frivillig organisasjon

Det finnes ikke en juridisk definisjon av hva som regnes som en frivillig organisasjon. I stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken slås det fast at det ikke skal være statens oppgave å definere hva som er en frivillig organisasjon eller bestemme hvordan de frivillige organisasjonene skal organisere seg.

Noen rammer for hva som er en frivillig organisasjon og ikke har det offentlige likevel satt, blant annet gjennom frivillighetsregisterloven. Frivillighetsregisteret ble opprettet i 2009, som ett av registrene i Brønnøysundregistrene. Frivillighetsregisterloven definerer frivillig virksomhet som aktiviteter som ikke er fortjenestebaserte, ikke er organisert av det offentlige og ikke er basert på samvirkeprinsipper.

Det er valgfritt for frivillige organisasjoner om de vil registrere seg i Frivillighetsregisteret eller ikke, men ofte stilles det krav om at organisasjonen er registrert for å få tilgang til offentlige støtteordninger og andre goder. For eksempel stilles det krav om registrering i Frivillighetsregisteret for å kunne delta i Grasrotandelen i regi av Norsk Tipping eller for å søke om momskompensasjon.

Fordi de frivillige organisasjonene definerer seg selv, kan en frivillig organisasjon ta mange former. Innenfor frivillige organisasjoner regnes lag, foreninger og forbund, men også nettverk og paraplyorganisasjoner; det vil si organisasjoner som har andre organisasjoner som medlemmer. Også stiftelser og ideelle aksjeselskap regnes som frivillige organisasjoner og inkluderes i Frivillighetsregisteret dersom de ikke deler ut midler eller bare deler ut midler til frivillige organisasjoner.

Selv om de frivillige organisasjonene ikke er opprettet av det offentlige, mottar mange organisasjoner økonomisk støtte fra det offentlige. I tillegg finansieres organisasjonene av medlemskontingent, gaver, donasjoner og midler innsamlet gjennom frivillig innsats. Andelen av organisasjonenes inntekter som kommer fra det offentlige har økt over tid.

Omfanget av frivillige organisasjoner i Norge er stort, og ofte rangeres Norge på topp i statistikker som sammenligner frivillig sektor på tvers av land. Det anslås at omfanget av lokale frivillige organisasjoner ligger på rundt 100 000. Det er mer enn 70 000 frivillige organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret.

Det er flest frivillige organisasjoner innenfor fritidsfeltet, der idrettsorganisasjonene dominerer. Det antas at en fjerdedel av alle nordmenn er medlemmer i et idrettslag. Ut over idrettsfeltet, driver de frivillige organisasjonene med et vidt spekter av aktiviteter. Det er snakk om organisasjoner for kultur og rekreasjon, tros- og livssynsorganisasjoner, sosiale- og humanitære organisasjoner, natur- og miljøvernorganisasjoner, nærmiljøforeninger og barne- og ungdomsorganisasjoner. Også politiske partier, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner regnes som frivillige organisasjoner.

Aktivitetsnivået i de frivillige organisasjonene i Norge er høyt. 78 prosent av den norske befolkning er medlemmer av minst én frivillig organisasjon og 48 prosent er medlem av minst to organisasjoner. Totalt er det om lag 9,4 millioner medlemskap i Norge, noe som betyr at den gjennomsnittlige nordmann er medlem av 1,9 organisasjoner. Det har imidlertid vært en langsiktig utviklingstrend mot færre medlemskap i frivillige organisasjoner.

Over 60 prosent av befolkingen oppgir at de har bidratt med frivillig arbeid for en organisasjon det siste året. Arbeidsinnsatsen som legges ned i frivillig arbeid blir i Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner anslått til 142 000 årsverk. Verdien av denne arbeidsinnsatsen tilsvarer 78 milliarder kroner.

Tradisjonelt var de fleste frivillige organisasjonene i Norge organisert ut fra et demokratisk-hierarkisk prinsipp, på samme måte som de politiske partiene. Det vil si at organisasjonene har lokallag, fylkes/regionslag og nasjonale organisasjoner, og der enheter på lavere nivå sender delegater til høyere nivå. Denne måten å organisere seg på har imidlertid svekket seg over tid. Det er vanligere nå enn det var tidligere å ha lokale organisasjoner som bare eksisterer lokalt, og nasjonale organisasjoner som ikke har lokale og regionale lag.

• organisasjon
• frivillighetsregisterloven
• Frivillighet Norge
• Frivillighetsregisteret

• Stortingsmeldingen om den statlige frivillighetspolitikken
• Frivillighetsregisterloven
• Grasrotandelen Norsk Tipping
• Organisasjonslandskap i endring 2009–2019
• SSB: Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner