Vitskap i 1850

Vitskapsåret 1850 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1850.

• Rufolf Clausius publiserte ein artikkel om ein mekanisk teori om varme, som for første gong inneheld prinsippa bak den andre lova i termodynamikken
• Hippolyte Fizeau og E. Gounelle målte elektriske snøggleikar
• Léon Foucault viste at lyssnøggleiken i luft er større enn i vatn og at brytingsindekset står i omvendt proporsjon til snøggleiken

• Copleymedaljen: Peter Andreas Hansen, dansk astronom.
• Rumfordmedaljen: François Arago, fransk matematikar, fysikar og astronom.
• Wollastonmedaljen: William Hopkins, britisk matematikar og geolog.

• 1. januar - Oscar Jacobsen, norsk ingeniør, politikar og statsråd (død 1902)
• 9. februar - Hjalmar Schiøtz, norsk lege og Norges første professor innan oftalmologi (død 1927)
• 15. januar - Sofia Kovalevskaja, russisk matematikar (død 1891)
• 18. mai - Oliver Heaviside, britisk matematikar og fysikar (død 1925)
• 6. juni - Karl Ferdinand Braun, tysk fysikar (død 1918).
• 25. august - Charles Richet, fransk fysiolog, nobelprisvinnar i medisin/fysiologi (død 1935)
• 28. mars - Bernt Michael Holmboe, norsk matematikar (fødd 1795)

• 27. mars - Wilhelm Beer, tysk astronom (fødd 1797)
• 28. mars - Bernt Michael Holmboe, norsk matematikar (fødd 1795)
• 10. mai - Louis Joseph Gay-Lussac, fransk kjemikar og fysikar (fødd 1778)