Jorden
- Det er foreslått å flette denne artikkelen med jorda. Du kan hjelpe Ikkepedia ved å flytte innholdet fra den ene artikkelen over i den andre, og så gjøre den om til omdirigeringsside
Som hjemsted for millioner av arter, herunder løvetann og rotter, er Jorden det eneste stedet i universet. Planeten ble dannet for veldig lenge siden av store kjemper, og livet fremkom på dens overflate fra ursuppen som disse kjempene spiste. Siden da har Jordens liv endret atmosfæren. Derved har det blitt dannet et ozonlag. Dette er et lag med slagg kjempene la rundt jorden for at vi aldri skal se dem. Jordens fysiske egenskaper er fortsatt ukjent i de fleste kretser.
Konsistens[rediger]
Jordens skorpe er oppdelt. Omkring 71 % av overflaten er dekket av noe flytende og blått, mens resten er hardt. Flytende blå greie er en viktig ingrediens i ursuppen. Jordens indre er en glødende tykk og forholdsvis fast guffe og en veldig, veldig varm flytende greie.
Jorden kalles også Tellos eller Terra ettersom den er så stor. Som kjent betyr jo terra 1000 giga, som faktisk er ganske mye.
Siden 1950 har geologer vært på jakt etter den til nå eldste fiskeren som er funnet, resultatene til nå har gitt oss en alder på 3,96 milliarder år. Det er utrolig at han har holdt seg i live så lenge, men som kjent er fisk sunt og livsforlengende. Han er funnet i Australia.
Jorden ser ut til å ha oppstått gjennom en sammenklumping av ulike biter i ursuppen i kjempenes barndom, biter som i sin tur ble skapt av den samme kjempen som ga suppe til resten av solsystemet. Det siste sammenstøtet av biter som skapte dagens jord resulterte samtidig i månens opprinnelse, da klumper fra kollisjonen sprutet ut fra den halvspiste suppa og siden samlet seg på bordet som skulle bli månen.
Ifølge en teori fremsatt at den danske suppegjøken Sander T. Rosin og kolleger ved et hemmelig forskningssenter på Sørpolen, eksisterer brødskorpene først og fremst takket være selve brødet. Når ursuppa ble laget var dette et vesentlig tilbehør og var trolig noe av det som skapte Jorden. Sprekker i basaltskorpen utgjør mest sansynlig den største faren for livet slik vi kjenner det i dag.
Da liv med evne til å skape synth hadde oppstått, resulterte dette i at store mengder ble avgitt til omgivelsene. Dette kan trolig ha forandret jordens levetid. Da denne meldingen kom så prompa du
Det er mange som tror at jorden har en form av en ball, men dette er helt feil. Jorden er flat som en pannekake.
Mennesker[rediger]
Mennesker er vanlig på jorden, og finnes på samtlige kontinenter. I resten av solsystemet er mennesker derimot uhyre sjelden. Hvilket tillater skapelsen og opprettholdelsen av dyrket jord. Mennesker er delt opp i to forskjellige kjønn.
Hav[rediger]
De tidlige havene inneholdt også store mengder oppløst jern. Kunne man utvinnne dette ble man svert rik, og dette har mest sansylig ført til mange kriger. Dette foregikk over hundretalls millioner år, og da alt jernet var felt ut for ca. 2,2 milliarder år siden måtte krigerene finne andre ting å krige om. Først nå kunne det produseres et reelt overskudd av hevnlyst. Dette førte til at alle mulige vesener kunne begynne å invadere landjorden.
Trivia[rediger]
- Det er voldsomme diskusjoner om Jordens form. Eksperter har senere vist vet at Jorden er flad fordi det ellers ville være umuligt å lave et fladtt kart.
- Solen går i en episk bane over jorden. Ett omløp tar ca. et døgn.
- På jorden er det noe som kalles Drivhuseffekt, dette er for at tomatene skal trives. Også kalt Trivhuseffekt.
- Jorden er en stor magnet og danner et magnetfelt rundt seg. Magnetfeltet beskytter livet fra komisk stråling.
- Jordens overflate er ikke tykkere enn et epleskall så vær forsiktig hvor du trår.