etnisk diskriminering

Etnisk diskriminering, urettmessig forskjellsbehandling på grunnlag av etnisk bakgrunn.

Etnisk diskriminering er forbudt i Norge. Likestillings- og diskrimineringsloven gir et generelt forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, og presiserer at «etnisitet» blant annet omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet omfatter både direkte og indirekte diskriminering, samt trakassering. Loven pålegger både offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner og arbeidsgivere å arbeide aktivt for å hindre etnisk diskriminering. Loven gjelder på alle samfunnsområder. Brudd på diskrimineringslovverket kan bringes inn for de ordinære domstolene, men klagesaker kan også behandles av diskrimineringsnemnda.

Straffeloven inneholder forbud mot hatefulle og diskriminerende ytringer (§ 185) og mot diskriminering i servicevirksomhet (§ 186). I tillegg inneholder husleieloven § 1–8 et forbud mot å legge vekt på etnisitet, religion og livssyn ved utleie av husrom.

Norges nasjonale lovgivning om etnisk diskriminering har i stor grad blitt påvirket av de internasjonale reglene. Internasjonalt har FNs rasediskrimineringskonvensjon (International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination, ICERD) fra 1965 vært særlig viktig. Norge sluttet seg til denne konvensjonen i 1970, og straffelovens bestemmelser er et resultat av at man da gikk gjennom norsk lovgivning for å sikre at den var i samsvar med konvensjonens krav. Rasediskrimineringskonvensjonen ble gjort til del av norsk rett i 2005. Innenfor EU er diskriminering på grunn av rase og etnisk opprinnelse forbudt gjennom direktiv 2000/43/EF. Selv om dette direktivet rettslig sett ikke er del av EØS-avtalen, har Norge forpliktet seg politisk til å forsøke å sikre at norsk lovgivning gir minst like god beskyttelse.

Det er Barne- og likestillingsdepartementet som har samordningsansvaret for regjeringens arbeid mot etnisk diskriminering. I april 2018 ba Stortinget regjeringen utarbeide en nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har en pådriverrolle i arbeid for å hindre etnisk diskriminering. Dette gjøres på ulike måter, blant annet gjennom kunnskapsutvikling, opplysningsvirksomhet og rettspolitisk arbeid. Ombudet kan også gi veiledning i enkeltsaker om etnisk diskriminering, og fører tilsyn med gjennomføringen av FNs rasediskrimineringskonvensjon i Norge.