnelige område (Øst-Friesland). I Saterland – et område nær byen Cloppenburg som har blitt kolonisert av østfriser mellom 1100- og 1400-tallet – snakkes det derimot fortsatt en variant av det østfrisiske språket (ca. 2000 brukere).
- Nordfrisisk snakkes av 10 000 personer i Nord-Tyskland (6 % av befolkningen i kretsen Nordfriesland). De nordfrisiske dialektene er så forskjellige at man ikke har kunnet enes om et felles skriftspråk. Man antar at grunnen til de store dialektforskjellene er at utvandringen av frisisktalende mot Nord-Friesland skjedde i minst to bølger, hvorav den ene slo seg ned på fastlandet og den andre på øyene.
Vest- og nordfrisisk har fått status som offisielle språk i sine respektive områder.