Per Bronken

Bronken ga ut diktsamlingene Kom drikk også mitt blod (1955), Dikt før daggry (1956), Naken som de andre (1958), Dypest på bunnen av havet (1960), Skibbrudd på kysten av Bøhmen (1979) og Knapt tilmålt tid (1987). Et utvalg av diktene hans, Kranser av blod, kom i 1979, og romanen Avbrutt karneval kom i 1961. I boka Aldri vi deg glemme vil ...(1996) trekker han uortodokse slutninger om vårt forhold til døden og hverandre.

I 1957 debuterte han som skuespiller på Riksteatret, som Jim i Glassmenasjeriet av Tennessee Williams. Ved dette teatret spilte han også Marchbanks i George Bernard Shaws Candida.

Han var tilknyttet Riksteatret fra 1957 til 1960, og fra 1967 til 1969 jobbet han ved Nationaltheatret, der han blant annet var instruktør for Henrik Ibsen-stykkene Catilina og Fruen fra havet.

I tillegg hadde han oppdrag som iscenesetter for Den Norske Opera, og han skrev balletter sammen med Arne Nordheim. I 1994 satte han opp Halldór Laxness' stykke Fagre kvinner og frekke menn med den frie gruppen Intimteatret i Oslo.

I perioden 1961-1967 og fra 1969 var Bronken ved Fjernsynsteatret. For TV laget han store oppsetninger av klassiske og moderne dramaer, blant annet Antigone av Sofokles, Fedra av Jean Racine, Nederlaget av Nordahl Grieg, John Gabriel Borkman og Fruen fra havet, begge av Ibsen, Kong Lear av William Shakespeare samt seriene Benoni og Rosa, basert på Knut Hamsuns romaner, og Jenny, basert på romanen til Sigrid Undset.

• Per Bronken i Norsk biografisk leksikon
• norsk teaterhistorie
• norsk film
• opera
• poesi