Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Volvo 240

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Volvo 240
Også kaltToførr
ProdusentVolvo
Produsert19741993
DesignerJan Wilsgaard
KarosserityperSedan og Stasjonsvogn
Forgjenger(e)Volvo 140
Efterfølger(e)Volvo 700
RelatertVolvo 260
Tekniske data
Lengde4900
Bredde1710
Høyde1340
MotorB230A, B230E, B230F, B230K, B200K, B23E, B20, B21A, B21ET, B21FT, B19A +++
Antall gir
  • 4/5-trinns manuell
  • 3/4-trinns automat
Akselavstand2 640 millimeter
VektCa 1240 - 1500 kg

Volvo 240 er en bilmodell produsert av Volvo i perioden 1974–1993. Den er en videreutvikling av Volvo 140 med elementer basert på konseptbilen Volvo VESC fra 1972. 240 er den mest suksessrike modellen til Volvo og ble produsert i 2 862 413 eksemplarer. Den var også svært populær som statens representasjonsbil i DDR.

Volvo 200 serien kom i seks karosserivarianter.

  • 242: 2-dørs sedan. Gikk ut av produksjon i 1984
  • 244: 4-dørs sedan.
  • 245: 5-dørs stasjonsvogn
  • 262: 2 dørs sedan Bertona Italia
  • 264: 4 dørs sedan Bertona Italia
  • 265: 5 dørs stasjonsvogn Bertona (svært sjelden).

I begynnelsen ble 242/244/245 brukt om de forskjellige variantene, men ble på begynnelsen av 1980-tallet erstattet med fellesbetegnelsen 240. 4-dørs sedanen 244 var den modellen som solgte best med 1 490 102 eksemplarer. Stasjonsvogna 245 ble produsert i 962 264 eksemplarer, mens 242 kom i 245 257 eksemplarer. I dag er det 242-modellen som er mest ettertraktet og definitivt mest sjelden (med unntak av 262 C).[trenger referanse]

I løpet av 1970- og tidlig 1980-tallet gikk 240-modellene gjennom mange utseendemessige forandringer. I 1979 fikk sedanmodellene (242 og 244) helt ny bakende og nye kvadratiske framlykter.

Den største forandringen kom da 1981-modellene ble presentert. Vekk var de store støtfangerne i aluminium. Ny grill, alle utgaver av bilen fikk store rektangulære hovedlys, og stasjonsvognen fikk helt nye baklys. Med 1982-modellene ble baklyktene på sedanoe bredere. Ellers er det kun detaljmessige forandringer som panser, bagasjeluke, blinklys og lignende. Innvendig er det ikke store forandringer, unntatt mellom 1977 og 1978, når interiøret får et mer moderne utseende samt bedre komfort. Tidlig på 1980-tallet blir dashbordet oppgradert med nytt instrumentpanel og noen andre detaljer. De aller fleste hovedkomponentene som motor, gir, for- og bakstilling passer overens i alle modellene. 200-serien (1975-1978) er i all hovedsak identisk med 140-/160-serien.

Den siste bilen ble levert den 7. mai 1993 da Pehr G. Gyllenhammar gav nøklene for en Volvo 245 til Lena Smith fra Kungsbacka under en seremoni i Torslanda. Dermed hadde Volvo bygd og levert 2 862 413 biler av Volvo 240-serien og 117 402 biler av Volvo 260-serien.[1]

200-seriens motorer var enten 4- eller 6-sylindret. Alle bensinmotorene var firesylindret med blokk i støpejern med unntak av B27 og B28. Dieselmotoren var rekkesekser.[trenger referanse]

Bensinmotorer

[rediger | rediger kilde]

E = bosch K-jet mekanisk innsprøytning

A = stromberg/pierburg vakuumforgasser

F = bosch jetronic LH2.2/LH 2.4 innsprøytning

K = solex sicac to-ports forgasser

T = Turbo

  • B17A 90 hk
  • B19A 90 hk
  • B20A 82 hk
  • B200 K \ E \ F
  • B21A 100/106 hk
  • B21E 120 hk
  • B23A 112 hk
  • B23E 136/140 hk
  • B230A 110 hk
  • B230E 131 hk
  • B230F 115 hk
  • B230FX 136 hk
  • B230K 116 hk
  • B21ET (turbo) 155 hk
  • B21FT (turbo) 160 hk
  • B21FT (USA turbo modell) 162 hk
  • B27A 125 hk levert i 260 GL
  • B27E 140/148 hk V6, levert i 260 GLE
  • B28E 155 hk levert i 260 GLE
  • Produsert i samarbeid med Peugeot og Renault

Dieselmotorer

[rediger | rediger kilde]

Alle dieselmotorene var produsert av VAG:

  • D6 (sekssylindret) 84hk. 155Nm Originalt satt denne i Volkswagen LT
  • D24TIC (sekssylindret) 122Hk, motoren satt i Volvo 740, 760, 940, 965 og Volkswagen LT med 94hk
  • D19TD 90hk 1,9L motor satt i Volvo 460. produsert av peugot.
  • D20 68 hk, 5 sylindret satt i Volvo 240. 5 sylindret utgave av D6, levert til noen få markeder, bl.a Italia der avgiften på motorer over 2 liter var betydelig.
  • D24T (sekssylindret) 109 Hk motoren satt i Volvo 740, 760 og 940TD.[2][trenger bedre kilde]

Girkasser

[rediger | rediger kilde]

Manuelle girkasser

[rediger | rediger kilde]

Alle Volvo 240 som ble levert med manuelle girkasser hadde girkasser produsert av Volvo. Girkassene ble produsert med to forskjellige clutch-hus; for diesel eller for bensin.

  • M45: 4 trinns girkasse
  • M46: 4 trinns girkasse med overdrive ble levert fra 1976. Som en M45 med overdrive delen produsert av Laycock de Normanville. Overdrive delen er en J type, med uttak for speedometer og 4 hulls flens for mellomaksel. M46 girkasser med P type overdrive ble levert til 740 Tic og 16V, har ikke speedometer tilkobling og 3 hulls flens for mellomaksel. Utgående aksel av selve girkassen til P type overdrive er tykkere, med flere kilespor (splines) enn J type kassene. Disse kan derfor ikke ombyttes.
  • M47 5 trinns girkasse. Levert fra 1984 Veldig lik M45 med ett 5te gir på baksiden. Ikke like kraftig som M46 girkassene og ble derfor aldri levert til turbobiler.

Automatgirkasser

[rediger | rediger kilde]

Automatgirkassene brukt i Volvo 240 var produsert enten av BorgWarner / AisinWarner eller av ZF.

Trimming og ungdomskultur

[rediger | rediger kilde]

En eldre bil som Volvo 240 er med moderne saltede vinterveier svært utsatt for rust, kanskje spesielt de eldre modellene fram til 1989. Hvis man legger til dårlig vask og vedlikehold, samt manglende rustbehandling i gulv, kanaler, sidene bak bakskjermene og hjulbuer, kan den bli ødelagt i løpet av en vinter. Disse bilene er derimot meget lette å få tak i deler til da det er mange av dem igjen på veiene, og mange ungdommer velger disse bilene på grunn av lett og billig vedlikehold som passer en fersk bilførers lommebok. Det meste passer overens fra alle modellene. Deler som motor og gir fra 740 og 940 modellene passer også i 240 med små modifikasjoner, slik som å bytte mellomaksel i motor for å få drev til fordeler framme da 740 og 940 har fordeler bak på toppen, men dette har ikke 240 plass til. Turbomotorer fra 740/940 er populære å sette i 240 siden motorene er, med svært få unntak, veldig like. Volvo 240 har, ulikt mange andre bilmerker, samme bremsesystem og størrelse på bremsedeler på alle modellene uavhengig av motorytelse. Med ventilerte bremseskiver foran kan det godkjennes effekt opp til 220hk og 280 nm. Volvos motorer er svært holdbare og mange av motorene klarer fint en dobling av effekten uten at noe må byttes. Dette gjør at trimming er en enkel og billig affære. Volvo 240 har i tillegg bakhjulstrekk. En stiv bakaksel gjør at girkassa blir det svake leddet ved trimming.

Sikkerhet

[rediger | rediger kilde]

Basert på risikoen for invaliditet eller død i tilfelle en ulykke, rangerte det svenske forsikringsselskapet Folksam Volvo 240 som følger:

År Klassifikasjon
1991/1992[3] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
1994[4] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
1996[5] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
1999[6] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2001[7] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2003[8] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2005[9] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2007[10] 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2009[11] Middels sikkerhet
2011[12] Middels sikkerhet
2013[13] Middels sikkerhet
2015[14] Middels sikkerhet

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
  • 1974: 240-serien ble presentert høsten 1974 som 1975-årsmodell
  • 1975: Modellprogrammet består av 242, 244 og 245. «L» var introduksjonsversjonen. Den hadde ingen klokke,[klargjør] og motoren var den eldre B20 som var benyttet i 140-serien. DL hadde den nyere B21, bedre interiør og klokke. GL var «luksusmodellen» med blant annet skinnseter, servostyring, B21-motor og turteller.
  • 1976: Samtlige motorer ble utstyrt med EGR-ventil for renere avgasser. «L» får den nye B19-motoren med overliggende kamaksel. Den nye manuelle girkassen med elektrisk overgir kunne fås som ekstrautstyr til visse modeller. I tillegg kom nytt ratt.
  • 1977: Sidemarkeringslys kommer på samtlige modeller. Volvo feiret 50 år dette året, og en jubileumsmodell i sølv metallic med blant annet velourinteriør og spesielle lister ble lansert.
  • 1978: Modellprogrammet ble utvidet med sportsvarianten «GT». Denne hadde 123 hk motor, spesielle striper, frontspolier, interiør og ratt. Innredningen på de vanlige modellene ble også endret. Blant annet forsvant kartlommene og bakspeilene ble svarte i stedet for forkrommede.
  • 1979: Ny front, nytt bagasjelokk og nye baklys. Siste året for «L». Dieselmotorer ble introdusert. Siste året med «GT», der motoren nå var en B23E med 140 hk.
  • 1980: «GL» fikk den nye B23A-motoren og «GLE» fikk B23E. «GT» ble erstattet av GLT og også den fikk B23E-motoren. En ny 4-trinns automatkasse kunne fås som tilvalg til «GLE» og «GLT». Nytt ratt. «GLT» kunne også fås med sekssylindret motor og kunne skilles fra fire-sylindret «GLT» med et gullfarget emblem mot sølvfarget på den firesylindrede utgaven.
  • 1981: Ny front, ny innredning og nytt instrumentpanel. Nye baklys på 245. «Turbo» ble presentert.
  • 1982: En spesialmodell «GLS» ble lansert og ble levert i rød og hvit lakkering. Den hvite så ut som en «GLT» utvendig, men som en vanlig GL innvendig, men med turteller nakkestøtter og svarte seter. Den røde modellen så ut som en «DL» av 1983 års modell. Takluke kunne fås som ekstrautstyr. Ryggelys og tåkelys bytter plass i baklyset på sedanen for enkelte markeder.
  • 1983: Modellbetegnelsen ble endret. 242, 244 och 245 døpes alle om till 240. «GL» fikk en ny 5-trinns girkasse. «L- modellen» ble gjenintrodusert med B21-motor og 4-trinns girkasse som standard, men kunne også fås med B23-motor og elektrisk overgir (M46), eller 3-trinns automatkasse. Alle sedaner fikk nye og bredere baklys.
  • 1984: Todørs sedanen (242) gikk ut av produksjon dette åtet, under 1000 eksemplarer ble produsert. Første året med 245 Turbo. «GLT» og Turbo får ny helsort grill og "snutepanser" fra 264. «GLE» fikk også ny krommet grill og det samme "snutepanser" fra 264. Nyheten "M47-girkassen" (5-trinns manuell) leveres til nå til alle versjoner av 240 unntatt Turbo, som beholdt M46-girkassen. M47 tålte ikke dreiemomentet fra turbomotoren.
  • 1985: Siste året for «L». «GL» fikk samme panser som «GLE», «GLT» og «Turbo» men med halvkrommet grill. Siste året for «Turbo», men den ble dette året bare levert som herregårdsvogn.
  • 1986: Nye motorbetegnelser, «DL» fikk 5-trinns girkasse og B230-motoren. «DL» og «GL» fikk ny grill. I tillegg kom nye nakkestøtter, nye bakspeil, ny bagasjeromslås og bred svart list på sidene. Alle modeller fikk samme sorte dekorlister under vinduene som «GLT».
  • 1987: Den nye motoren (B230K) kom også for «GL». Alle modeller fikk høytsittende bremselys.
  • 1988: Siste året for «DL». Nakkestøtter bak for alle modeller, også herregårdsvognen.
  • 1989: Galvanisert karosseri, katalysator og innsprøytningsmotor på alle modeller.
  • 1990: Ny bagasjeluke på stasjonsvognene som minsker risiko for rustangrep. Kollisjonspute kunne fås som ekstrautstyr.
  • 1991: Siste året for «GLT».
  • 1992: «SE» kom som erstatning for «GLT». Alle modeller fikk sorte dørhåndtak og nye rutelister.
  • 1993: Siste årsmodell. GL fikk forkrommet grill. Høyttalerhullet midt på dashbordet ble fjernet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nyblad, s. 140-141
  2. ^ «VolvoForum - www.volvoforum.no». www.volvoforum.no. Arkivert fra originalen 20. april 2017. Besøkt 13. mars 2017. 
  3. ^ «Car model safety ratings 1991-92». www.carsafetyresults.com. Folksam. Besøkt 22. april 2022. 
  4. ^ «How safe is your car? 1994». www.carsafetyresults.com. Folksam. Besøkt 22. april 2022. 
  5. ^ «How safe is your car? 1996». www.carsafetyresults.com. Folksam. Besøkt 22. april 2022. 
  6. ^ «Bilmodell sortering (på svensk)». Arkivert fra originalen 8. mars 2001. Besøkt 8. mai 2016. 
  7. ^ «Hur säker är bilen? 2001 Juli 2001 (på svensk)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. august 2003. Besøkt 8. mai 2016. 
  8. ^ Hur säker är bilen? 2003 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Marts 2003 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  9. ^ Hur säker är bilen? 2005 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. April 2005 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  10. ^ Hur säker är bilen? 2007 Arkivert 3. februar 2015 hos Wayback Machine. November 2007 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  11. ^ «Hur säker är bilen? 2009 Maj 2009 (på svensk)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015. Besøkt 6. juli 2017. 
  12. ^ Hur säker är bilen? 2011 Arkivert 14. august 2014 hos Wayback Machine. Maj 2011 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  13. ^ «Hur säker är bilen? 2013 September 2013 (på svensk)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2014. Besøkt 6. juli 2017. 
  14. ^ Hur säker är bilen? 2015 Arkivert 18. desember 2015 hos Wayback Machine. September 2015 (hentet 18. september 2015, på svensk)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Fredrik Nyblad; Volvo 240/260 - Från Svenssonbil till statslimousine Trafik-Nostalgiska Förlaget 2020 ISBN 978-91-88605-44-3
  • Wietze de Vries; Volvo 240 and 260: model change in chronological order Tryck Holmbergs, Malmö 2017 ISBN 978-91-637-8141-4
Autoritetsdata