Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har høy kompetanse på konservering av alle typer materiale, og på digitalisering av materiale for å sikre det for ettertiden. NB arbeider for å gjøre samlingene tilgjengelige for publikum gjennom digitaliseringsprosjekt, der både aviser, bilder eller eldre kringkastingsopptak gjøres tilgjengelige på nettet.

Nasjonalbibliotekets nettsider gir tilgang til digitale utgaver av bøker utgitt i Norge. Tjenesten ble lansert i 2009 under navnet Bokhylla.no.

Nasjonal litterær tekstdatabase gir tilgang til eldre norsk skjønnlitteratur og sakprosa i fulltekst, det meste fra før 1900. Nasjonalbiblioteket har også ansvaret for nasjonalbibliografien, og har i tillegg utarbeidet en rekke spesialbibliografier, de fleste nå tilgjengelige som søkbare databaser. Nasjonalbibliotekets katalog er søkbar via søketjenesten Oria.no.

Ved Nasjonalbiblioteket i Oslo finnes en rekke spesialsamlinger, blant annet Bjørnson- og Ibsensamlingene, Norsk musikksamling, Teaterhistorisk samling, Håndskriftsamlingen, Billedsamlingen, Krigstrykksamlingen, Plakatsamlingen og Paleotypsamlingen (bøker trykt før 1501). Norsk-amerikansk samling består av materiale vedrørende emigrasjonen fra Norge til Nord-Amerika.

Nasjonalbiblioteket har ansvaret for standardnummerering av trykte og digitale dokumenter, serier og musikktrykk (ISBN, ISSN, ISMN, URL), og er oppdragsgiver for Den norske katalogkomité.

Fra 1. juli 2010 overtok Nasjonalbiblioteket oppgaver og ressurser på bibliotekområdet fra ABM-utvikling. Dette innebærer at statens ansvar for bibliotekutvikling nå er samlet i én institusjon. Med grunnlag i utvikling av egne tjenester og erfaringer skal Nasjonalbiblioteket ha et spesielt ansvar for å bidra til å utvikle og styrke bibliotekene i Norge som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner.

Som statens utviklingsorgan skal Nasjonalbiblioteket bidra til å utforme og gjennomføre en nasjonal bibliotekpolitikk, både hver for seg og på tvers av bibliotektypene. Nasjonalbiblioteket disponerer prosjektmidler for å stimulere til utvikling i norske bibliotek.

Universitetsbiblioteket i Oslo, etablert i 1811, har ivaretatt nasjonale bibliotekfunksjoner siden pliktavleveringspåbudet fra 1815. I 1883 ble Norsk avdeling ved Universitetet opprettet som følge av loven om pliktavlevering av trykksaker til offentlig bibliotek av 1882, revidert i 1939.

Denne loven gjaldt bare trykt materiale og ble erstattet av lov av 9. juni 1989 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter. Avleveringsplikten ble utvidet til også å gjelde mikroformer, digitale dokumenter, lydfestinger (plater, kassetter, cd-er), fotografier, filmer, videogram og kringkastet materiale.

Depotbiblioteket i Mo i Rana, opprettet i 1989, administrerer pliktavleveringsloven og er mottakssentral og depotbibliotek med gjenbruks- og fjernlånstjenester for de fleste dokumenttypene som omfattes av pliktavleveringsloven.

Publikumsavdelingen ble åpnet i 1999, da Nasjonalbiblioteket overtok Universitetsbibliotekets bygning på Solli plass i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra Universitetsbiblioteket i Oslo i 1999. Ny bygningsmasse i Mo i Rana, der depotbiblioteket i 2003 også tok i bruk et nytt automatlager. Bygningen på Solli plass ble gjenåpnet etter omfattende opprusting i 2005; et nytt og større magasin ble tatt i bruk i 2004.

Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet i 1994. Bendik Rugaas var nasjonalbibliotekar fra 1994 til 2002. Kari Gjesteby konstituert fra 2002 til 2004, og Vigdis Moe Skarstein var nasjonalbibliotekar i tidsrommet 2004 til 2014.

• Pliktavleveringsloven (Lovdata)
• Nasjonalbibliotekets nettsider
• Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018

• Munthe, W. (1925). Universitetsbibliotekets overgang til selvstendig riksbibliotek. Oslo: UiO
• Statsbygg (1993). Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana. Oslo: Statsbygg
• Takle, M. (2009). Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket. Moss: Nova forl.