rotta
Finsk
Substantiv
rotta
Færøsk
Etymologi
Fra oldnordisk rotta.
Udtale
Substantiv
rotta hunkøn
Bøjning
| Bøjning | Ental | Flertal | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| Nominativ | rotta | rottan | rottur | rotturnar |
| Akkusativ | rottu | rottuna | rottur | rotturnar |
| Dativ | rottu | rottuni | rottum | rottunum |
| Genitiv | rottu | rottunnar | rotta | rottanna |
Kilder
rottai Føroysk orðabók
Islandsk
Etymologi
Fra oldnordisk rotta.
Substantiv
rotta hunkøn