Mayhem

Mayhem ble dannet av gitaristen og låtskriveren Euronymous (egentlig Øystein Aarseth, 1968–1993), bassisten Necrobutcher (egentlig Jørn Stubberud, født i 1968) og trommeslageren Manheim (egentlig Kjetil Manheim, født i 1968).

Med Maniac (egentlig Sven Erik Kristiansen, født i 1969) og Messiah (egentlig Eirik Nordheim, født i 1967) som vokalister ga de i 1987 ut debutalbumet Deathcrush. EP-platen ble først kun trykket i tusen eksemplarer og fikk raskt kultstatus i undergrunnen med sin kompromissløse ekstrem-metal, inspirert av band som Venom, Slayer og Celtic Frost. Med et kontroversielt cover, der man ser et gammelt fotografi av to avkuttede hender hengende i rep, viste bandet at de var villig til å bruke til da uvanlige sjokkeffekter.

I konteksten av det som skulle komme, fremstår likevel denne første tiden først og fremst som en formativ periode som pekte frem mot det som senere skulle bli kjent som norsk black metal. Originalutgivelsen av Deathcrush inneholder for eksempel et «hemmelig» sistespor der bandet tøyser og tullesynger. Slik bruk av humor i en ellers ekstrem ramme tidfester albumet til en periode der ekstrem-metal-sfæren også var preget av satiriske band som S.O.D. I den strenge og alvorlige norske black metalen er imidlertid dette et stilmessig fremmedelement.

Rekrutteringen av den svenske vokalisten Dead (egentlig Per «Pelle» Yngve Ohlin, 1969–1991) bidro til at bandet videre meislet ut den norske black metal-estetikken. Med ham kom blant annet bruken av liksminke og vokalstilen som kjennetegnes ved mer høyfrekvent skrik. Ekstreme sceneshow med blant annet selvskading og grisehoder på staker på scenen ble en viktig del av bandets estetikk. Med Dead og ny trommeslager Hellhammer (egentlig Jan Axel Blomberg, født i 1969) dro Mayhem i 1990 på Europa-turné, noe som ble foreviget på Live In Leipzig, som ble utgitt 1993. Etter Deads selvmord i 1991 sluttet Necrobutcher, og det var med ungareren Attila Csihar (født i 1971) på vokal og Count Grishnackh/Greven (egentlig Varg Vikernes, født i 1973) på bass at de spilte inn albumet De Mysteriis Dom Sathanas. I tillegg rekrutterte Mayhem også Blackthorn (egentlig Snorre Ruch, født i 1972) fra énmannsprosjektet Thorns på gitar.

Parallelt med at bandet jobbet med albumet, ble det esoteriske norske black metal-miljøet kjent for allmennheten. Bandets gitarist og låtskriver Euronymous ble i den forbindelse rikskjendis som innehaver av platebutikken Helvete og talsmann for et musikkmiljø som ble knyttet opp til en rekke kirkebranner. Nyheten om at Euronymous var myrdet 10. august 1993 var derfor en stor mediesak. Det ble fort klart at Greven, som også på dette tidspunktet var kjent for allmennheten som hovedmistenkt i en rekke kirkebranner, sto bak drapet.

Disse hendelsene og mediedekningen av dem var en medvirkende årsak til at sjangeren black metal hadde en eksplosiv vekst. For bandet Mayhem innebar de dramatiske omveltninger, og De Mysteriis Dom Sathanas ble utgitt først i 1994. Albumet regnes av mange for å være en av Mayhems beste utgivelser og fremheves ofte som et eksempel på tidlig klassisk norsk black metal. Samme år ble Greven dømt for blant annet drapet på Aarseth. Også Blackthorn ble dømt for medvirkning til drapet. Hendelsene innebar at Mayhem ble veldig kjent, men samtidig et tap av låtskriver og frontperson og fengsling av flere bandmedlemmer.

Mayhem ble i praksis oppløst i 1993, men så gjendannet i 1994 av Hellhammer, Necrobutcher, Maniac og gitaristen Blasphemer (egentlig Rune Eriksen, født i 1974). I 1997 kom det første av tre studioalbum med denne besetningen, Wolf's Lair Abyss. På denne EP-en staker bandet ut et nytt og mer teknisk musikalsk uttrykk. Også tekstene får et mindre klart satanistisk preg og et større fokus på misantropiske perspektiver og filosofi. Grand Declaration of War (2000) spisser ytterligere til den nye stilen, mens oppfølgeren Chimera (2004) toner noe ned det tekniske igjen.

På denne tiden var black metal blitt mer stuerent. Den generelle atmosfæren av større aksept for black metal bidro nok mye til at albumene Chimera og Ordo Ad Chao (2007) kom inn på VG-lista. Sistnevnte ble også belønnet med en Spellemannspris i kategorien Metal. På dette albumet er det igjen Attila Csihar på vokal etter at han tok over for Maniac noen år før. Til tross for den relative kommersielle suksessen fremstår Ordo Ad Chao som kanskje det minst tilgjengelige av bandets samtlige utgivelser. Ikke bare det spesielle lydbildet, som er utpreget mørkt, men også komposisjonene har et nesten avantgardistisk kunstmusikkpreg.

Blasphemer sluttet i 2008, og bandet sto igjen uten en hovedlåtskriver. Først i 2014 ga bandet ut et nytt studioalbum. Esoteric Warfare introduserte Teloch (egentlig Morten Bergeton Iversen, født i 1974) som ny gitarist. I 2019 ga bandet ut et nytt studioalbum, Daemon.

Historien til bandet Mayhem er tett knyttet sammen med historien til norsk black metal. De ekstreme holdningene og hendelsene som særlig har vært knyttet til bandets tidlige historie, var og forblir en kilde for spekulasjoner og myter med forgreninger til norsk black metal som helhet. Til tross for at bandmedlemmer gjentatte ganger har ytret et ønske om å legge fortiden bak seg og etterlyst et større fokus på musikken fra kommentatorer, blir bandets tidlige historie fremdeles et tilbakevendende tema.

Musikalsk har bandet vært trendsettende, og Mayhem har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av norsk black metal. Allikevel er den ikoniske statusen til bandet vel så viktig. I 2018 kom for eksempel en Hollywood-produsert film om fenomenet norsk black metal. Filmen var basert på den kontroversielle boken Lords of Chaos: The Bloody Rise of the Satanic Metal Underground av Michael Moynihan og Didrik Søderlind. Fokuset i filmen Lords of Chaos er imidlertid på bandet Mayhem og de dramatiske hendelsene rundt Aarseth og Vikernes.

I 2015 kom boka Dødsarkiv. Mayhem 1984–1994. I bokens forord forklarer Mayhems bassist Jørn Stubberud hvordan en viktig motivasjon for boken er å rydde opp i mylderet av forestillinger om bandet som andre har skapt. Den ble utgitt på engelsk i 2016 (The Death Archives) på forlaget til Thurston Moore (Sonic Youth).

• black metal