Pål Skjønberg var en norsk skuespiller og instruktør.
Han var ansatt ved Det Norske Teatret fra 1945 til han gikk av med pensjon i 1989. Skjønberg fant tidlig frem til en moderne form, og markerte seg særlig som en poetisk fortolker av roller som Jan i Bleikeplassen av Tarjei Vesaas, Pål Løynum i Christophorus av Tore Ørjasæter og dikteren i August Strindbergs Eit draumspel. Han satte også sitt preg på teaterets oppsetninger av absurd dramatikk, i Harold Pinters skuespill og i tittelrollen i Eugène Ionescos Kongen døyr.
I Det Norske Teatrets Henrik Ibsen-oppførelser spilte han en rekke roller, blant annet som Doktor Rank i Et dukkehjem (1966), Gregers Werle i Vildanden og Johannes Rosmer i Rosmersholm (begge 1968), og assessor Brack i Hedda Gabler (1971).
Skjønberg debuterte som sceneinstruktør 1962, og han løste regioppgaver som Vesaas' Bleikeplassen, Olav Duuns Medmenneske og Cora Sandels Kranes Konditori. Han medvirket også i en rekke norske filmer.
Pål Skjønberg var sønn av skuespillerne Eugen og Henny Skjønberg, og bror til Espen Skjønberg. Han var gift med skuespilleren Elisabeth Bang og far til Hennika Skjønberg, også skuespiller.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.