Brukerdiskusjon:Kvääniruija

M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2020 kl. 21:02 (CEST)[svar]

Hei. Takk for at du jobber med å legge inn samiske navn på steder og kommuner. Foreløpig har vi hatt som praksis at vi bare bruker de samiske navnene der det er gjort lokale vedtak om å bruke dem. Hva tenker du om det; er det en naturlig avgrensing? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2020 kl. 21:02 (CEST)[svar]

Hei, Ja det høres vel ganske greit ut for de fleste steder. Jeg synes likevel at vi bør huske at Trondheim (og Bergen og Oslo også) er en storby (etter nordisk standard) og har derfor mye inflytelse utover kun Trøndelag og Sør-Sameland (Åarjelsaepmie). Blant kvener og nordsamer har Trondheim vært en viktig by på grunn av handel. Mange kvener og nordsamer bor også i Trondheim i dag, blant annet på grunn av døveskolen, nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms og studentmiljøet. Det finnes til og med en kvensk organisasjon i Trondheim. I Norge kaller vi Finlands hovedstad for Helsingfors, ikke det lokale Helsinki. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kvääniruija (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, jeg kjenner til mye av det du nevner om Trondheim. Jeg har vært litt involvert. Men tenker du da at dette skal slå begge veier? At de sørsamiske navnene på Tromsø og Kautokeino også skal inn i disse artiklene?

Spørsmålet er om vi kan si det samme om Bergen? Det kan vel ikke være tilstrekkelig å si at «jeg vet det bor samer der», for å ta i bruk samiske stedsnavn i et norskspråklig leksikon. Jeg kjenner samer som bor i Irland og Danmark, men mener at det ikke er tilstrekkelig grunn til å introdusere «Irlánda» ja «Dánmárku» i bokmåls-Wikipedia. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2020 kl. 21:47 (CEST)[svar]

Ja, det ville vært unaturlig å introdusere samiske navn på steder uten slik tilknytning til Saepmie/Sápmi. Bergen har lange tradisjoner med kontakt med samer og kvener pga fiske, så selv om Bergen ligger utenfor det tradisjonelle samiske området synes jeg den forbindelsen burde synliggjøres. Oslo ligger også utenfor det samiske området, men har bestemt seg for å vedta et sørsamisk navn. Jeg vet ikke om sørsamer har hatt et sterkt forhold til byer lenger nord i Norge som Tromsø. Jeg har heller aldri hørt om sørsamiske navn på steder i Nord-Sameland, men hvis det er tilfellet burde vel de synliggjøres mer på en eller annen måte. Hvis ikke navnene kan vises fram på denne måten burde de kanskje komme fram på en annen måte, som for eksempel i seksjonen om bynavn der det også står om det tyske navnet. Kvääniruija (diskusjon) 24. aug. 2020 kl. 22:26 (CEST)[svar]

Tror det er bedre at kvenske og nordsamiske former blir nevnt i seksjonen om bynavn, og at evt. sørsamiske navn for Tromsø og Bodø også havner der. Jeg er enig at det er viktig å dokumentere disse navnene, men allerede i innledningen gir inntrykk av at det er navn som er i vanlig bruk blant lokalbefolkning og/eller en offisiell form fra en stedlig minoritet. Sam Vimes (diskusjon) 26. aug. 2020 kl. 01:13 (CEST)[svar]

Okei, jeg er enig.--Kvääniruija (diskusjon) 26. aug. 2020 kl. 09:07 (CEST)[svar]

Hei! Du har lagt inn Ruovada som navn på Rødøy. Jeg tenker at dette må være genetiv av Ruovat, som brukes om Rana. Navnet Ruovat brukes som nordsamisk navn på Rana kommune f.eks. i Sámi statistihkka 2006. Her finnes også et annet kommunenavn på Rødøy, nemlig Raavta. Det er usikkert om dette navnet er historisk riktig her eller om det bare er overført fra navnet til Rødøy i Kvænangen, som er Rávddá på nordsamisk. Sammenlign tekstene på norsk og nordsamisk:

Eks.1: Sørsameområdet: Kommunene i Nordland fylke fra og med Rana og Rødøy og sørover, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og Engerdal kommune i Hedmark fylke

Eks.1: Lullisámeguovlu: Nordlándda fylkka suohkanat Ruovada ja Raavta rájes lulás, Davvi-Trøndelága ja Lulli-Trøndelága fylkkat ja Engerdal suohkan Hedmárkku fylkkas.

Eks.2: Sørsamisk valgkrets: Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke.

Eks.2: Oarjelsámi válgabiire: Suohkanat Ruovadas ja Raavtas ja lulás Nordlándda fylkkas, Davvi-Trøndelága ja Lulli-Trøndelága fylkkat, Surnadal, Rindal ja Sunndal suohkanat Møre- ja Romsdal fylkkas ja Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset ja Folldal suohkanat Hedemárkku fylkkas. Språkmannen (diskusjon) 17. okt. 2020 kl. 17:08 (CEST)[svar]

Hei! Jeg har også tenkt på dette etter at jeg la det inn. Jeg må innrømme at jeg ikke kan veldig mye samisk, men fikk mistanker om at Ruovada var genitiv av Ruovat da jeg så forslagene til offisielt samisk navn på Rana kommune. Der foreslås genetivformen Ruovda som er mistenkelig likt Ruovada. Det som har forvirret meg litt er vel at den nordsamiske wikipedia-artikkelen bruker Ruovada om Rødøy; [[1]].

Den nordsamiske artikkelen om Rana sier at Raavta er sørsamisk for Rana; [[2]].

Har sett at Raavta har vært brukt om Rana flere andre ganger også f.eks. i NRK Sápmi: [[3]], [[4]].

Om det du sier om Rávdda, jeg har sett Rávdda bli brukt om Rødøy: [[5]].

Så det ser ut som om det ikke bare er jeg som er litt forvirret. Å ta i bruk Raavta er nok mer korrekt enn Ruovada. --Kvääniruija (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 01:32 (CEST)[svar]

Hei! Ser du har lagt inn oversettelser av flere steds- og bynavn til romani. Det jeg dessverre ikke ser, er hvordan det er relevant for den norskspråklige wikien. Nå har jeg veldig begrenset kunnskap om romani selv, men er det noen spesiell grunn til dette?

Jeg ser at det finnes en egen wiki på romanés (rmy.wikipedia.org), og sånn jeg forstår det er norsk/skandoromani å regne som en dialekt av denne – hadde det vært rom for å heller opprette nye sider her?

Jeg vil selvfølgelig ikke tilsidesette romani som et av Norges offisielle minoritetsspråk, men på samme måte som sv.wikipedia.org dekker både svenske og finske byer på svensk, ser jeg det som naturlig at no.wikipedia.org dekker de norskspråklige stedsnavnene -- men selvfølgelig gjerne med interwikilinker til tilsvarende oppføringer på romani.

Dette er forøvrig mye den samme debatten som jeg ser ang. samiske navn litt over, og jeg støtter konklusjonen om at å ha navnet med direkte i innledningen gir inntrykk av at det er i utbredt bruk blant befolkningen. Jeg er også positiv til å heller ta for seg alternative navn i en egen seksjon om bynavn eller tilsvarende -- for det er jo absolutt interessant informasjon. Gnofs (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 14:48 (CEST)[svar]

@Gnolfs: Hei! Jeg mener at stedsnavn på romani i hvert fall i Sør-Norge burde vises fram. Jeg mener dette er annerledes enn diskusjonen om samiske stedsnavn. Diskusjonen om samiske stedsnavn handlet om samiske navn på steder utenfor de samiske områdene. Altså var det snakk om nordsamiske navn på steder utenfor det nordsamiske området, f.eks. i sørsamisk område eller i Sør-Norge. Romani, eller skandoromani, er derimot et språk som tradisjonelt har blitt brukt blant reisende på Østlandet, Trøndelag, deler av Sverige osv. i ca 500 år.

Det er også stor forskjell på (norsk) romani og romanés. De er fjernt beslektet så de har en del liknende ord, men de har helt ulik gramatikk og ortografi. Skandinavisk romani er et pararomani språk, det bruker gramatikk som likner mer på norsk. Stedsnavnene på romani blir ikke brukt på romanés. Romene har nok ikke vært lenge nok i Norge til å utvikle egne stedsnavn (av det jeg vet om). Så det ville vært unaturlig å bruke romani stedsnavn i en romanés artikkel.

Jeg mener disse stedsnavnene burde bli vist fram i norsk wikipedia fordi romani er et anerkjent minoritetsspråk og disse områdene har hatt romanifolk i flere hundre år. Det gir også kunnskap om at romanifolket/taterne har tilknytning til disse områdene. Det viser fram det flerkulturelle Norge og en historie som ofte blir oversett.--Kvääniruija (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 23:32 (CEST)[svar]

Dette er Wikipedia på norsk og det riktige da er å oppgi det norske navnet. Husk også at dette er Wikipedia på norsk ikke Norges Wikipedia slik at romanis status i Norge har ingen betydning for hvilke navn vi bruker på byer og steder i andre land. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. sep. 2021 kl. 16:52 (CEST)[svar]

Ja dette er Wikipedia på norsk, men det betyr ikke at man skal fjerne alle referanser til andre språk og kulturer enn norsk. Hvis et sted har navn på norsk romani, er ikke det også en del av stedets historie? Det er annerledes med samiske navn på for eksempel Oslo. Dette er ikke et tradisjonelt samisk område. Det er derimot det tradisjonelle området skandinaviske romanifolk/tatere har ferdes og bebodd. Det betyr ikke at dette er majoritetskulturen eller majoritetsspråket i dette området. Det viser likevel en del av historien og kulturen på stedet. Eller mener du at stedsnavn på alle andre språk enn norsk skulle vært fjernet fra bokmåls-Wikipedia?--Kvääniruija (diskusjon) 10. sep. 2021 kl. 16:04 (CEST)[svar]

Hei! Jeg er usikker på hvor lurt det er å legge til gamle finske navn fra EKI som om de er fullgode kvenske navn i dag, eksempelvis Havöija som kvensk navn på Havøya. For det første kan dette være navn satt av finske språkforskere som aldri har vært brukt av kvener i Norge. For det andre følger ikke nødvendigvis disse navnene moderne kvensk rettskriving, slik som navnene du finner på kvenskestedsnavn.no. Da er det dumt hvis kvenske navneforskere senere skulle finne belegg for at øya har blitt kalt noe annet på kvensk, og så har kanskje noen allerede tatt i bruk det finske eller uortografiske navnet de fant her. Stedsnavnarbeidet pågår. Det er tidkrevende, men det er viktig å være nøye slik at kvenske navn får riktig skrivemåte. Språkmannen (diskusjon) 30. okt. 2021 kl. 05:02 (CEST)[svar]

Holder på å se på andre kilder nå! Havöija finnes blant annet i Samuli Paulaharjus "Ruijan äärimmäisillä saarilla", som er brukt som kilder for en del navn i Kvensk Stedsnavnsdatabase. Kan ta kontakt for å høre om navnene.--Kvääniruija (diskusjon) 5. nov. 2021 kl. 14:25 (CET)[svar]

Hei. Det er legitimt å legge inn samiske navn i artikler om steder. Men det er ikke naturlig å legge inn samiske stedsnavn i artikler om institusjoner og bygninger som bruker det samme stedsnavnet; verken stasjoner, idrettslag, skoler eller annet. Det er fint om du kan fjerne dette fra stasjonsartiklene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 07:10 (CET)[svar]

Hei! Trodde dette var greit siden jeg hadde sett @Språkmannen: gjøre det for eksempel på Namsskogan stasjon. Men jeg kan fjerne de som ikke har vedtatte navn.--Kvääniruija (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 11:27 (CET)[svar]

Navnet bør være vedtatt av de som eier bygget/anlegget for at vi skal bruke det. Det er en fin grense mellom å synliggjøre samiske språk, og å ta i for mye. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 14:41 (CET)[svar]

Hei. Alle kommuneartiklene våre begynner med {{infoboks norsk kommune}}; der oppgis navnet på kommunen øverst. Men da bare navnet, ikke navn kommune. Se f.eks. Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal, Bergen, Stavanger. Osv

Det skulle ikke være nødvendig å gjøre et unntak og skrive navn kommune på kommuner som har et samisk navn. Jeg foreslår at du og vi beholder den vanlige formen med bare kommunenavnet i nominativ-form, slik denne brukes i artikkelen Tromsø i dag; og at vi dermed fjerner ordet «kommune», «gielda» og «tjïelte» (inkl genitivs-n) fra disse infoboksene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 12:38 (CEST)[svar]

Nesten alle andre kommuner med vedtatte navn på andre språk har navn kommune i infoboks. Trodde det var for å slippe å ha det lange navnet i selve teksten, jfr. Namsos kommune, Porsanger kommune, Hammerfest kommune. Ingen av kommunene du nevner har vedtatte navn på andre språk. Mvh Kvääniruija (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 20:40 (CEST)[svar]

Alle kommuner med vedtatt navn på flere språk, bør ha alle disse navnene i infoboksen. Men ordet «kommune» er ikke nødvendig i infoboksen. Du og norn andre har forsøkt å innføre den formen, men det er ikke nødvendig. I tillegg til noen andre grunner. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 20:51 (CEST)[svar]

Jeg har prøvd å innføre den normen? Jeg har kun fylt inn dette i artiklene om Snåsa, Tjeldsund, Røros, Trondheim og Nordland. Det gjorde jeg fordi jeg så at dette var gjort for andre kommuner med flerspråklige navn. Jeg mener det er nyttig å vise frem både nominativ-formen og genitiv-/genitiv-akkusativ-formen fordi det ikke er intuitivt for folk som ikke har kjennskap til språkene hvordan en genitiv-/genitiv-akkusativ-form ville vært.

Du mener også at navn kun skal skrives i infoboksen om de er vedtatte, likevel har de fleste kommuner kun vedtatt navn i sammensetning med ordet kommune. Porsanger er ikke et vedtatt navn på kommunen, men det er Porsanger kommune. Hamarøy kommune er et unntak der. Hamarøy er vedtatt som sidenavn til Hamarøy kommune. Så ved å kun fylle inn Porsanger i infoboksen vil man teknisk sett fjerne halvparten av vedtatt navn. Hva mener du om det? Kvääniruija (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 22:57 (CEST)[svar]

Lebesby kommune har en annen variant med kommune i teksten. Det er uoversiktlig. Det ser bedre ut med kommune i infoboks.--Kvääniruija (diskusjon) 10. sep. 2022 kl. 23:04 (CEST)[svar]

Jeg synes ikke vi skal innføre noen ny norm for infoboksene som er særegen for de flerspråklige kommunene. Det er mange nok komplikasjoner som det er, og det oppstår misforståelser som denne, og den typen problemer skal leksikonet verken skape eller løse i kortfattede infobokser. Jeg ser du skriver at « Porsanger er ikke et vedtatt navn på kommunen, men det er Porsanger kommune». Det er etter min mening bare halvveis riktig. Ja, det er på den ene siden vedtatt et navn på kommunen. Men det betyr også at et samisk stedsnavn er normert, og det nye navnet må nødvendigvis også finnes normert i en nominativsform, selv om den ikke framgår direkte av de nye forskriftene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. sep. 2022 kl. 09:34 (CEST)[svar]

Hei. Jeg undersøkte Stjørdals sørsamiske navn Skïerde og la inn en presis henvisning til Qvigstad (1893) for dette. Sjïeredaelie finner jeg ikke skriftlig belegg for, men det betyr jo ikke at det ikke finnes. Jeg stusset også over at kommunen skal ha to sørsamiske navn som begge er lånt fra stjørdalsdialekten, men det kan jo ha en naturlig forklaring. Kan du hjelpe meg videre til kildene? Erik F. 11. des. 2023 kl. 10:30 (CET)[svar]

Jeg er rimelig sikker på at Skïerde også er å finne hos Gustav Hasselbrink uten at jeg har det foran meg nå. Sjïeredaelie er brukt av Nord Universitet etter samtaler med personer fra det sørsamiske miljøet. Bygdesamisk historie (tidligere Beavnardahke) på Instagram har brukt bare Sjïere i tillegg til Skïerde om Stjørdal. Sjïere er det samisk ord som betyr "særskilt, spesiell", men om navnet har noe med det å gjøre vet jeg ikke. Det kan være at navnet er lånt fra norsk / norrønt flere ganger, kanskje Skïerde er et gammelt lån, og Sjïeredaelie et nyere lån. Men, skrivemåten til navnet er ikke fastsatt fordi det ikke er gjennomført navnesak. Siden navnet ikke er standardisert har jeg tatt med begge former, det kan endres når navnesak er gjennomført. Kvääniruija (diskusjon) 11. des. 2023 kl. 12:43 (CET)[svar]

Jeg forstår, takk for oppklaringen. Erik F. 14. des. 2023 kl. 13:31 (CET)[svar]