Det er mye som kan sies å «omgi» en ytring, men det er bare enkelte deler av det som er relevant for produksjonen og forståelsen av den. Dermed vil kontekst være det deltakerne i kommunikasjon trekker inn som nødvendig bakgrunnskunnskap for at ytringen skal bli meningsfull i en gitt situasjon. Kontekst er altså ikke gitt én gang for alle, men skapes av deltakerne i fellesskap ut fra deres behov for å skape mening.
Bakgrunnskunnskap er basert på informasjon som er tilgjengelig for deltakerne. I utgangspunktet har vi to kilder til informasjon om omgivelsene våre: sansene og minnet.
De konkrete, fysiske omgivelsene inkluderer alt vi kan se, høre, lukte og kjenne, altså som vi tar inn gjennom sansene.
De mer abstrakte omgivelsene er det som er lagret i minnet, vår bakgrunnskunnskap. Det omfatter kunnskap om samtalen eller teksten så langt, og om tidligere samtaler og erfaringer med samtalepartneren. Denne typen kunnskap er lagret i noe som ofte kalles vår mentale dagbok. Videre omfatter det mer generell kunnskap om samfunnet, ulike kulturelle fellesskap, språk, kommunikative konvensjoner med mer, som er lagret i vår såkalte mentale encyklopedi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.