Kanariøyene

Den kanariske regjeringen skifter på å ha sete i de to hovedstedene. Den største provinsen, både i landareal og innbyggertall, er Las Palmas.

• Les mer: Spania

Kanariøyene er fjellrike og overveiende vulkanske. Den høyeste toppen, Teide på Tenerife (3718 meter over havet), er fremdeles en virksom vulkan. Landskapet langs kysten er ofte bratt. Havet står hardt på i storm fordi det nesten ikke finnes noen kontinentalhylle.

Klimaet er oseant subtropisk. Mesteparten av året blåser den nordøstlige passatvinden. Den kjølige Kanaristrømmen bidrar til å utjevne temperaturforskjellene mellom årstidene. Las Palmas har 17 °C i middeltemperatur i januar, og 23 °C i august og september. Gran Canaria har flere klimasoner. Gjennomsnittstemperaturen i sør er flere grader høyere enn i Las Palmas. Nedbøren er generelt sparsom, med mest nedbør i vinterhalvåret. De vestlige øyene (La Palma og Tenerife) er de mest nedbørrike, mens Fuerteventura og Lanzarote nærmest har ørkenkarakter. Generelt får øyenes nordsider mer nedbør enn sørsidene.

Vegetasjonen ligner mer på middelhavsområdet enn på det afrikanske fastlandet, til tross for at det sistnevnte ligger nærmere geografisk. Mange planter er endemiske (stedegne), som for eksempel drageblodstreet, kanarifuru, kanaripalme, mange dylle-, ormehode- og vortemelk-arter og en lang rekke arter i bergknappfamilien. På Tenerife danner en endemisk ertebusk tette kratt på fjellplatået som ligger høyere enn 2000 meter over havet.

Mer enn 350 fuglearter er observert på Kanariøyene og 90 av disse hekker der.

• Les mer om Dyreliv på Kanariøyene.

Kanariøyene er i dag et multikulturelt samfunn preget av samspillet mellom historiske røtter, moderne globalisering og en dynamisk befolkning preget av migrasjon og kulturell utveksling mellom tre kontinenter. Dette har skapt en mangfoldig befolkning med røtter i urbefolkningen, europeiske kolonister, afrikanske migranter og innvandrere fra Latin-Amerika.

Øygruppen ble først befolket av berbere rundt det sjette århundre fvt. Om lag 100 år senere ankom også romaniserte berbere til flere av øyene, inkludert Lanzarote, Fuerteventura, Gran Canaria, El Hierro og Tenerife. På 1300-tallet ble øyene befolket av europeere, inkludert mallorkinere, portugisere og genovesere, som så potensialet for økonomisk og strategisk utnyttelse på grunn av øygruppas unike plassering som gjør at den fungerer som bro mellom Europa, Afrika og Amerika.

I år 1402 ankom normanneren Jean de Béthencourt (1362–1425), som la Lanzarote, Fuerteventura, La Gomera og El Hierro under kastiljansk (spansk) kontroll, mens først i perioden 1478–1496 ble de mer befolkede og motstandsdyktige øyene Gran Canaria, La Palma og Tenerife erobret. I løpet av de påfølgende århundrene ble den opprinnelige befolkningen (berberne) gradvis assimilert inn i de kastiljanske erobrernes levemåte, og øyene utviklet seg gradvis til et kulturelt og etnisk mangfoldig samfunn med europeiske kolonister, nordafrikanske berbere, svarte slaver og andre grupper. Kanariøyene ble en permanent del av det spanske imperiet, og katolisismen dominerte både religiøst og kulturelt.

I dag er Kanariøyene en naturlig inngangsport til Europa, og det gjør at øyene mottar mange afrikanske migranter, ofte under farlige forhold. De som når frem, bidrar til kulturelt mangfold, men utfordrer også integrasjon og sosiale tjenester. Migranter fra Latin-Amerika, særlig fra tidligere spanske kolonier, har også bosatt seg på øyene, og styrker båndene til Sør-Amerika.

Vakker natur og et behagelig og jevnt klima har bidratt til en betydelig turisttrafikk. Turismen er ryggraden i øyenes økonomi og gjør Kanariøyene til en av Europas mest populære destinasjoner. I 2023 besøkte over 16,7 millioner utenlandske turister øyene. Kanariøyene er blant annet et svært populært turistmål for skandinaver. De største turistgruppene kommer imidlertid fra Storbritannia og Tyskland. Turisttrafikken er særlig stor om vinteren, og turistnæringen er blitt hovedpilaren i øyenes økonomi. Særlig er turismen sterkt utviklet på Gran Canaria, Tenerife og Lanzarote, men også La Palma, Gomera, Hierro og Fuerteventura har turisme.

En vesentlig del av de som er sysselsatt i turistnæringen kommer fra det spanske fastlandet. For øvrig er omkring 30 prosent av yrkesbefolkningen sysselsatt innen jordbruk. Om lag en fjerdedel av totalarealet på øyene er åker, oppstykket i småbruk. Kanariøyene eksporterer særlig bananer, tomater, poteter, løk og avokado. Hovedproblemet for matproduksjon er mangelen på vann til kunstig vanning. Det holdes geiter, sauer og storfe, og muldyr brukes fortsatt som trekkdyr.

Kysten er fiskerik, og fiske og fiskeforedling er i framgang. Øyene er også viktige som bunkringshavner, og har hatt status som frihavn siden 1852.

• Spania
• Spanias geografi
• Spanias historie

• Turistinformasjon