engel
- Se også: Engel
Norsk
[rediger]
|
Wikipedia på bokmål: engel og Wikipedia på nynorsk: engel – leksikonoppføringer |
Substantiv
[rediger]engel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon beskrevet som Guds tjenere og budbringere, men forekommer også i andre religioner.
- Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.– «Det lyser i stille grender», Jakob Sande
- Der låg han med høy til pute
Etymologi
[rediger]- Fra norrønt engill, fra gammelgresk budbærer (angelos). Se også evangelium.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein engel | engelen | englar | englane | (nynorsk) |
| engel | engelen | engler | englene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]overnaturlig, åndelig vesen; innen kristen, islamsk og parsisk tradisjon Guds tjener og budbringer
Referanser
[rediger]- «engel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «engel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk
[rediger]
|
Wikipedia på dansk: engel – leksikonoppføring |
Substantiv
[rediger]engel c