Hal Willner
| Hal Willner | |||
 Willner i 2007 | |||
| Fødd | 6. april 1956 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Philadelphia i Pennsylvania i USA | ||
| Død | 7. april 2020 (64 år) | ||
| Dødsstad | New York City i New York i USA | ||
| Opphav | USA | ||
| Aktiv | 1970-åra til 2020 | ||
| Verka som | Musikkprodusent | ||
Hal Willner (1. januar 1957–6. april 2020) var ein USA-amerikansk musikkprodusent som arbeidde i platestudio, med filmar, fjernsyn og direktesendingar.[1] Han var mest kjend for å setje saman hyllestalbum og hendingar med ulike artistar og innan ulike sjangrar (jazz, klassisk musikk, rock, Tin Pan Alley). Han døydde av COVID-19-viruset.
Produksjonar
[endre | endre wikiteksten]Konseptalbum produsert av Hal Willner
[endre | endre wikiteksten]- Amarcord Nino Rota (1981) - hyllar den italienske komponisten Nino Rota med mellom anna Wynton og Branford Marsalis; Carla Bley; Muhal Richard Abrams; Bill Frisell; Steve Lacy og Jaki Byard og Deborah Harry.[2][3]
- That's The Way I Feel Now: A Tribute to Thelonious Monk (1984) med pop- og jazzmusikarane Steve Lacy, Dr. John, John Zorn, Donald Fagen og Peter Frampton.
- Lost in the Stars: The Music of Kurt Weill (1985) med musikarar som Sting til Charlie Haden
- Stay Awake: Various Interpretations of Music from Vintage Disney Films (1988) med songar frå Walt Disney-filmar og artistar frå Sun Ra to Michael Stipe, Ringo Starr, Yma Sumac og Ken Nordine
- Weird Nightmare: Meditations on Mingus (1992) er ein hyllest til Charles Mingus med artistane Bill Frisell, Vernon Reid, Henry Rollins, Keith Richards, Charlie Watts, Don Byron, Henry Threadgill, Gary Lucas, Bobby Previte, Robert Quine, Leonard Cohen, Diamanda Galás, Chuck D, Francis Thumm, og Elvis Costello
- September Songs: The Music of Kurt Weill (1995) ei utgåve av den tidlegare Weill-hyllesten for ei kanadisk TV-sending med framføringar av artistar som Nick Cave og PJ Harvey, Lou Reed og Charlie Haden.
- Stormy Weather: The Music of Harold Arlen (2003) - med Rufus Wainwright, Debbie Harry, David Johansen, Eric Mingus og Sandra Bernhard
- Leonard Cohen: I'm Your Man (2006) musikk frå Lian Lunson-dokumentaren om Willner sin Leonard Cohen-hyllest kalla Came So Far for Beauty
- Rogue's Gallery: Pirate Ballads, Sea Songs, and Chanteys (2006) - med artistar frå Bono til Van Dyke Parks.
- The Harry Smith Project: Anthology of American Folk Music Revisited (2006).
- Son of Rogues Gallery: Pirate Ballads, Sea Songs & Chanteys (2013)
- AngelHeaded Hipster : The Songs of Marc Bolan & T. Rex (2020) med Kesha, Nick Cave, Joan Jett, Devendra Banhart, Lucinda Williams, Peaches, BORNS, Beth Orton, King Khan, Gaby Moreno, U2 og Elton John, John Cameron Mitchell, Emily Haines, Father John Misty, Perry Farrell, Elysian Fields, Gavin Friday, Nena, Marc Almond, Helga Davis, Todd Rundgren, Jesse Harris, Sean Lennon og Charlotte Kemp Muhl, Victoria Williams og Julian Lennon, David Johanson og Maria McKee.
Konsertar produserte av Hal Willner
[endre | endre wikiteksten]- Greetings from Tim Buckley (Brooklyn 1991)[4]
- Nevermore: Poems & Stories of Edgar Allan Poe (Brooklyn 1995),[5] which led to the album Closed on Account of Rabies (1997), så Hal Willner's Halloween Show: Never Bet the Devil your Head (Los Angeles 2002), så Closed on Account of Rabies: Poems and Tales of Edgar Allan Poe (Los Angeles 2001)[6]
- Tribute to Allen Ginsberg (Los Angeles)
- Marquis de Sade sitt forfattarskap (New York 1998)
- The Harry Smith Project (London 1999, Los Angeles 2001)
- The Doc Pomus Project (New York City 2001)
- Came So Far for Beauty, An Evening of Songs by Leonard Cohen (Brooklyn 2003, Brighton 2004, Sydney 2005, Dublin 2006)[7][8][9]
- Dream Comfort Memory Despair: The Songs of Neil Young (Brooklyn 2004), etterfølgd av Hal Willner's Neil Young Project (Vancouver 2010)[10]
- Perfect Partners: Nino Rota & Federico Fellini (London 2004)
- Shock and Awe: The Songs of Randy Newman (Los Angeles 2004)
- Let's Eat: Feasting on The Firesign Theatre (Los Angeles 2004)[11][12]
- Forest of No Return: Hal Willner Presents Vintage Disney Songbook (London 2007), etterfølgd av Stay Awake: 20th anniversary of the classic recording of Disney songs (Brooklyn 2008)[13]
- Rogue's Gallery (NYC 2007, Dublin 2008, London 2008, Gateshead 2008, Sydney 2010)
- Hal Willner's Bill Withers Project (Brooklyn 2008)
- Begats: Readings of the Work of Burroughs, DeSade & Poe (Brooklyn 2009)[14]
- Gotta Right to Sing the Blues? Music and Readings from A Fine Romance, Jewish Songwriters, American Songs (NYC 2010)[6]
- An Evening with Gavin Friday and Friends (New York, Carnegie Hall, 2009)[15]
- Hal Willner's Freedom Riders Project (Brooklyn 2011)[16]
- Shelebration: The Works of Shel Silverstein (New York 2011)[17]
- Hal Willner’s Amarcord Nino Rota (London, The Barbican, 2013; New York, Lincoln Center, 2018)[18]
- The Bells: A Day Long Celebration of Lou Reed (New York, 30. juli 2016)[19]
- 'Tomorrow Is A Long Time: Songs from Bob Dylan's 1963 Town Hall Concert' (New York Town Hall Thursday, 24. mai 2018)[20]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Hal Willner» frå Wikipedia på engelsk, den 9. april 2022.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ John Leland (8. september 2017). «Hal Willner's Vanishing, Weird New York». New York Times. Henta 14. april 2022.
- ↑ «Hal Wilner». Issue Project Room at the Old American Can Factory. March 2009. Archived from the original on 17. januar 2010.
- ↑ «Nino Rota: Godfather of Italian music». The Guardian (London). Henta 4. mai 2010.
- ↑ [1] Arkivert 7. desember 2008 ved Wayback Machine.
- ↑ «Hal Willner». Evolution Music Partners. Arkivert frå originalen 11. februar 2013. Henta 29. november 2012.
- ↑ 6,0 6,1 «WILLNER PROJECTS - THE OFFICE performing arts + film». Theofficearts.com. Arkivert frå originalen 13. februar 2013. Henta 29. november 2012.
- ↑ ««Came so far for Beauty» – An Evening of Songs by Leonard Cohen Under the Stars, in Brooklyn's Prospect Park, 28. juni 2003. Report by Dick Straub». Leonardcohenfiles.com. 28. juni 2003. Henta 29. november 2012.
- ↑ «Came So Far For Beauty». The Age (Melbourne). 31. januar 2005.
- ↑ ««Came so far for Beauty» in Dublin». Leonardcohenfiles.com. Henta 29. november 2012.
- ↑ «Hal Willner's taking risks with his Neil Young Project». www.straight.com. 10. februar 2010. Henta 10. april 2020.
- ↑ Mirkin, Steven (4. april 2004). «Let's Eat! Feasting on the Firesign Theater». Variety (på engelsk). Henta 11. april 2020.
- ↑ «Audio Plays of the Legendary Firesign Theatre Performed by All-Star Cast Led by UCLA Live Artist in Residence Hal Willner April 1.» (Press release). UCLA Newsroom. 13. januar 2004. Arkivert frå originalen 23. september 2014.
- ↑ Pompeo, Joe (14. mars 2008). «Stay Awake Stays Alive in Brooklyn». The New York Observer. Arkivert frå originalen 26. juli 2008.
- ↑ [2] Arkivert 9. august 2011 ved Wayback Machine.
- ↑ «Hal Willner presents: An Evening with Gavin Friday and Friends – Gavin Friday – Official Site». Gavinfriday.com. 11. september 2009. Henta 29. november 2012.
- ↑ «6/16/2011 - Hal Willner's Freedom Riders Project :: Calendar :: BRIC Arts | Media | Bklyn». Bricartsmedia.org. 16. juni 2011. Arkivert frå originalen 11. september 2011. Henta 29. november 2012.
- ↑ Pareles, Jon (7. august 2011). «'Shelebration!,' Silverstein Tribute at SummerStage - Review». The New York Times.
- ↑ Review: Hal Willner: Nino Rota Amarcord (LJF)[daud lenkje] 26. november 2013 Londonjazznews.com
- ↑ Kory Grow (17. mai 2016). «Lou Reed's 'Last Project,' a Box Set of Remastered CDs, Due This Fall». Rolling Stone. Arkivert frå originalen 16. november 2017. Henta 14. april 2022.
- ↑ Mitch Myers (25. mai 2018). «Bill Murray, Gina Gershon, Steve Buscemi Celebrate Bob Dylan at Birthday Tribute». Variety. Henta 14. mai 2020.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Hal Willner ved The Internet Movie Database (IMDb)