immundempende midler – Store medisinske leksikon

Strukturformelen av ciklosporin.

Av Katrine Truong.

Lisens: CC BY SA 3.0

Immundempende midler er legemidler som hemmer eller nedsetter aktiviteten av immunsystemet. Slike legemidler brukes blant annet ved sykdommer hvor kroppens immunforsvar går til angrep på sine egne friske celler (autoimmune sykdommer). Immundempende midler brukes også ved transplantasjoner av både beinmarg og organer, for eksempel lever- og nyretransplantasjon.

Faktaboks

Også kjent som: immunsuppressiva

Noen hovedgrupper immundempende midler er immunglobuliner, kalsinevrinhemmer, cellegift og glukokortikoider.

Virkningsmekanisme

Immundempende midler kontrollerer og hemmer kroppens immunrespons på ulike måter. Kroppens immunforsvar består av flere komponenter og utøver sin effekt gjennom ulike mekanismer. Immundempende midler har dermed flere ulike angrepspunkter og virkningsmekanismer.

Kalsinevrinhemmere

Enkelte av midlene hemmer signalstoffet kalsinevrin og kalles kalsinevrinhemmere. Kalsinevrin gir økt produksjon av cytokiner. Cytokiner er signalstoffer som bidrar til økt cellevekst og aktivering av immunceller kalt T-celler. T-celler har stor betydning for regulering av immunforsvaret.

Glukokortikoider

Glukokortikoider er annen type immundempende middel og demper de fleste typer betennelsesreaksjoner ved å hemme cellenes produksjoner av cytokiner.

Cellegift

En annen virkningsmekanisme baserer seg på å angripe celler som spiller en viktig rolle i immunforsvaret, for eksempel makrofager, granulocytter, T-celler og B-celler. Slike immunceller har stor betydning for aktivering og regulering av immunforsvaret. Kroppens immunrespons vil dermed bli hemmet dersom funksjonene til immuncellene er nedsatt.

Cellegift er en type immundempende middel som angriper immunceller ved å hemme DNA-syntesen til immuncellene. Dette fører til at immuncellene ikke lenger kan vokse eller dele seg.

Bruk

Immundempende midler brukes til å behandle autoimmune sykdommer og ved transplantasjoner. Autoimmune sykdommer som systemisk lupus erythematosus (SLE) og psoriasis forårsakes av at kroppens eget immunforsvar angriper og prøver å tilintetgjøre egne celler. Dette skyldes at kroppen av ulike årsaker oppfatter egne celler som fremmede og vil forsvare seg selv ved å drepe cellene. Uten immundempende behandling vil kroppens immunforsvar fortsette å ødelegge friske celler og vev ved autoimmune sykdommer.

Immundempende midler brukes også ved transplantasjoner av for eksempel beinmarg og andre organer. Ved organtransplantasjon oppfatter kroppens immunforsvar donororganet som fremmed og vil derfor angripe organet. Immundempende midler brukes her for å forhindre at kroppen skal ødelegge donororganet sitt friske vev og celler.

Bivirkninger

Immundempende midler kan gi ulike bivirkninger basert på dose og type legemiddel. De vanligste bivirkninger som kan oppstå er blant annet akne, hårtap, hodepine, høyt blodtrykk, vektøkning og slapphet. Ved bruk av immundempende midler, uansett type, er det økt risiko for å få infeksjoner. Det er også vanskeligere å behandle infeksjoner, da immunresponsen vil være svekket.

Forsiktighetsregler

Immundempende midler hemmer kroppens naturlige forsvarsmekanisme og skal kun brukes etter anbefaling av lege. Pasienten følges nøye opp for å optimalisere dose og behandling.

Immundempende midler demper kroppens forsvarsmekanisme mot infeksjoner og man er mer utsatt for infeksjoner. Det er derfor viktig å finne en dose som balanserer godt mellom hemmingen av den sykdomsfremkallende aktiviteten av immunsystemet og hemmingen av kroppens forsvarsmekanisme mot infeksjoner.

Enkelte av legemidlene i denne gruppen kan forårsake medfødte misdannelser og andre kan utgjøre en risiko under graviditet og amming.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Legemiddelhandboka: Immunmodulerende midler

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Antineoplastiske og immunmodulerende legemidler

Hedvig Nordeng

Professor, Universitetet i Oslo