Fjell

Fjell er en større landskapsformasjon, en landskapstype eller geografisk område. Det benyttes først og fremst om høyere lender og åser, eller områder som ligger så høyt at de er naturlig fri for skog. Det er i Norge ingen spesifikk høyde som avgjør om en høyde er en ås eller et fjell, men i Storbritannia er det 2000 fot (610 meter).^[1] Norges høyeste fjell er Galdhøpiggen, mens det høyeste fjellet i verden er Mount Everest.

Fjell er i anleggsbransjen masse som ikke kan fjernes uten å sprenges.

I norsk språk brukes gjerne begrepet fjell om høydedrag som befinner seg over tregrensen,^[2] og som derved er bare. Denne betydningen dominerer også i ordbøkene. ^[3] Kunnskapsforlagets ordnett.no definerer for eksempel et fjell til å være en "topp el. område over tregrensen" ^[4] I formelle sammenhenger regnes imidlertid gjerne fjell for å være det som ligger over skoggrensen (se for eksempel avsnittet Vegetasjonssoner nedenfor). Skoggrensen varierer fra 0 meter helt nord i Finnmark, til over 1200 meter (over havet) i sør. 44 % av Norges areal er definert som fjell og vidde.^[5] Fjell i klassisk forstand er tilnærmet synonymt med alpin tundra, men det er mange eksempler på det motsatte, for eksempel heter en skogkledd ås i Halden på 175 moh. Fjellet.

Norge har mange fjellområder, og det er ulike betegnelser på tilsynelatende like områder. Noen navn er gamle og tradisjonsrike, f.eks. Vassfaret, Norefjell og Hardangervidda. I nyere tid har blitt vanlig å betegne fjellområder som -heim, antakelig var Jotunheimen den første fjellheimen, og siden er det blitt en flora, f.eks. Trollheimen, Stølsheimen og bare Fjellheimen.

Uformelt og i enkelte dialekter kan fjell brukes som begrep på alle større høyder ^{[6] [7]} Det er da gjerne sånn at alle topper som har en viss høyde regnes som fjell. Mange steder var vegetasjonsmønsteret annerledes da navnene ble satt. Noen fjell er i dag skogvokst, mens de tidligere ikke var det.

Flere andre språk har ord som er i slekt med det norske ordet fjell. Det svenske ordet fjäll brukes nærmest utelukkende om det som ligger over tregrensen. Topper lavere enn tregrensen kalles gjerne for berg. En lignende bruk finnes også i tysk: Fjell er det som ligger over tregrensen, mens Berg er det generelle ordet for alle større høyder. Finsk bruker ordet tunturi om topper over tregrensen, og ordet vuori om andre topper. Tunturi er i slekt med det norske ordet tundra.

I Engelske oversettelser av Fjell, brukes ofte ordet mountain. Ordet mountain betyr imidlertid bare at det er en større høyde, og sier ingenting om vegetasjon. I Nord-England er også bruken av ordet fell utbredt. Fell stammer fra det norske ordet fjell, men brukes litt forskjellig i engelsk. Fjellene i Lake District kalles eksempelvis for fells, men fell kan også brukes om bakker og områder som ikke har noe med fjell å gjøre.

For å skille mellom ulike fjelltopper, brukes begrepene primærfaktor og sekundærfaktor. Innen fjellklatring er dette ofte avgjørende. En vanlig definisjon er at en topp må ha en primærfaktor på minst 100 meter for å kunne regnes som en selvstendig topp.

Fjell er et yndet rangeringsobjekt: Galdhøpiggen og Mount Everest er de høyeste i henholdsvis Norge og på Jorden målt i høydemeter over havet. Olympus Mons på Mars er trolig det høyeste fjellet i solsystemet med sine ca. 27 000 m. På grunn av det beskrevne definisjonsproblem er det uklart hva som er det laveste. Blant det som er kategorisert som fjell, vil det danske Himmelbjerget (147 moh.) være blant de lavere fjell.

Man deler ofte fjellområdene inn i tre deler, avhenging av hvor mye vegetasjon som finnes der. Lengst nede har vi den lavalpine sonen, deretter den mellomalpine (hvis fjellet er høyt nok), og øverst den høyalpine sonene. ^[8]

Dette er området rett over skoggrensen. Her kan det finnes busker, blåbærlyng og enkelte spredte trær.

Område med sammenhengende vegetasjon, men uten trær, busker og blåbærlyng.

Her er det ingen sammenhengende vegetasjon, men stort sett bare stein og ur.

Som et eksempel på hvor høyt de ulike sonene går, kan vi f.eks. se på fjellet Snota i Trollheimen. Lavalpin sone starter her ved ca. 700 meter over havet (moh) og går opp til ca. 1100 moh. Mellomalpin sone finnes fra. ca. 1100 moh til ca. 1400 moh, og høyfjell over ca. 1400 moh.

Fjell og fjellkjeder kan spores tilbake til jordplater som kolliderer.^[9] Dette kan gjøre at jordskorpen foldes oppover (danne topp) eller nedover (gi en dal, en synklinal), eventuelt foldes opp og legges vertikalt, slik at eldre fjell legges over yngre fjell. Hvis en plate skyves under den andre (subduksjon), får man fjell som i Alpene. Erosjon, folding, press fra is og befolkning gjør at det som opprinnelig var fjell, i dag fremstår som flatmark. I silur ble den kaledonske fjellkjeden dannet fordi jordplaten med Grønland traff den norske og dannet overskyvninger, hvis rester finnes i dagens norske fjellbefengte vestkyst. Lenger øst var presset mindre, men også her resulterte det i folding. Fjell kan forøvrig dannes på meget kort tid, ved at vulkaner bryter ut, ofte i det området der jordplatene møtes.

For mennesket har fjell tradisjonelt vært uinteressante økonomiske objekt, grunnet vanskelig tilgjengelighet og liten jordbruksverdi. Etterhvert som transport har blitt enklere, og mennesket i økende grad har anledning til, og interesse for friluftsliv, har fjell blitt interessant økonomisk, spesielt for reiselivet.

Globalt og nasjonaløkonomisk sett er fjell viktige for forsyningen av vann. Samfunnets sårbarhet tilknyttet vann og derved fjell, var foranledningen til at året 2004 av FN var utpekt til å være «fjellenes år». Målet var formulert slik: «Fjellenes år skal fremme bevaring og en bærekraftig utvikling av verdens fjellområder, på en måte som sikrer en sunn tilstand av fjell og fjellsamfunn.» I Norge var ansvaret for oppfølging tillagt Den Norske Turistforening, da ved dens sjef for naturovervåkning Trond Svinø, og Direktoratet for Naturforvaltning. De fleste vestlige land inkluderer fjell i naturvernet, spesielt når det utvikles nasjonalparker og andre vernede områder.

Den riksdekkende radiokanalen P1 kåret Stetind til «Norges Nasjonalfjell» (2002), basert på en konkurranse som i befolkningen ble omfattet med stor interesse. Dets konkurrenter var Snøhetta, Romsdalshornet, Glittertinden og Gaustatoppen. Samme fjell ble av fjellklatreren William Cecil Slingsby omtalt som «The ugliest mountain I ever saw», et uttrykk for den samtidige forakt og tiltrekning et fjell kan ha på mennesket, ettersom han forsøkte førstebestigning av fjellet umiddelbart etterpå. I den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814 heter det Enige og tro inntil Dovre faller (altså Dovrefjell).

Også i andre religioner oppfattes de ubevegelige og evige fjell som viktige, som ofte får tilknyttet gudebegrep. Sørsamene hadde Gudfjelløya med fjellguden Jomola som religiøst valfartssted. Østens religioner opererte blant annet med Kinas fem mektige fjell. I antikkens greske mytologi var fjellet Olympos stedet der blant annet den mektige Zevs holdt til. Styrken i fjellet uttrykkes også i Bibelens Første Kongebok kap. 20, der det berettes at «Arameerkongens menn sa til sin konge: ’Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.’».

Fjell blir også, gjennom å være lite økonomisk interessante, assosiert med det frie liv, der individet kan ferdes uhindret. Nasjonalhelter som Henrik Ibsens uregjerlige Peer Gynt brukes ofte for å symbolisere dette livet, og mange andre diktere, som «fjellpoeten» Theodor Caspari, samt Aasmund Olavsson Vinje, har tilegnet store verker til fjellet og fjellvidda. Fjell oppfattes som å bli stadig viktigere som psykologisk motvekt i et stadig travlere og overfolket samfunn.

• (en) Mountains – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Mountains – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Miljøstatus i Norge: Fjell

Wiktionary: Fjell – ordbokoppføring