Jerzy Marian Grotowski

Var en polsk regissør og teaterleder. Han grunnla i 1959 sammen med teaterkritikeren Ludwik Flaszen det teater som senere fikk navnet Det polske Teaterlaboratorium. Grotowski ble den store fornyeren av europeisk teater i 1960-årene.

Gjennom sine revolusjonerende metoder innen skuespillerutdanning utviklet han en fysisk, ekspressiv spillestil, som ikke minst kom til å prege alternative teatergrupper i USA og Europa. Hans berømte teori om «det fattige teater» var et forsøk på å definere teaterets egenart i motsetning til dets «rike» konkurrenter film og fjernsyn, og dermed redde teateret som kunstform. For å overleve måtte teateret fjerne hele det scenetekniske apparat, lys- og lydeffekter, kostymer, sminke osv., og bli et «fattig» teater med skuespilleren i sentrum. Tilbake blir et levende møte mellom skuespiller og tilskuer.

Teateret skulle provosere, bryte tabuer, og gjennom skuespillerens blottstillelse av seg selv føre til selvransakelse hos tilskueren. Skuespilleren bruker sin rolle til å nå dypere lag i sin personlighet og eksponere sin menneskelige sårbarhet, noe som krever en fullkommen beherskelse av kropp og psyke. Treningsmetodene la vekt på fysisk og vokal trening, konsentrasjon og selvdisiplin, og ikke minst var improvisasjon en viktig del av treningsarbeidet. I Det polske Teaterlaboratorium ble prosessen bak forestillingen etter hvert viktigere enn selve forestillingen, og laboratoriet produserte bare 12 forestillinger i løpet av de 25 år det eksisterte, den siste produksjonen var Apocalypsis cum figuris fra 1968. Forholdet skuespiller–publikum ble utformet på nytt for hver forestilling, avhengig av teaterrommets form og forestillingens intensjon.

Grotowski hadde lenge hevdet at hans arbeid ikke primært hadde som mål å produsere teater, men å undersøke mulighetene for ekte kommunikasjon, da han mot slutten av 1970-årene tok konsekvensen av dette og oppgav all teaterproduksjon. Han fortsatte blant annet med spesialprosjekter som han kalte parateater, og kollektive psykodramatiske eksperimenter som gjerne ble kalt «Grotowskis skogturer», fordi de var organisert som ukeslange utflukter. 1982 reiste han til USA, og arbeidet der med et prosjekt kalt Theatre of Sources, der han undersøkte kildene til primæropplevelsene av livet. I senere år arbeidet han ved forskjellige italienske universiteter. Hans teaterteori er publisert i Towards a Poor Theatre (1968).