I dag våknet jeg rett før kl 06…visste ikke helt hvorfor jeg våknet da, men så var det visst mannen min som hadde dunket borti døra når han dro på jobb. Ellers er han jo så stille at jeg sjelden våkner når han drar.
Våknet med dundrende hodepine, etter en litt tung drøm. Denne drømmen trenger jeg ingen drømmetyder til, den sa mer enn nok av hvordan jeg føler det når det gjelder en del ting i livet mitt. Heldigvis var det bare en drøm, men den har kommet av noe…..
Tenker på livet, veien vi går, hvorfor vi tar de avgjørelsene vi tar, konsekvensene det får. Enkelte valg angrer man på, andre er man veldig glad for å ha tatt.
Det som skremmer meg litt er hvor mange det er som føler at de ikke strekker til, at de ikke er gode nok, at det kreves så mye av en for at en skal være bra for andre.. Jeg er en av dem…
Følte de det slik i “gamle” dager også? Ja, jeg tror nok det, men det ble ikke snakket så mye om. Da levde man i sitt nærmiljø og gjorde så godt man kunne for å ha til mat på bordet, jobbet for å tjene penger til familien. Trening var det bare idrettsfolk som gjorde…tilsynelatende. Fikk som regel nok trening med alt tungt arbeid i hverdagen den tiden.
Man slapp å lese om alt og alle på sosiale medier. Da var det nyheter på radio og tv, men ikke om alt og alle, hva de spiste, hvor de er på ferie, hvor bra de tilsynelatende har det. Vi ser så mye av det såkalt perfekte liv. Men hva er et perfekt liv?
Et perfekt liv, vil etter min mening være et liv man lever. Dvs at man hver dag ser at dette er livet! Livet er her og nå, uansett følelser, tanker, gleder, sorger….det er i dag resten av livet begynner. Det er i dag jeg skal ha det bra på tross av. Det er i dag jeg kan ta et valg, et valg om at denne dagen er min, denne dagen skal jeg gjøre god. For meg, for han som bor sammen med meg, for de jeg møter på min vei.
Kanskje jeg skal være mindre opptatt av hva jeg bør, og må gjøre. Hva jeg tror andre tenker, mener og synes….
Hvorfor må jeg gjøre noe i dag feks. når jeg bare har lyst til å ikke gjøre noen ting? Jeg har blitt flinkere til å tillate meg å være litt lat, men når jeg er lat, så tenker jeg på at jeg kan jo gjøre det, også kan jeg gjøre sånn…tankene klarer liksom aldri å være late.
I går på legeundervisningen på ryggskolen sa overlegen at det nok var mange av oss som måtte lære oss å gi litt blaffen. Ikke tenke at hvis ikke vi sier ja, eller hvis ikke vi gjør sånn, så blir det ikke gjort. Hva så da? Hvorfor er det du som alltid må stille opp på dugnad, bake kake, vaske for andre? Fordi at du ikke klarer å si nei, og andre holder seg så lenge i ro at man føler seg tvunget kanskje? Men hvis det ikke blir kake, så kan det hende at andre må ta litt ansvar. Kanskje det kan fordeles litt, settes opp en turnusplan også når det gjelder slike ting.
Litt filosofisk på morran, og nå er det jammen meg snart formiddag uten at jeg har gjort noe fornuftig. Vel, jeg har jo spist frokost. Og fornuftig var det å skrive ned noen tanker på bloggen i dag..kjenner at det hjelper, og løsner litt på følelser og tanker. Er allerede lettere i hodet, og nå kjenner jeg at jeg har det bra. Jeg skal kose meg i dag, jeg skal rusle litt her hjemme, slappe av, støvsuge…få det litt fint. Trenger ikke gjøre så mye, for vi må sjaue ferdig vaskerommet i morra, og da blir det støv og rot igjen. Så bedre å gjøre godt rent etter det.
Så derfor…kosedag i dag! 🙂
#livet #levidag #hverdagen #hverdag #blogg #klem #some #tanker #tankefull #drømme #drøm #mareritt #avgjørelser #valg #konsekvenser
