bånd

Se også: Band og band

bånd m (bokmål), n (riksmål)

1. avlangt stykke materiale i fast form, bøyelig i lengderetning
   1. snøre eller snor brukt til å binde noe fast

      Hunder skal gå i bånd.

   2. stoffremse brukt til å kante eller pynte større stoffstykker
2. (musikk) kort for tverrbånd, tverrliggende opphøyde strukturer av tre eller metall på gripebrettet til strengeinstrumenter

• band (nynorsk)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.