Skånland (tidligere kommune)

Berggrunnen hører til den kaledonske fjellkjeden (se kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av omdannede, sedimentære bergarter. De lavereliggende partiene i vest består av marmor og dolomitt, bergarter som forvitrer lett og gir godt jordsmonn. Øst for dette dominerer hardere bergarter som glimmerskifer og glimmergneis. Her finner en et sterkt iserodert, til dels svært berglendt landskap med fjell opptil 1306 moh. (Skittendalstinden) like nord for grensen til Evenes.

Skånland har en kystfuruskog som er blant de best bevarte nord for Saltfjellet.

Største tettsted ved sammenslåingen var Evenskjer. Dette var sete for kommunens administrasjon, og er også administrasjonssenter for nye Tjeldsund kommune. Et mindre tettsted er Grov, sentrum i den tidligere Astafjord kommune, ved Grovfjorden i nordøst.

Etter andre verdenskrig har folketallet i Skånland stort sett vist tilbakegang; unntaket er 1970- og første del av 1980-tallet og perioden etter 2009. Lavest lå folketallet i 2009 (2841 innbyggere) med en 23 prosent lavere befolkning enn i 1946 (etter dagens grenser). Etter 2009 viste imidlertid folketallet igjen vekst.

Jord- og skogressursene i Skånland utgjør grunnlaget for det betydelige landbruket, med husdyrhold som viktigste driftsform. Det er ellers noe potet- og grønnsakdyrking. Skogsdriften er i fylkesmålestokk betydelig. Fiske spiller en klart mindre rolle i Skånland enn i Sør-Troms ellers. Det drives ellers noe fiskeoppdrett.

Klart viktigste industribransje er verkstedindustrien; i denne sammenheng merkes særlig bygging og reparasjon av fiskebåter i Grov. For øvrig finnes noe trelast-/trevareindustri og næringsmiddlelindustri. Turisttrafikken er betydelig.

Skånland har et relativt stort samisk innslag i befolkningen, og det er aktive miljøer basert på samisk språk og kultur.

Handelsstedet på Evenskjærene grodde fram fra slutten av 1860-årene, og stedet ble snart det økonomiske senteret for distriktet. Den sentrale beliggenheten ved Tjeldsundet medførte at Evenskjer tidlig fikk fast anløp av kystruteskip. Likevel hadde det gamle handelsstedet allerede like etter 1900 utspilt sin rolle, og etter første verdenskrig vokste det fram en tettbebyggelse noe opp fra havnen, i området rundt Skånland kirke, i dagens tettsted.

Skånland har kraftverkmuseum i Helleren kraftverk. På gården Søndre Steinsland er et tradisjonelt klyngetun der tre av bygningene inngår i et museumsanlegg som drives i regi av Sør-Troms museum.

Kommunevåpenet viste en svart navar mot en gull bakgrunn. Dette bygger på båtbyggertradisjonen i området som sannsynligvis strekker seg helt tilbake til vikingtiden da Sigurd Slembe lot bygge sine båter på Helleren i Grovfjord.

Navnet. Første ledd kan være norrønt skán, 'skorpe', her brukt om hardt, skarpt jordsmonn. Sisteleddet land sikter her til 'flatt lende ved vann'.

• Norges geografi
• Tjeldsund

• Hansen, Lars Ivar: Astafjord bygdebok, Historie, 2000-2003, 2 b., isbn 82-995411-0-7
• Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok, b. 1: Gårdshistorie for Skånland herred, 1956
• Meyer, Tore: Astafjord bygdebok, Nøkkelbind, 1992, 4 b., isbn 82-91257-00-0

• Skånland kommune