Forfatteren Sigrid Undsets begravelse i det katolske St. Torfinns-kapellet i Hamar, 15. juni 1949
Begravelse på statens bekostning er i Norge en æresbevisning som tildeles av regjeringen. Fram til juni 2024 var ordningen skjønnsbasert. Da ble ordningen endret til å omfatte medlemmer av den nære kongefamilien som aktivt har representert Kongehuset, sittende medlemmer av regjeringen og tidligere statsministre, og sittende eller tidligere høyesterettsjustitiarier.
I alt er om lag 100 personer begravet på statens bekostning siden ordningen ble opprettet i 1881.
Fram til 2024 har æresbevisningen har blitt tildelt fremtredende politikere, embetspersoner, soldater og kunstnere, og fremragende idrettsutøvere. Ved dødsfall i Det norske kongehuset gjennomføres ikke begravelse på statens bekostning, men statsbegravelse.
Den første som fikk begravelse på statens bekostning var eidsvollsmannen og senere kontreadmiral Thomas Konow i 1881. Det samme fikk tidligere statsminister Johan Sverdrup i 1892. Også senere statsministre – men ikke alle – er blitt begravet på statens bekostning.
Æresbevisningen har også blitt tildelt en rekke kulturpersonligheter, blant andre:
Av vitenskapsfolk kan nevnes blant andre Gerhard Armauer Hansen (1912), Ernst Sars (1917), Fridtjof Nansen (1930), Helge Ingstad (2001), Thor Heyerdahl (2002) og Arne Næss (2009).
Totalt er det til nå bare ni kvinner som har fått begravelse på statens bekostning:
I tre tilfeller har familien til avdøde takket nei til en slik æresbegravelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.