Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Arnold Haukeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 16. mar. 2013 kl. 11:11 av Addbot (diskusjon | bidrag) (bot: Fjerner 1 interwikilenker som nå hentes fra d:q5793553Wikidata)
Arnold Haukeland
Portrett av Arnold Haukeland
Født28. mars 1920
Norges flagg Verdal, Norge
Død18. juni 1983
Norges flagg Bærum, Norge
BeskjeftigelseBilledhugger Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole (19401944)
Det Illegale Akademi (19441945)
Académie de la Grande Chaumière (1946)
NasjonalitetNorge
UtmerkelserPrins Eugen-medaljen (1970)
St. Olavs Orden (1983)

Arnold Martin Haukeland (født 28. mars 1920 i Verdal, død 18. juni 1983 i Bærum) var en norsk billedhugger, og han er kjent som en av de fremste eksponentene for abstrakt skulptur i Norge i etterkrigstiden.

Bakgrunn

Haukeland vokste opp i Sarpsborg. Etter fire år elektroingeniørstudier ved NTH, avbrøt han studiene og ble elev av skulptørene Stinius Fredriksen og Per Palle Storm ved Det Illegale Akademi i Oslo 1944-45. Han studerte hos Raymon Martin ved Académie Colarossi i Paris (1946-47), i Italia og Frankrike (1948-49) og i Spania (1955). Han arbeidet fram til 1949 ved Nidaros Domkirkes RestaureringsarbeiderVestfronten på Nidarosdomen med bl.a. Håp (Bilde) og Moses (Bilde) og senere Maria med jesusbarnet, samt en rekke andre hoder rundt på domen. Vant konkurransen om et frihetsmonument i Bærum i 1947. Haukeland debuterte på Høstutstillingen i 1948 med verkene Dansk Poet, Forarbeid til Brønnskulptur og Islandsk kvinne.

Etter at han i 1958 gikk over til et abstrakt uttrykk, med gjennomgående bruk av stål, ble Haukeland regnet som en sentral representant for denne tradisjonen, og utførte mange monumentalarbeider. Fontenen foran Rådhuset i Sandvika, Elementene, var det første tilfellet i Norge av en tilnærmet abstrakt skulptur brukt som offentlig utsmykning. Air på Universitetsplassen på Blindern var den første monumentale, nonfigurative skulptur reist i friluft i Norge. Skulpturen ble bestilt etter Haukelands gjennombruddsutstilling på Kunstnernes hus i 1961 sammen med Jakob Weidemann. Utstillingen kom etter en lengre inspirasjonsreise i bl.a. Hellas. Haukeland deltok på utstillinger fra 1948 i Norge, Brasil (Bienal de São Paulo), Frankrike (Rodin-museets hage), Belgia, Tyskland, England, Danmark, Sverige, Finland og Island. Haukeland representerte Norge på Verdensutstillingen i Montreal i 1967.

Haukeland bodde og hadde atelier på Nesodden fra 1948-55. 1 1955 flyttet han til Vallerkroken i Bærum der han bodde og arbeidet de siste 28 årene av sitt liv.

Selv om Haukeland fra førtiårsalderen av fokuserte på et nonfigurativt uttrykk, fortsatte han å lage byster gjennom hele karrieren.

Nils Aas var assistent hos Arnold Haukeland 1961–64.

Om kunsten ikke kan redde verden, kan den i hvert fall gi menneskene lyse stunder iblant.

Arnold Haukeland, 1980

Arnold Haukelands arbeider

Monumentalarbeider (kronologisk)

Fra Høvikodden i Bærum med den 19 meter høye Solskulptur.
Bærum rådhus med rytterstatuen Friheten.


Storebrandbygget i Vika i Oslo med skulpturen Fuglen.



Maria med jesusbarnet på toppen av rosevinduet på vestsiden av Nidarosdomen i Trondheim.


Sjøfartsmonument på Vågen i Stavanger.

Andre arbeider (utvalg, kronologisk)

Byster (utvalg, kronologisk)

Utstillinger

Separatutstillinger (utvalg, kronologisk)

Kollektivutstillinger (utvalg, kronologisk)

Priser og utmerkelser

Stipendier og legater

  • Conrad Mohr s legat
  • 1969-71, Statens treårige arbeidsstipend

Sagt om Haukeland

Arnold Haukeland var en av de fremste kjemperne for abstrakt skulptur i Norge på 60 og 70 tallet. Han medvirket ofte i samfunnsdebatter og huskes som en markant bannerfører for modernistisk kunst, til både irritasjon og glede. Haukeland ble skildret i en NRK-sendt dokumentarfilm med tittelen Stålmannen Haukeland. I filmen ser vi blant annet "stålmannen" i sitt atelie i bar overkropp der han spiser et rått egg. Dikteren Johan Borgen skriver derimot ...det jeg ser mest hos han er ømheten. Billedhuggeren ble av familie og venner kalt for Pan, etter den greske guden med samme navn.

  • Har vi noen gang hatt en bedre billedhuggerdebut? (Arve Moen),Arbeiderbladet Etter debut på Høstutstillingen, 1948.
  • Dra dette ugraset opp! (Per Palle Storm) om Air på Blindern.
  • (...)et englebarn som er så begavet at det finnes ikke mennesker skapt som kan forstå han, ikke engang han selv.(Billedhuggeren Nic. Schiøll), slutten av 50-tallet.
  • Tenke seg å sammenlikne Arnold Haukeland med et englebarn. Det må han lenger ut på landet med enn Røa.” (Tidligere kulturredaktør i Morgenbladet, Erik Egeland), slutten av 50-tallet.
  • Banebrytere stiller ut i kunstnernes hus (...) to betydelige utstillinger (Aftenposten), 1961, etter utstillingen med Jakob Weidemann på Kunstnernes hus.
  • Ingen uke uten en ny Haukelandskulptur (VG), ca. 1970
  • Haukeland har det som binder bakover samtidig som han stritter så sint fremover. Han gir ikke avkall på en tradisjon som er verdt å verne, men øker dens vitalitet og kraft. Kraft, det er alltid noe som forbindes med Haukeland. Men det jeg ser mest hos han er ømheten. Og spillet mellom materiale luft, vann og jord. (Dikteren Johan Borgen)
  • Ved siden av Gustav Vigeland står Haukeland i dag igjen som én av de to store billedhuggerne vi har hatt her til lands, og det var Arnold Haukeland som brøytet vei for abstrakt skulptur i Norge. (Etablert norsk kunsthandler)

Arven etter Haukeland

Litteratur

Film


Eksterne lenker