singer-songwriter

I løpet av 1950- og 1960-årene begynte mange unge utøvere, som var inspirert av den nyvunne interessen for de folkelige amerikanske musikktradisjonene, å skrive og framføre sitt eget originalmateriale, gjerne med sine egne arrangementer. Betegnelsen singer-songwriter, som vi første gang kjenner fra 1949, ble nå brukt om musikere innenfor ulike sjangre som folk, country, blues, pop og rock. Også artister som framførte politiske tekster (protestsangere), som Pete Seeger og Woody Guthrie, ble regnet til denne sjangeren. Den amerikanske forfatteren Larry David Smith har betegnet den som en gjeninnføring av middelalderens trubadurtradisjon, hvor rollen som komponist, musiker og sanger ble ivaretatt av samme person.

I nyere tid har utvilsomt USA hatt størst betydning for videreutviklingen av sjangeren singer-songwriter, hvor vi finner en rekke kjente navn som blant annet Bob Dylan, Neil Young, Joni Mitchell, Leonard Cohen, Willie Nelson, Bruce Springsteen og Paul Simon.

Vi finner også i England og Irland mange musikere som betegnes som singer-songwriter, blant andre Eric Clapton, Van Morrison og John Lennon. I tillegg har en rekke artister hentet inspirasjon fra singer-songwriter-tradisjonen for å skape nye og akustisk baserte stilretninger innenfor rocken.

Varianter av singer-songwriter-tradisjonen finner vi også i en rekke øvrige land. Dette gjelder i stor grad Frankrike, hvor sjangeren er svært populær og inneholder kjente artister som Charles Trenet, Georges Brassens, Charles Aznavour samt belgiske Jacques Brel. Et tilsvarende eksempel er den italienske cantautori-tradisjonen.

I tillegg finnes tilsvarende tradisjoner i flere øst-europeiske land, på Den iberiske halvøya, i Latin-Amerika og i Tyskland. I Sverige regnes både Carl Michael Bellman, Evert Taube, Cornelis Vreeswijk, Fred Åkerström og Göran Fristorp som representanter for singer-songwriter-sjangeren.

• vise
• folkemusikk
• folk – musikkform
• musikk