Gratangen

Om lag 30 prosent av kommunen ligger lavere enn skoggrensen (250 – 300 meter over havet). Det er reinbeiter i fjellet, og Gratangen har et visst samisk innslag i befolkningen. De fleste fjell og innsjøer i kommunen har både samiske og norske navn.

Langs fjordsidene og i Gratangsbotn fører dalsøkk over til nabobygdene. Fra Gratangsbotn går Fjordbotneidet nordover til Lavangen (420 meter over havet), Gratangseidet sørover til Herjangen i Ofoten (330 meter over havet), og mot øst Meelvas dalføre over Gratangsfjellet (428 meter over havet) over til Spansdalen og Salangsdalen. Over de to sistnevnte går begge steder E6.

Gratangen ligger så langt inn i fylket, at kommunen har tilnærmet innlandsklima, med varm sommer og kjølig vinter. Det er ingen egen meteorologisk målestasjon for temperaturer i kommunen, men høyeste målte temperatur siste 60 år ved nærmeste målestasjon (Tennevoll) var 31 grader celsius. Denne temperaturen ble målt i 1972. Ved samme målestasjon ble det i 1966 målt 28,6 kuldegrader. Middeltemperaturen gjennom året har et gjennomsnitt på 2,5 grader.

Årsnedbøren i Gratangen, målt fra 1936 til 2002, har et gjennomsnitt på 982 millimeter.

Bosetningen finnes spredt langs fjorden, særlig i områdene rundt Gratangsbotn og opp mot E6 og omkring kommunesenteret Årstein ved innsnevringen i fjorden, samt områdene langs Astafjorden i nord. Bosetningen for øvrig er mer spredt langs fjorden, ved Hesjeberg på nordsiden og Foldvika og Hilleshamn på sørsiden. Kommunen har ingen tettsteder.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ingen tettsteder i kommunen. Definisjonen av et tettsted er at det er minst 200 innbyggere og at det er mindre enn 50 meter avstand mellom husene.

Folketallet har stort sett gått tilbake i hele etterkrigstiden og utgjorde 1064 innbyggere i 2024, som bare er 47 prosent av nivået i 1946 (2281 innbyggere). I tiårsperioden 2014–2024 gikk folketallet i Gratangen ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig, mot en vekst på 0,4 prosent årlig i fylket (beregnet i fellesfylket Troms og Finnmark).

Næringslivet har fra gammelt av vært preget av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon. Begge næringer har i flere tiår hatt betydelig nedgang i sysselsettingen, og i 2024 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene. Jordbruket er preget av forholdsvis små gårder. Arealene benyttes i dominerende grad til eng og beite, og de fleste bruk er kombinasjonsbruk hvor sauehold spiller en betydelig rolle.

Gratangen har rike tradisjoner som ishavs- og fiskerikommune, men fiske som næringsvei har etter hvert gått noe tilbake, og foregår for det meste i farvann utenfor kommunen. Dette avspeiles i at fangstene til den hjemmehørende fiskeflåten ilandføres i andre kommuner. Fiskeoppdrett har fått stadig større betydning i kommunen.

Målt etter andelen av arbeidsplassene i kommunen er offentlig administrasjon og tjenesteyting viktigste næring i Gratangen med hele 48 prosent (2024) av arbeidsplassene. Viktigste næring ellers er industri med 9 prosent av arbeidsplassene, 20 prosent inkludert bygg- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er næringsmiddel- og verkstedindustri med henholdsvis 62 og 26 prosent av de ansatte i industrien (2021).

Gratangen er kommunen med tiende størst vannkraftproduksjon i Troms, men er en relativt liten kraftkommune på landsbasis. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 29,6 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Fossan (i drift fra 2013), som står for omtrent seksti prosent av vannkraftproduksjonen. Nordkraft Magasin er hovedeier av rundt seksti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Resten eiges av Nordic Power.

Av de bosatte yrkestakerne i Gratangen har 35 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav tolv prosent i Narvik, fire prosent i Harstad-området, to prosent i Bardu/Målselv, i alt åtte prosent i Sør-Troms ellers (Salangen, Lavangen, Ibestad, Dyrøy, Sørreisa, Senja) og tre prosent i Tromsø (2021). En stor del av pendlerne arbeider i bygge- og anleggsvirksomhet.

E6 fører nordover fra grensen mot Nordland på Gratangseidet og dreier innenfor Gratangsbotn mot øst, over Gratangsfjellet, til Spansdalen i Lavangen. E6 fører fra Fossbakken østover til Salangsdalen og så nordover til Setermoen, mens fylkesvei 84 følger Spansdalen nordvestover til Sjøvegan i Salangen.

Fra E6 ved Langmyra innenfor Gratangsbotn går fylkesvei 825 langs sørsiden av fjorden Gratangen, deretter langs Astafjorden via Tjeldsundbrua til Harstad. Det går fylkesvei også på nordsiden av Gratangen fra Årstein til Tennevoll i Lavangen (fylkesvei 7806). En 380 meter lang bro over Årsteinstraumen knytter sammen den nordlige og sørlige delen av kommunen.

Gratangen hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.

Gratangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Lavangen og Salangen.

Gratangen kommune tilsvarer soknet Gratangen i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gratangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Gratangen ble opprettet som kommune i 1926, da daværende Ibestad kommune ble delt i fire: Gratangen, Astafjord, Andørja og Ibestad. Siden har Gratangen hatt uendrede grenser.

I Fjordbotn innerst i Gratangsbotn ligger Nordnorsk Båtmuseum, en landsdelsinstitusjon som skal ta vare på maritim kulturarv gjennom bevaring av gamle båter, fangstredskaper og utstyr. Museet har landsdelens største samling av nordlandsbåter og fiske- og fangstutstyr.

Ved kommunesenteret går Årsteinstraumen, hvor man kan gjøre store fiskefangster.

I Gratangen sto en av de største trefningene under felttoget i Norge april 1940, med 34 falne på norsk side. Senere ble også franske tropper satt inn. Det er minnesteiner over krigens falne blant annet i Minneparken i Fjordbotn og i Foldvik. I fjorden Gratangen ble hurtigruteskipet «Dronning Maud», merket med Røde Kors' flagg, bombet og senket av tyske fly og 19 mennesker ble drept. Gratangen turiststasjon, bygget i 1928, ble brent av norske styrker 12. april 1940, og gjenreist 1950–1951.

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har en innbøyd sølvfarget sparre mot en blå bakgrunn, som illuderer hav og fjell.

Navnet kommer av norrønt Grjotangr; grjot, ‘stein’; angr, ‘vik, fjord’. Det samiske navnet på kommunen er Rivtták.

• Troms fylke

• Gratangen kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Gratangen

• Knutsen, Oddbjørn og Meyer, Tore: Astafjord bygdebok, 2001–, to bind, isbn 82-995411-3-1