vennlig
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]vennlig (bokmål/riksmål)
- blid og imøtekommende
- Mannen min er alltid vennlig, men jeg føler at innerst inne ønsker han å ta kvelertak på meg.
Andre former
[rediger]- vennleg (nynorsk)
Uttale
[rediger]Avledede termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| vennlig | vennlig | vennlig | vennlige | vennlige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| vennlig | vennligere | vennligst | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]behagelig og imøtekommende overfor andre
|