Tvedestrand

Berggrunnen i hele kommunen består av grunnfjell og hører til det såkalte Bamblefeltet. Det består for det meste av ulike typer gneis som gir et småknauset og sterkt kupert landskap med skogkledde åser. Dette når bare helt i vest og nord over 200 meter over havet; høyest er Ansmyrheia (262 meter over havet) i nordvest.

Det er skjærgård langs hele kysten i Tvedestrand. Øyene har – som gneisen i berggrunnen – en tydelig strøkretning sørvest-nordøst. Denne strøkretningen går igjen i kysten innenfor og i store deler av landskapet i innlandet.

Kaldeste måned er februar med normal på 0,7 °C, og varmeste måned er juli med normal på 17,0 °C. Mest nedbør er det i oktober, med normal på 130,3 millimeter, og minst er det i april, med normal på 51,7 millimeter. Målingene er gjort ved Lyngør fyr målestasjon.

I forbindelse med de store endringene i skipsfarten og den tradisjonelle trelasteksporten fra sist på 1800-tallet gikk folketallet i Tvedestrand (med nåværende grenser) betydelig tilbake. Det ble fra 1890 til slutten av andre verdenskrig redusert med 33 prosent. Dette rammet ikke minst tettstedene Tvedestrand og Lyngør, som i denne perioden fikk sin befolkning redusert med henholdsvis 39 og 51 prosent.

Nedgangen fortsatte etter andre verdenskrig, men da i en atskillig mindre takt. Fra 1946 til den nådde sitt laveste nivå i 1973 (5479 innbyggere), gikk folkemengden ned med ytterligere rundt 10 prosent. Siden har folketallet – med noen mindre unntak – vært i vekst. I tiårsperioden 2010–2020 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Administrasjonssenteret Tvedestrand ligger i en trang gryte innerst i Tvedestrandfjorden. Fra kaiene fører to gater opp til forretningsstrøket og den lille innsjøen Tjenna (Fjæretjenn) med Tvedestrand badepark.

Den spredt bosatte befolkningen er jevnt fordelt, men har visse konsentrasjoner til områdene langs E18, som går gjennom indre del av kommunen (Fiane/Holt i sørvest, Tveite/Myklebust like nord for Tvedestrand tettsted og Songe i nordøst). Relativt tett bosetting er det også rundt Nesgrenda med Nes Jernverk i nord og langs kysten (blant annet Dypvåg og Gjeving). Øyene Borøya og Sandøya (med henholdsvis bro- og båtforbindelse), begge øst for Oksefjordens munning, har noe bosetting. Øyene ellers har derimot liten bosetting, for eksempel bodde det i Lyngør med de omliggende øyene i alt 74 personer i 2019 mot 559 i tettstedet Lyngør i 1890.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Tvedestrand. Tettstedene er til sammen 2,6 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Tvedestrand ble utskipningssted for Nes Jernværk i 1740-årene og ladested i 1836. Tremassefabrikkene på Fostvedt, Gjeving og Songe spilte en betydelig rolle for Tvedestrand på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet. Fortsatt er det atskillig eksport over havnen som har 200 meter offentlig kai.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel samt hotell- og restaurantdrift viktigste næring, målt i sysselsetting, med 16 prosent av kommunens arbeidsplasser (2019). industrien hadde dette året 12 prosent, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien domineres av verkstedindustrien med 70 prosent av industriens sysselsatte (2019), særlig produksjon av metallvarer, dessuten maskinindustri. Viktigste industribransje ellers er trelast-/trevare- og møbelindustri, med i alt 19 prosent av de sysselsatte i industrien.

Jordbruket er særlig basert på et allsidig husdyrhold med storfe, svin og sau, og det drives noe hagebruk, blant annet bærdyrking. Det ble i 2019 avvirket 25 600 kubikkmeter tømmer for salg.

Tvedestrand har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Fosstveit (i drift fra 2008), med en årlig produksjon på 6,77 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Av de bosatte yrkesaktive i Tvedestrand har 49 prosent arbeid utenfor kommunen (2019) hvorav 19 prosent i Arendal, åtte prosent i Risør, i alt fem prosent i de indre bygdene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Froland og tre prosent i så vel Kristiansand som i Lillesand/Grimstad.

I kommunesenteret utgis Tvedestrandsposten tre ganger ukentlig. Den ble grunnlagt i 1872 av forfatteren Arne Garborg.

E18 går gjennom Tvedestrand og passerer to kilometer nordvest for kommunesenteret. Herfra går to kystveier, henholdsvis fylkesvei 410 til Arendal og fylkesvei 411 til Risør. Ved Fianesvingen på E18 vest for kommunesenteret fører fylkesvei 415 nordvestover til Vegårshei og Åmli.

Det er båtforbindelser til Lyngør og Sandøya. Tvedestrand har hyppig ekspressbussforbindelse med Kristiansand og Oslo langs E18; nærmeste stasjon på Sørlandsbanen er Vegårshei, 24 kilometer nord for bysenteret.

På Gjeving nær grensen til Risør ligger Risøy Folkehøyskole. Kommunen har tre avdelinger av den fylkeskommunale Tvedestrand og Åmli videregående skole, på henholdsvis Lyngmyr, Fiane og Holt.

Tvedestrand hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Vegårshei og Åmli.

Tvedestrand kommune tilsvarer de tre soknene Dypvåg, Holt og Tvedestrand i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tvedestrand til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Tvedestrand hadde vært et lite strandsted med noe industri da det i 1738 ble utskipningshavn for Næs Jernværk. Det ble ladested i 1836 og bykommune året etter. Tvedestrand mistet sin bystatus ved sammenslåingen i 1960, men har etter kommunalt vedtak i 1997 fått tilbake bystatusen.

Tvedestrand er et av de mest søkte turistdistrikter på Sørlandet med en praktfull skjærgård; flere hoteller, campingplasser, pensjonater og mange hytter. Lyngør fyrstasjon er åpnet som besøksfyr.

Dypvåg kirke er en steinkirke fra middelalderen, omkring 1760 ble den utvidet til korskirke; tilbygget av tre har enestående rokokkoutsmykning utført av Ole Nielsen Weierholt, restaurert av Finn Kraft i 1920-årene. Næs Jernverksmuseum ligger vest for tettstedet. Tvedestrand har «bokbystatus» fra 2003 med en rekke antikvariske bokutsalg. Lyngør, som ligger på flere øyer, har meget godt bevart eldre bebyggelse, og ble i 1991 kåret til Europas best bevarte tettsted av Europakommisjonen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en oppflygende sølv terne mot en blå bakgrunn; symboliserer kyst og fugleliv.

Navnet. Første ledd kommer av gårdsnavnet Tveite; Tvedestrand var opprinnelig strand under gården, av norrønt þveit, ‘mindre jordstykke’.

• Agder
• Norges geografi
• Tvedestrand – tettsted

• Tvedestrand kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Tvedestrand
• Miljødirektoratets naturbase: Tvedestrand

• Svensen, Sven (1940): Holt: en bygdebok
• Svensen, Sven (1935): Tvedestrand: bidrag til stedets historie