Det landområdet som i dag er Ecuador, utgjorde på 1400-tallet den nordligste og sist inkluderte delen av det gamle Inkariket. Området befant seg i utkanten av inkaimperiet, og besto av jordbrukssamfunn som var knyttet sammen av utstrakt byttehandel og utveksling av produkter mellom økologiske nisjer på ulike høydenivåer i landskapet, fra de høytliggende slettene (páramos) og ned til tropisk regnskog i lavtliggende strøk. De spanske erobrerne, conquistadores, under ledelse av Francisco Pizarro tok disse områdene i besittelse i perioden 1531–1533, og den spanske kronen innlemmet dem i visekongedømmet av Peru.
Som ledd i innføringen av katolisismen igangsatte spanjolene en storstilt kampanje for å ødelegge de opprinnelige befolkningenes religiøse symboler og steder. Nye byer ble grunnlagt, og den rurale befolkningen ble samlet i egne lokalsamfunn. Samfunnet ble delt inn i to atskilte «republikker»; byene, befolket av spanske etterkommere og kreoler, og de omkringliggende jordbruksområdene, bebodd av de opprinnelige befolkningene og administrert av en ny jordeiende elite – haciendaeierne.
Den nye koloniale merkantilistiske økonomien hadde to hovedpilarer, jordbruk og tekstilproduksjon, og baserte seg på tvangsarbeid og andre former for utbytting av lokal arbeidskraft. Som følge av de endringene som kolonialiseringen av det nordlige Andes førte med seg, utviklet kichwa seg til å bli et fellesspråk for etterkommere av de opprinnelige befolkningene.
Ecuador ble en selvstendig republikk i 1830. På 1800- og 1900-tallet ble landet styrt av to rivaliserende politiske tendenser; en konservativ og en liberal, som skiftet om å ha makten. I andre halvdel av 1800-tallet forsøkte en konservativ regjering å opprette en katolsk nasjon i Ecuador. På begynnelsen av 1900-tallet gjennomgikk landet derimot en omfattende sekularisering, der blant annet kirken ble skilt fra staten.
1900-tallet var preget av lange perioder med politisk uro og ustabilitet og kortere perioder med politisk konsolidering og statsbygging. I andre halvdel av århundret ble Ecuador underlagt militærdiktaturer i to perioder (1963–1966 og 1972–1978). Landet undergikk også to landreformer. Den siste, på begynnelsen av 1970-tallet, førte til en omfattende refordeling av jord og til en gradvis utradering av den jordeiende elitens økonomiske dominans. Fra 1950-tallet har det også vært en omfattende innflytting av folk fra landet til de store byene.
Forholdet til urbefolkningen endret seg langsomt gjennom 1900-tallet. Livegenskapet ble formelt avviklet i 1918, men allmenn stemmerett ble først innført i 1978. I forlengelsen av den andre jordreformen vokste det også opp en sterk urfolksbevegelse som siden 1990-tallet har vært en sentral pådriver for sosiale og politiske endringer. På slutten av 1990-tallet gikk også Ecuador igjennom en alvorlig økonomisk krise som utløste den mest omfattende utvandringsbølgen i landets historie, særlig til USA og Spania. Inngangen til 2000-tallet var også preget av politisk ustabilitet der flere presidenter ble avsatt før utgangen av deres regjeringsperioder. Denne tendensen stoppet foreløpig opp ved valget av Rafael Correa til president i 2006. Han satt ved makten til han ble avløst av sin partikollega Lenín Moreno i mai 2017.
Ved presidentvalget i 2021 tok den konservative politikeren Gullermo Lasso over som president. Han ble avløst av Daniel Noboa som gikk av med seieren i et ekstraordinært presidentvalg i 2023.
Kommentarer (2)
skrev Steinar Horten
svarte Stig Arild Pettersen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.