duer

Duer er nokså kompakte fugler med relativt kort, men kraftig nebb og solide bein. Hodet er ofte lite sett i sammenheng med resten av fuglen. Duer har kompakt fjærdrakt med korte kroppsfjær med kraftige skaft og løse strukturer innerst mot kroppen som gir fjærene et dunaktig uttrykk. Fargetegninger varierer mye mellom ulike arter.

På mange stillehavsøyer finnes arter med et praktfullt utseende. Sørøst-Asia, Australia og øyene i Stillehavet har størst artsrikdom. Enkelte arter opptrer i flokker av til dels store dimensjoner. På den måten gjorde den utdødde vandreduen seg bemerket. En del arter mangler gumpkjertel, som produserer et voksaktig sekret som blandt annet gjør fjærene vannavstøtende og holder fjærene i god stand. Gumpkjertelen produserer også antimikrobiske substanser. Noen slekter innen duefamilien har redusert galleblære, mens andre slekter mangler den helt.

Duer produserer, i likhet med flamingoer og keiserpingvinen, kromelk. Det er en ostelignende masse rik på kalorier og fett. Kromelken brukes som næring til ungene i den tidligste perioden i reiret. Den er også viktig for utvikling av et sterkt immunforsvar hos ungene. Produksjonen av kromelk styres av prolaktin, altså det samme hormonet som styrer melkeproduksjon hos pattedyr (inkludert oss mennesker). Duer kan også suge opp vann, noe svært få fugler kan. De andre fuglene har stort sett vann i nebbet før de legger hodet bakover og lar vannet renne ned.

Kjønnene er omtrent like i størrelse. Størrelsen varierer derimot mye mellom ulike arter. De fleste artene har en vekt på mellom 200 gram til 400 gram. Spurveduen kan ha en vekt på 22,5 gram for voksne fugler, mens påfuglkrondue kan veie opptil 2380 gram. I Norge er det ringduen som er størst av duene.

Duer er ofte gode flyvere. Duer er av fuglene med størst relativ brystmuskelmasse, noe som sammen med lange og brede vinger gjær at de kan fly både raskt og langt.

I Norge finner vi duer stort sett over hele landet utenom enkelte steder i Finnmark og på høyfjellet. Ringduen finner man i hele landet i kulturlandskap og skoglandskap utenom enkelte steder helt nord i landet. Skogdue trives i kulturlandskap omgitt av gammel løvskog, men opptrer kun sjeldent nord for Trøndelag. Tyrkerdue holder til i tettbebyggelse nært folk, og forekommer også sparsomt helt nord i landet. Bydue holder til i tettbebyggelse rundt om i landet, utenom deler av Finnmark.

I verden fins ulike duearter spredt over det meste av jordas landoverflate. Unntakene er Antarktis, høy-Arktis og enkelte deler av Sahara-ørkenen.

Noen av dueartene er trekkfugler, mens andre arter er standfugler. Blandt standfuglene finner vi eksempelvis artene som kun holder til på en eller noen få øyer. Alle de norske duene utenom bydue er derimot trekkfugler.

Birdlife Norge estimerte i 2015 bestanden av de norske dueartene målt i antall par.

Næringskilden til de ulike artene innen duer varierer. Noen lever fovedsakelig av frø og planterester, mens andre lever av frukt og bær. Artene i Norge lever hovedsakelig av frø og plantrester, i tillegg til matrester for eksempelvis bydue.

Duer bygger varierende reir. Noen arter bygger enkle kvistreir oppe i trær, mens andre arter legger reiret på bakken. De fleste artene legger ett til to egg, hovedsakelig to. Eggene er oftest hvite, og ruges frem av begge kjønn. Ungene blir i reiret i omlag fem uker.

Duen har hatt og har flere symbolske betydninger.

Duen ble tidlig brukt som offerdyr og som symbol for fruktbarhets- og kjærlighetsgudinner, for eksempel Afrodite. Hebreerne så duen som et bilde på Guds kjærlighet. Denne symbolikken ble kombinert i kristendommen med duen som åpenbaringsform for Den hellige ånd.

Duen som symbol på fred, fredsdue, har opphav i fortellingen om Noa i Første Mosebok. Etter syndfloda sendte Noa en due for å se om jorda var tørr og om det igjen var blitt fred i naturen. Da dua kom tilbake for andre gang hadde den med et oljeblad fra oliventreet. En due med en olivengren i nebbet er et vanlig fredssymbol.

I overført betydning betegner due en politiker som i forholdet til andre stater og lignende representerer en moderat og forhandlingsvennlig linje, til forskjell fra en hauk.

• duefugler
• fugler