Jacques-Louis David var en fransk maler. Han regnes for å være grunnleggeren av fransk klassisistisk malerkunst. Under Napoleon 1. Bonapartes regime jobbet David som hans offisielle hoffmaler.
Faktaboks
- Uttale
- davˈid
- Født
- 30. august 1748, Paris, Kongeriket Frankrike (nå Frankrike)
- Død
- 29. desember 1825, Brussel, Det forente kongeriket Nederlandene (nå Belgia)
Bakgrunn
I sine tidlige verker står David stilistisk nær François Bouchers malerier. Etter å ha vunnet en stor pris reiste han til Roma som stipendiat i 1775–1780. Her ble han inspirert av Winckelmanns skrifter og av den romerske republikkens billedkunst, men også av Caravaggio. Med Horatiernes ed (1784, Louvre), som han utstilte i Paris etter sin hjemkomst, fikk klassisismen høy anseelse i fransk malerkunst.
Etter gjennombruddet fulgte en rekke bilder med antikke emner: Sokrates' død (1787), Paris og Helena (1788, Louvre), Brutus ved sine sønners lik (1789, Louvre). Fra denne tiden og til Napoleons fall ledet David det kunstneriske liv i Frankrike.
Kunstnerskap
David ønsket at maleriet skulle ha en sosial oppgave og tjene samfunnet og dets ledere. Denne ideologien kom senere til å bringe ham i vanskeligheter og landflyktighet. Videre rangerte han ulike kunstmotiv, med historiemaleriet som det fornemste.
Tegningen skulle for David være presis, med hovedvekt på linjens egenverdi. Han vektla farger i mindre grad og malte tynne lag på harde, ofte unyanserte flater, under en blank og fullstendig jevnt utpenslet overflate.
I tillegg til å virke som kunstner, var David også møbelarkitekt. Som møbelarkitekt var David en av de første som direkte kopierte antikkens møbler. Hans arbeider kom til å påvirke utformingen av empirestilen.
David hadde mer enn 400 elever, blant dem Ingres, Isabey, Gérard, Gros, svensken Per Krafft den yngre, nordmannen Jacob Munch og dansken Eckersberg. Gjennom disse oppnådde David en varig og vidtrekkende innflytelse på kunstutviklingen i vestlige land.
Politikk og kunst
Som ivrig republikaner, jakobiner og venn av Robespierre, ble David under Den franske revolusjonen medlem av konventet, og dets president. David stemte for henrettelse av Ludvig 16. og fikk oppløst de kongelige akademier.
I hovedverket fra revolusjonsårene, Marats død (1793, Musée des Beaux-Arts, Brussel), forherliget han revolusjonens martyrer og ble dens selvskrevne kunstneriske leder. Ved Robespierres fall unnslapp han med nød giljotinen. I fengselet begynte han på Sabinerinnene (Louvre), som ble utstilt 1799 og ble en stor suksess. Her utførte han også sitt eneste landskapsbilde (utsikten fra vinduet), hvor han er langt friere i penselstrøk og fargeholdning.
Napoleon
Senere utførte han representative bilder av Napoleon, blant annet Napoleon til hest på St. Bernhard (1800; slottet i Berlin). Også kjent er hans portrett av Madame Récamier (1800, Louvre). David ble Napoleons hoffmaler i 1804, og malte de pompøse verkene Napoleons kroning (1805–07, Louvre) og Utdeling av ørnene (1810, Versailles). Etter Napoleons fall måtte David i 1816 gå i flykte til Brussel.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Maurois, André: J.-L. David, 1948
- Nanteuil, Luc de: Jacques-Louis David, 1985, isbn 0-8109-0833-6,
- Schnapper, Antoine: David : témoin de son temps, 1980, isbn 2-85047-000-7
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.