Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Aleksej Navalnyj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aleksej Navalnyj
Алексей Навальный
Født4. juni 1976[1][2][3]Rediger på Wikidata
Butyn (Moskva oblast)[4][3]
Død16. feb. 2024[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (47 år)
Straffekoloni nr. 3, Jamalo-Nenetsk (Jamalo-Nenetsk)[8]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, aktivist Rediger på Wikidata
Embete
  • Leder av Russlands fremtid (2013–2018)
  • Leder av Russlands fremtid (2019–2021) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen russiske regjerings finansuniversitet (1999–2001) (studieretning: finans)[9]
Yale University (–2010)[10]
Russlands folkevennskapsuniversitet (–1998) (studieretning: juss)[11]
Yale World Fellows
EktefelleJulija Navalnaja (2000–2024) (avslutningsårsak: personens død)[12]
FarAnatoly Navalny[13]
MorLyudmila Navalnaya[13]
SøskenOleg Navalny[14][15]
BarnDania Navalnaja
Zakhar Navalnyj
PartiJabloko (2000–2007)[16]
Fremskrittspartiet (2013–2018)[16]
Russlands fremtid (2018–2024)[17]
NasjonalitetSovjetunionen (1976–1991)
Russland (1991–2024) (avslutningsårsak: personens død)[5]
GravlagtBorisovskoye Cemetery (2024)[18]
Medlem avKoordinasjonsrådet for den russiske opposisjon (2012–2024)
Yale World Fellows
Utmerkelser
16 oppføringer
Årets navn (2009)[19]
FP Top 100 Global Thinkers (2011)[20]
Prize of the Platform of European Memory and Conscience (2015)[21]
Time 100 (2017)[22]
Gold Play Button (2018)[23]
Courage Award (2021)[24]
Premija Borisa Nemtsova (2021)[25]
Knight of Freedom Award (2021)
Sakharovprisen (2021)[26][27]
M100 Media Award (2021) (taler: Christian Lindner)[28]
The BOBs[29][30]
Silver Play Button (2016)
Civil Courage Prize (2022)[31]
Günter-Wallraff-Preis für Journalismuskritik (2023)
Bambi-prisen (2023) (tema for: Bambi Award 2023)[32]
Dresdenprisen (2024)
Nettstednavalny.com Rediger på Wikidata
Signatur
Aleksej Navalnyjs signatur
Aleksej Navalnyj på Commons

Aleksej Anatoljevitsj Navalnyj (russisk: Алексей Анатольевич Навальный; født 4. juni 1976 i Butyn i Moskva oblast i RSFSR i Sovjetunionen) er en russisk politiker og politisk aktivist.

Han ble i 2020 sendt til Charité-sykehuset i Berlin for behandling etter symptomer på forgiftning. Tyske, franske og svenske eksperter bekreftet at Navalnyj var angrepet med den militære nervegiften Novitsjok.

Navalnyj ble arrestert 17. januar 2021, samme dag som han vendte tilbake til Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa 17. februar 2021 kjennelse for at han skulle løslates av helbredshensyn. Ifølge domstolen sto hans liv i fare.

Forholdet til russisk rettsvesen

Navalnyj har blitt arrestert av russiske myndigheter flere ganger, noe han hevder er politisk motivert.[33][34] Han ble arrestert tre ganger i 2018 og 2019 for brudd på Russlands lover for offentlige demonstrasjoner.[35] Navalnyj ble første gang arrestert utenfor Dumaen i Moskva.[trenger referanse]

I 2014 fikk Navalnyj en betinget dom (russisk:Условное осуждение) med meldeplikt i en sak hvor det franske parfymekonsernet Yves Rocher anklaget ham for hvitvasking og svindel, noe som Navalnyj mente var politisk motivert. I 2017 bestemte Den europeiske menneskerettsdomstol at dommen var urettferdig.[36][37] Amnesty International erklærte derfor Navanlyj som samvittighetsfange og anmodet russiske myndigheter å frigi ham.[38] Likevel, den 24. februar 2021 sendte Amnesty International ut en pressemelding hvor de erklærte at Navalnyj ikke lenger var samvittighetsfange.[39][40]

Da Navalnyj den 17. januar 2021 vendte tilbake til Russland, ble han umiddelbart varetektsfengslet i 30 dager for brudd på meldeplikten. I en dom avsagt 2. februar 2021 ble en betinget dom fra 2014 omgjort til ubetinget fengsel i tre og et halvt år. Det ble gjort fradrag for 10 måneder som Navalnyj hadde sonet i husarrest. Den gjenværende fengselsstraff ble dermed ca. to år og åtte måneder.[41][42]

Den europeiske menneskerettsdomstol avsa 17. februar en kjennelse for at Navalnyj måtte løslates umiddelbart. Domstolen vurderte det slik at hans liv sto i fare.[43]

Den 27. februar 2021 skrev det russiske nyhetsbyrået Tass at Navalnyj er overført til et fengsel med såkalt «allment regime», kalt «kolonne nummer to». Det er utenfor byen Pokrov i Vladimir oblast, nordøst for Moskva.[44] I månedsskiftet mars/april innledet han en sultestreik for å få skikkelig helsehjelp, og ble overført til et sykehus. Den 23. april trappet han derfor ned sultestreiken. [45]

Politisk virke

Han fikk i 2013 den nest største oppslutningen ved valget til borgermester i Moskva.[46] I 2017 offentliggjorde han en rapport der han angrep politisk korrupsjon og kritiserte Vladimir Putin og hans politiske allierte. Dette medførte antikorrupsjonsdemonstrasjoner i flere russiske byer og mer enn 1 000 arrestasjoner, blant annet av Navalnyj. Myndighetene hindret ham i å delta i presidentvalget i 2018.[47]

Han er blitt kjent gjennom den russiske bloggosfæren og særlig for sine forsøk på å bekjempe korrupsjon.[48] Navalnyj var nominert til Sakharovprisen i 2019.[35]

Forgiftning

Navalnyj hevdet i 2019 at han ble forgiftet da han var fengslet for å ha oppfordret folk til å delta i opposisjonens protester i Moskva.[49]

Den 20. august 2020 ble Navalnyj innlagt på sykehus i Omsk i Sibir etter å ha blitt akutt syk med voldsomme smerter under en flytur fra Tomsk i Sibir til Moskva.[50] Flyet landet derfor i Omsk. Der ble han lagt i kunstig koma. Navalnyjs pressesekretær hevder han ble forgiftet på flyplassen i Tomsk før avgang.[51] Sjefslegen som behandlet Navalnyj, hevdet de ikke fant spor av gift i kroppen hans, men politiet skal ifølge russiske helsemyndigheter ha funnet et kjemisk stoff av «industriell karakter» på hendene og håret hans.[52][53] 22. august ble han ble han fraktet med ambulansefly til Charité-sykehuset i Berlin for videre behandling.[54]

I forbindelse med behandlingen i Berlin ble prøver sendt til spesiallaboratorier i Frankrike og Sverige for analyse. Disse bekreftet det tyske leger hadde konstatert, nemlig at Navalnyj var forgiftet av en nervegift i novitsjok-gruppen.[55]

Navalnyj vendte tilbake fra Tyskland til Russland 17. januar 2021. Han ble da straks arrestert på nytt, og ingen så noe til ham før dagen etter. Den 18. januar 2021 ble han fremstilt for en domstol på en politistasjon. Domstolen varetektsfengslet ham i 30 dager. Kjennelsen ble blant annet begrunnet med at han hadde forbrutt seg mot meldeplikt i en tidligere avsagt dom.[56]

Navalnyj ble nominert til Nobels fredspris i 2021 av flere stortingsrepresentanter.[57][58]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1024799212, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Alexej Nawalny, Munzinger IBA 00000029409, besøkt 18. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internetowa encyklopedia PWN-ID 9283209, oppført som Nawalny Aleksiej, besøkt 18. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Alexei Navalny: Russia's vociferous Putin critic», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 6. desember 2011, besøkt 16. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1024799212, besøkt 16. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Putin critic Alexei Navalny dies in Arctic Circle jail», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 16. februar 2024, besøkt 16. februar 2024, «Russia's most significant opposition leader for the past decade, Alexei Navalny, has died in prison inside the Arctic Circle, the prison service has said.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Russische Justiz: Oppositioneller Nawalny in Haft gestorben», verkets språk tysk, besøkt 16. februar 2024, «Der russische Kremlgegner Alexej Nawalny ist tot. Das teilte die Gefängnisverwaltung mit, wie russische Medien berichten. Der 47-Jährige verbüßte eine jahrelange Haft in einer Strafkolonie., Russische Justiz – Oppositioneller Nawalny in Haft gestorben»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Meduza, «ФСИН: Алексей Навальный умер в колонии», verkets språk russisk, utgitt 16. februar 2024, besøkt 16. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Алексей Навальный. Биография Алексей Навальный. Биография», verkets språk russisk, utgitt 27. februar 2013, besøkt 16. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Alexey Navalny – Maurice R. Greenberg World Fellows Program», verkets språk engelsk, besøkt 27. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Алексей Навальный. Биография», verkets språk russisk, utgitt 27. februar 2013, besøkt 27. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ ««Я очень тебя люблю». История Юлии Навальной — жены, которая не боится и верит», verkets språk russisk, besøkt 30. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b zona.media, besøkt 21. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Freiheit sieht anders aus, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1024799212, besøkt 16. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b «История одного Навального», verkets språk russisk, utgitt 21. august 2019, besøkt 27. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Партия Навального получила название «Россия будущего»», verkets språk russisk, besøkt 27. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.bbc.com, besøkt 1. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Персоны года — 2009: Частное лицо года», verkets språk russisk[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.foreignpolicy.com, arkiv-URL www.webcitation.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Prize of the Platform of European Memory and Conscience 2015 awarded in Budapest - Platform of European Memory and Conscience», verkets språk engelsk, utgitt 7. mai 2015, besøkt 11. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Time, «Meet the 25 Most Influential People on the Internet», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, utgitt 26. juni 2017, besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Afisha Daily, «Навальный получил «Золотую кнопку YouTube»», utgitt 3. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «Awards», verkets språk engelsk, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 11. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ nemtsovfund.org, besøkt 11. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ tagesschau.de, «Aktuelle Nachrichten aus Europa», verkets språk tysk, besøkt 20. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ tweet-ID 1450810505271119879[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ «Alexei Nawalny – M100 SANSSOUCI COLLOQUIUM», besøkt 7. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ «The BoBs - The Best of Blogs», verkets språk engelsk, besøkt 27. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ «Bloggers who are changing the face of Russia as the Snow Revolution takes hold», verkets språk engelsk, utgitt 10. desember 2011, besøkt 27. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ «2022 Alexei Navalny», verkets språk engelsk, besøkt 1. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ «Kremlkritiker Nawalny mit Bambi ausgezeichnet», verkets språk tysk, besøkt 16. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ «Russian opposition leader Navalny faces third inquiry». BBC News (på engelsk). 24. desember 2012. Besøkt 25. august 2020. 
  34. ^ Inger Marit Kolstadbråten; Morten Jentoft (28. januar 2018). «Russland: Opposisjonsleder Aleksej Navalnyj arrestert». NRK Urix. Besøkt 25. august 2020. 
  35. ^ a b «Sakharov Prize 2019: the nominees» (på engelsk). Europaparlamentet. 19. september 2019. Besøkt 25. oktober 2019. 
  36. ^ «Human Rights Court Says Navalny Unfairly Convicted In 'Yves Rocher Case'». rferl.org. 17. oktober 2017. 
  37. ^ «Alexey Navalny remanded in custody for 30 days pending trial». Meduza.io. 18. januar 2021. 
  38. ^ «Russia: Aleksei Navalny becomes prisoner of conscience after arrest on arrival in Moscow». amnesty.org. 17. januar 2021. 
  39. ^ https://www.folkebladet.no/utenriks/2021/02/24/Amnesty-regner-ikke-lenger-Navalnyj-som-samvittighetsfange-23550507.ece
  40. ^ https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/2021/02/24/Amnesty-regner-ikke-lenger-Navalnyj-som-samvittighetsfange-23550501.ece
  41. ^ Kalajdzic, Pedja (2. februar 2021). «Sint Aleksej Navalnyj i retten i Moskva». NRK. Besøkt 2. februar 2021. 
  42. ^ SPIEGEL, DER. «Russland: Alexej Nawalny muss in Haft». www.spiegel.de (på tysk). Besøkt 2. februar 2021. 
  43. ^ «Navalny must be freed, European rights court tells Russia». BBC News (på engelsk). 17. februar 2021. Besøkt 18. april 2021. 
  44. ^ https://www.nrk.no/urix/hvor-er-aleksej-navalnyj_-1.15394636
  45. ^ https://www.nrk.no/urix/navalny-avslutter-sultestreiken-1.15468595
  46. ^ Åsmund Gram Dokka (9. september 2013). «Putin-allierte Sobjanin erklært som vinner av borgermester-valget i Moskva». Aftenposten. Besøkt 25. august 2020. 
  47. ^ Morten Jentoft (30. desember 2017). «Russisk høyesterett avviste Navalnyjs klage – får ikke stille i presidentvalget». NRK Urix. Besøkt 25. august 2020. 
  48. ^ «Aleksey Navalny – Russiapedia Politics and society Prominent Russians». russiapedia.rt.com. Besøkt 18. januar 2021. 
  49. ^ «Kremlin critic Alexei Navalny says he was poisoned in custody». Deutsche Welle (på engelsk). 2. august 2019. Besøkt 20. august 2020. 
  50. ^ «Russisk opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj i koma etter mulig forgiftning». Nettavisen. NTB. 20. august 2020. Besøkt 20. august 2020. 
  51. ^ Oda Ording; Synne Eggum Myrvang; Ole Kristian Strøm; Yasmin Sfrintzeris; Nora Thorp Bjørnstad; Lars Engdahl (20. august 2020). «Russisk opposisjonsleder kjemper for livet – medarbeider hevder han ble forgiftet». VG. Besøkt 20. august 2020. 
  52. ^ «Ikke spor av gift i Navalnyj». NRK. 21. august 2020. Besøkt 23. august 2020. 
  53. ^ «Kjemisk stoff funnet på Navalnyj». NRK. 21. august 2020. Besøkt 23. august 2020. 
  54. ^ Ole Kristian Strøm (22. august 2020). «Nå er det avslørt hvem som betalte for ambulanseflyet til Navalnyj». VG. Besøkt 23. august 2020. 
  55. ^ Zeitung, Süddeutsche. «Zustand von Alexej Nawalny verbessert». Süddeutsche.de (på tysk). Besøkt 18. januar 2021. 
  56. ^ «Urteil im Eilverfahren: Alexej Nawalnyj nach Rückkehr in Russland zu Haft verurteilt». FAZ.NET (på tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 18. januar 2021. 
  57. ^ «Flere fredsprisforslag før fristen gikk ut». Aftenposten. 31. januar 2021. 
  58. ^ «Hektisk nomineringsaktivitet før fredsprisfrist». Dagsavisen. 31. januar 2021. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aleksej_Navalnyj&oldid=21491008»