rødhodeand

Rødhodeand er ei forholdsvis stor dykkand, betydelig større enn kvinand. Den har en kroppslengde på 53 til 57 centimeter og et vingespenn på 85 til 90 centimeter. Hodet er stort og rundt, og nebbet langt og kraftig.

Hannen er svært karakteristisk med oransjebrunt hode og langt, rødt nebb. Halsen, brystet og bakparten er svart og i tydelig kontrast til de gråhvite kroppssidene. Ryggen og fremre del av vingene er brun.

Hunnen har en lys gråbrun farge, men isse, nakke og rygg er noe mørkere enn resten av kroppen. Kinn og strupe er skittenhvit. Nebbet er grått, og som hos hannen, langt og kraftig.

I flukt er brede hvite bånd med svart bord på bakre del av vingen karakteristisk.

Rødhodeand er utbredt over store deler av Mellom-Europa og på den Pyreneiske halvøy. Den hekker også over store deler av Øst-Europa. I tillegg hekker den sparsomt i Danmark og i Storbritannia.

I hekkesesongen foretrekker rødhodeanda grunne, næringsrike vann med rik kantvegetasjon, gjerne takrør. Den kan også påtreffes i laguner og saltsjøer. Dette er lokaliteter som i liten grad blir benyttet av andre dykkender i hekkesesongen.

Rødhodeand lever hovedsakelig av ulike vannplanter, men børstemarker, vannlevende insekter, krepsdyr og muslinger inngår også i kosten.

I forbindelse med næringssøk oppfører rødhodeanda seg som en gressand ved at den i stor grad henter maten halvt neddykket.

Fram til 2024 foreligger det omkring 30 observasjoner av rødhodeand i Norge. De aller fleste er fra Sør-Norge, men den er også påtruffet i Trøndelag, Nordland og Finnmark.

Siden rødhodeand er en populær parkfugl kan det i noen tilfeller dreie seg om rømte fugler som blir observert utenfor sine naturlige leveområder.

• ender
• andefamilien
• dyreliv i Europa

• BirdID: Faktaside om rødhodeand