skule

Se også: Skule

Wikipedia på nynorsk: skule – leksikonoppføring

Wikipedia ⁿⁿ

skule m (nynorsk)

1. undervisningsinstitusjon
2. Bygg hvor det holdes opplæring

   Kor ligger denne skulen?

3. Alle personer på en skole; lærere og elever

   Heile skulen hadde fri.

4. De som følger en bestemt doktrine; en bestemt måte å tenke på; en skoleretning

   Farfar var av den gamle skulen.

   Den Keynesisanske skolen har fremdeles mange disipler.

• skole (bokmål/riksmål/nynorsk)

norrønt skóli, via gammelengelsk scol, fransk eller nedertysk schole, fra nederlandsk scoele; egentlig fra gammelgresk σχολή (skholē).

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein skule	skulen	skular	skulane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

skule (nynorsk)

1. undervise, lære bort

• skole (bokmål/nynorsk)

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å skule, skula	skular	skula	har skula	skul, skule, skula	skulande	skulast	(nynorsk)

• undervise

1. fjerne skallet på noe

Av skul

som verb 1

skule (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. kikke, se på en indirekte, skjult måte, gjerne som uttrykk for sinne, misnøye eller mistenksomhet

   Hun skulte stygt på fyren som hadde presset seg på bussen foran henne.

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å skule, skula	skuler	skulte	har skult	skul, skule, skula	skulande	skulast	(nynorsk)
å skule	skuler	skulte	har skult	skul	skulende	skules	(bokmål/riksmål)

• se, sjå