I 1917 ble byen inntatt av britiske tropper, og til 1948 var Jerusalem administrasjonssenter for det britiske mandatområdet Palestina. I november 1947 anbefalte FNs generalforsamling, som ledd i delingsplanen for Palestina, at Jerusalem skulle etableres som internasjonal sone under FNs forvaltning, men dette ble ikke gjennomført.
Under Palestina-krigen i 1947–1949 ble Jerusalem tidlig et omstridt område og åsted for intense kamphandlinger. De jødiske delene av byen ble beleiret av arabiske styrker, og en stor militær innsats ble igangsatt av de jødiske styrkene for å åpne forsyningslinjene fra Tel Aviv til Jerusalem. Da krigen var ferdig våren 1949, hadde Israel klart å erobre den vestlige delen av byen, mens jordanske styrker hadde erobret den østlige delen av byen, inkludert gamlebyen.
Etter krigen i 1948–1949 ble byen formelt delt mellom Jordan og Israel. Den såkalte «grønne linjen» gikk tvers gjennom byen, og mellom 1949 og 1967 var dette den offisielle grensen mellom Israel og Jordan, med piggtrådgjerder og veisperringer som delte byen. Området rundt Hebrew University, som ligger i Øst-Jerusalem, ble en israelsk enklave inni den jordanske delen av byen.
Fra 1949 begynte Israel gradvis å flytte regjeringsapparatet sitt til Jerusalem, og i 1950 proklamerte Israel Jerusalem som sin hovedstad. Dette førte til protester fra FN, og mange land, deriblant Norge og USA, anerkjente ikke denne proklamasjonen.
Under krigen i 1967 okkuperte Israel resten av Jerusalem og erklærte at byen utgjorde en helhet som tilhørte Israels jurisdiksjon. I motsetning til resten av Vestbredden annekterte Israel dermed hele Jerusalem og erklærte at israelske lover var gjeldende i byen. Jerusalems bygrenser ble samtidig kraftig utvidet, slik at byens geografiske omfang formelt sett strekker seg mye lenger enn selve byen. Dette medførte protester fra FN og sentrale medlemsland som USA.
Siden 1967 har konflikten om Jerusalem vært et kjernepunkt i striden mellom Israel, palestinerne og de arabiske nabolandene. Spesielt de religiøst viktige stedene i Gamlebyen har vært vanskelige temaer. Statusen til helligstedene på Tempelhøyden har vært ytterligere komplisert siden Jordan har beholdt ansvaret for de islamske helligstedene, haram al-sharif.
I 1980 vedtok Israel en såkalt «Basic law» om Jerusalems status. Denne tilsa at hele Jerusalem, slik byen ble utvidet i 1967, var å regne som Israels hovedstad. Siden Israel ikke har en grunnlov, bærer slike «basic laws» den samme juridiske tyngden som en grunnlov ville hatt.
I Oslo-avtalen fra 1993 ble spørsmålet om Jerusalems status utsatt, og senere fredsforhandlinger har ikke brakt spørsmålet videre. I 2000 sprakk forhandlingene i Camp David nettopp på spørsmålet om Jerusalems status. Om lag 250 000 jødiske israelere bor i bosettinger innenfor de illegalt utvidede grensene til Øst-Jerusalem (2017), inkludert i palestinske boligområder som Sheikh Jarrah, Silwan og Gamlebyen.
I desember 2017 anerkjente USA Jerusalem som Israels hovedstad, noe veldig få land støtter dem i. Erklæringen inneholdt ingen spesifikasjon over hvor USA mener at bygrensen går.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.