NO763855L - - Google Patents

Description

Telefonanlegg av tidsmultiple&stypen arbeider

på tidsoppdelingsbasis, dvs. et antall samtaler deler en enkelt kommunikasjonslinje. Hver samtale får tilgang til kommunikasjonslinjen under korte; periodisk gjentatte in-tervaller. Samtaleprøver kodes i tilsvarende binære ord under anvendelse av pulskodemodulasjonsteknikk. Disse ord overføres over kommunikasjonslinjen under de tildelte tidsintervaller og dekodes til de opprinnelige samtalesignaler på mottagersiden. Tidsmultipleksomkoplersysternet har vanligvis to utgående og to innkommende linjer, som er koplet mellom et nettverk i omkoplingssystemet og tilhørende brukere. En samtale mellom to brukere tildeles et tidsintervall og overføres via de innkommende og utgående linjer. Både den innkommende og den utgående linje utnyttes for å bibeholde hver samtaleside atskilt fra hverandre. Nettverket bestem-mer de innkommende og utgående linjer for de to brukere og signalene på den innkommende linje f or..iden. ene overføres til den utgående linje for den andre. Brukerne forberedes under styring av sammenkoplingsnettverket. Hukommelsen omfatter en ordposisjon som tilsvarer hvert tidsintervall i en tids-intervallramme. Hukommelsesordet i hver posisjon omfatter adressen for de to brukere som skal sammenkoples såvel som identiteten for de linjer som må forberedes før forbindelsen kan opprettes.

Når kapasiteten i et slikt anlegg skal økes kreves ytterligere par av innkommende og utgående linjer og posisjon - og tidsomkopling kreves for å forberede, brukerne i samsvar med de forskjellige linjepar før kommunikasjon.

Dette krever en tilsvarende økning av hukommelseskapasiteten.

Dessuten kreves en øket lengde av hukommeIsesordene. Hvert

ord må nå inneholde tidsintervallinformasjon for å forberede en datahukommelse for overføring av prøver mellom tidsintervallene og posisjonsomkoplingsinformasjon for å forberede en posisjonsomkopler for sammenkopling av forskjellige innkommende og utgående linjer i samsvar med det som er ønskelig. Således blir de økte omkostninger for hukommelseskapasiteten vanligvis uforholdsmessig stor i forhold til økningen av antallet brukere.

Et eksempel på et tidsoppdelt omkoplingsnettverk er beskrevet i U.S. -patentskrift nr. 3.573.381. Dette omfatter flere kombinerte posisjonsomkoplende og data-lagrende anordninger som overfører data mellom forskjellige tidskanaler under overføringen mellom flerkanalede tids-multiplekslinjer. Selv om dette sytstem er meget fleksibelt og har en stor trafikk-kapasitet, krever det en vesentlig hukommelseskapasitet både for styring av funksjonen av omkoplingsnettverket og for laqring av data som skal overføres.

Et annet eksempel på et tidsoppdelt omkoplingsnettverk er beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 3.694.580. Her omkoples de enkelte inf ormas jonsbits av pulsfnodulerte ord mellom forskjellige tidsintervaller og felles tidsoppdelte linjer. Fig. 4A og 4B viser pulsomkoplere, som hver omfatter to skyveregistre og ren portmatrix som er innkoplet mellom skyveregistrene. Matrixen styres av en hukommelse, for valg av en ny rekke informasjonsbits i hver ramme. Systemet er forholdsvis fleksibelt og har stor trafikk-kapasitet, men det kreves en vesentlig hukommelseskapasitet for styring av puls-omkoplerne.

Kjente pulskodemodulerte omkoplingsinnret-ninger av tidsmultiplékstypen krever generelt store hukommel-seskapasiteter og gir Stor trafikk-kapasitet. I det tilfelle hvor bare noen få hundre telefoner er aktuelle og kravet til trafikk-kapasiteten er forholdsvis lavt, er de kjente anlegg

av denne art alt for kostbare for å tilby et prak:tLsk alter-nativ til andre former av tidsmultipleksanlegg, såsom anlegg som arbeider med pulsamplitugemodulasjon eller deltamodulasjon. P.,å den annen side er det en tendens til at telefonanleggene

ekspanderer med tiden. P.å grunn av den fordelaktige pris er anlegg som arbeider med pulsamplitudemodulasjon eller deltamodulasjon akseptable i små anlegg , til tross for de velkjente ulemper ved disse. De er imidlertid ikke akseptable i større anlegg hvor deres prisfordel er ubetyde-lig eller uvesentlig.

Brukere med abonnentsentralbord stilles for tiden overfor valget av fra begynnelsen å installere et avskrekkende kostbart pulskodemodulasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen som er meget større enn det aktuelle behov eller et meget billigere system som er kostbart eller umulig å utvide. Oiftest velges det billigste system, som oppfyller de for øyeblikket aktuelle behov, men som ikke økonomisk kan oppfylle kommende behov. Ut over en viss stlørrelse av anlegget øker imidlertid ekspansjonsomkostningene hurtig.

På<!>>et eller annet tidspunkt må et nytt og større anlegg erstatte det gamle anlegg. Innkjøp og installasjon av et nytt anlegg resulterer naturligvis i vesentlige omkostninger ut-over prisen og ulempene i forbindelse med å kvitte seg med det gamle anlegg.

Ifølge opfinnelsen oppnås et ekspanderbart pulskodemodulert kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen, som med hensyn til pris kan konkurrere ved lav kapasitet og hvor prisen for tillegg av ytterligere linjer til anlegget er forholdsvis liten i forhold til økningen av anleggets størrelse. En sammenkoplingsh.ukommelse i en nettverkkrets er tilordnet en gruppe brukere. Hukommelsen har bare et til antallet tidsintervaller svarende antall ordposisjoner og ordet i hver posisjon behøver bare være av en lengde som er tilstrekkelig for å kunne inneholde en adresse til en bruker cg en adresse til en nettverkkrets. Når anlegget skal utbygges forbindes ytterligere nettverkkretser via en felles nettverkledning, uten imidlertid å kreve noen øket ordlengde i sammenkoplingshukommelsen. I nettverkkretsen utfører en særskilt tidsintervall utvekslingskrets en tidsintervall-utvekslingsfunksjon i tur og orden, hvilket forhindrer samtale mellom par av brukerne uten under motsatte tidsintervaller i par av bestemte tidsintervaller.

Flere brukere er koplet til en nettverkkrets

via en innkommende og en utgående transmisjonslinje. I nettverkkretsen er tidsintervallutvekslingskretsen for utveksling av informasjonsbits mellom tidsintervaller i bestemte par av tidsintervaller koplet inn i serié mellom de to linjer. En hukommelse med ..n.ordposisjoner tilsvarende n tidsintervaller laqres sammen med brukeradresser. En tidsintervall-adressegenerator tilveiebringer tidsintervalladresser syklisk som svar på tidsstyresignaler. Tidsintervalladressene bringer hukommelsen til å levere brukeradresser med en pr. tidsintervall. Individuelle brukere svarer på forutbestemte brukeradresser ved å motta en informasjonsbit fra den utgående linje og overføre en informasjonsbit til den innkommende linje.

Ved utbygning av anlegget sammenkoples flere nettverkskretser via en felles nettverkledning. Hver nettverkkrets omfatter en posisjonsomkopler. Posisjonsomkopleren har flere innganger som er koplet med flere linjer i den felles nettverksledning. Posisjonsomkopleren påvirkes av flere bits i en brukeradresse fra hukommelsen for å overføre en informasjonsbit som opptrer på en av dens innganger til dens utgang.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes et pulskodemodulert kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen med flere brukere, et omkoplingsnettverk og en styrekrets for styring av opprettelsen av transmisjonslinjer mellom brukerne og omkoplingsnettverket for overføring av informasjon mellom forutbestemte brukere. En innkommende linje overfører in-f ormas jonsbits fra brukeren til omkoplingsnettverket o:g en utgående linje overfører informasjonsbits fra omkoplingsnettverket til brukeren. Omkoplingsnettverket omfatter organer for overføring av de enkelte informasjonsbit, som hver befinner seg i en^tLdsintervallperiode fra den inngående linje til den utgående linje. Overføringsorganene omfatter et utvekslingsorgan for å tti-iveiebringe tosidig utveksling av informasjonsbits i bestemte par av tidsintervaller, slik at linjer for informasjonsbitsoverføring periodisk tilveiebringes mellom de enkelte brukere i samsvar m^d hva som er bestemt av styrekretsen.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes også en fremgangsmåte for drift av et pulskoderf|odiulert kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen av den art som generelt er beskrevet ovenfor. Rekker av et antall n tidsintervalladresser av like tall frembringes kontinuerlig. Under perioden for opptreden av hver tidsaintervalladresse mottas en informasjonsbit fra den innkommende linje. De mottatte informasjonsbit utveksles tosidig mellom bestemte par av tidsaintervaller og overføres på den utgående linje. De to brukere forberedes under opptreden av resp. tidsintervalladresser i et bestemt par av tidsintervaller. Hver forberedt bruker bringes til å motta en informasjonsbit som overføres på den utgående linje og på den inngående linje overføreren informasjonsbit som er avansert ett trinn i PCM-ordformatets verdiorden i forhold til den informasjonsbit som mottas fra den utgående linje. På denne måte utveksles PCM-ord med m bit bir for bit mellom brukerne som forberedes

i bestemte par av til hverandre grensende tidsintervallperioder.

Ved en utførelse skilles i hver ramme med et

like tall n tidsintervaller tidsintervallene i hvert bestemt par i tid med n/2-1 tidsintervallperioder. Hver bit som over-føres fra en bruker forsinkes n/2 tidsintervallperioder før den mottas'av den andre bruker.

Ved en annen utførelse grenser tidsintervallene for hvert bestemt par til hverandre. Hver bit som overføres fra brukeren forsinkes n tidsintervallperioder pluss eller minus en tidsintervallperiode, avhengig av om det aktuelle tidsintervall er av like eller ulike tall, før denne bit mottas av den andre bruker.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et blokkskjema for et pulskodemodulert omkoplingsanlegg av tidsmultiplékstypen ifølge oppfinnelsen , Fig. 2-5 viser detaljerte blokkskjemaer for enkelte deler av blokkskjemaet på fig. 1. Fig. 6 viser grafisk et pulskodemodulasjons-1-format som er anvendbart i anlegget på fig. 1.

Utførelseseksemplet beskrives i forbindelse

med funksjonelle kretsblokker, som er kje*nt i og for seg og som kan bestå av integrerte kretser eller andre kjente kretser.

Fig. 1 viser en sentralenhet 200 som er

forbundet med nettverkskompleks 0-4 og med en felles nett-verkledningsmultiplekser 100 via en felles anleggsadresse-ledning 201, en felles anleggdataledning 202 og en felles styreledning 20 3. Anleggsadresseledningen 201 overfører adresseord fra sentralenheten 200 til den resterende del av anlegget. De forskjellige deler av anlegget svarer på

enkelte adresser for å tilveiebringe kommunikasjon med sentralenheten 200 via anleggsdataledningen 202. Dataledningen overfører instruksjonsdataord fra sentralenheten 200

til resten av anlegget og overfører også data som frem-

kommer i de forskjellige deler av anlegget tilbake til sentralenheten 200. Styreledningen 20 3 utgjøres av en gruppe ledninger som hver har en bestemt signalfunksjon . For eksempel anvendes en del ledere i denne ledning for å be-krefte til sentralenheten 200 at forskjellige funksjoner er utført i nettverkkomplekset og den felles nettverkslednings multiplekser 100. Sentralenheten 200 kan utgjøres av en bestemt datamaskin, spesielt konstruert for anvendelse i dette anlegg eller av en på egnet måte programmert universal-datamaskin.

Hvert nettverkkompleks omfatter grupper av nettverkkretser 10 og en perifer begrenserenhet 210. Ifølge fig. 1 betjenes åtte (0-7) nettverkkretser 10 av en perifer begrensningsenhet 210. Det minst mulige anlegg må omfatte en enhet 210 og en nettverkkrets 10. En felles nettverkledning 16 er anordnet for å forbinde nettverkkretsene 10 og en eller flere betjeningskretser, f.eks. som vist på fig. 5. Nettverksledningen 16 har en signaloverførende inje for hver nettverkkrets 10 og i dette tilfelle opptil maksimalt seksten linjer. Da det er flere enn et nettverkskompleks, kreves en felles nettverksledningsmultiplekser 100 for å tilveiebringe posisjons-og forsinkelsesomkopling mellom to eller flere nettverks-ledninger 16.

Fig. 6 viser PCM-formatet som anvendés ved anlegget på fig. 1. En hovedramme omfatter m rammer og hver ramme omfatter n atskilte tidsintervaller, som hver er oppdelt i en første og en andre halvdel. Hver linje i nettverksledningen 16 kan overføre 2n PCM-ord i en hovedramme. Hvert PCM-ord har en enkel informasjonsbit i en foreskreven halvdel av et tidsintervall i hver ramme. Samtlige nettverkskretser 10 kan overføre informasjonsbits til en linje i nettverks ledningen, under den første halvdel av et tidsintervall og motta en informasjonsbit fra nettverksledningen under valgdri halvdel av et tidsintervall.

I et prinsipielt anlegg frembringer ehperifer begrensningsenhet 210 tidsstyresignaler og rammesynkroniser-ingssignaler. I et utbygget anlegg som omfatter mer enn et nettverkskompleks frembriger nettverksmultiplekseren 100 disse signaler og tilfører dem til hvert nettverkkompleks via en felles synkroniserimgsledning 204. Kommunikasjonen mellom hver begrensningsenhet 210 og sentralenheten 200 skjer via adresseledningen 201, dataledningen 202 og styreledningen 20 3. Hver enhet 210 er individuelt tilgjengelig for sentralenheten 200 som svar på en forutbestemt adresse overført av sentralenheten 200 på adresseledningen 201.

Da nettverskkompleksene er identiske vil bare ett nettverkkompleks nedenfor bli beskrevet i detalj. Tids-intervallsynkroniseringen og hovedrammesynkronsieringen for nettverkkretsene 10 leveres av begrensningsenheten 210 via en felles synkroniseringsledning 217. Foruten denne synkroniserings funksjon bevirker enheten 210 også en bufferlagrings-funksjon for overføring av signalisérings- og overvåknings-informasjon mellom nettverkkretsene 10 og sentralenheten 200. Signaleringen overføres til og fra nettverkkretsene 10 i serieform via signaliseringsledninger 214 resp. 213. Signaliseringen utveksles mellom begresningsenheten 210 og sentralenheten 200 i parallellform via dataledningen 202.

Begrensningsenheten 210 tilveiebringer også

en avsøkningsfunksjon for nettverkkretssignaliseringen. Tilgang til enhver nettverkkrets 10 tilveiebringes periodisk og under styring av nettverksadressene som tilveiebringes i

enheten 210. Nettverkadressene distribueres til nettverkkretsene 10 via en felles nettverkadresseledning 215.

Når adgang til en nettverkkrets 10 skal tilveiebringes ved hjelp av dens spesielle nettverkadresse, kan den frembringe n indikeiring for signalisering til begrensningsenheten 210

via signalledningen 213. Hvis dette skjer stoppes av-søkningsfunksjonen ved denne adresse inntil signaliserings-signalene er overført i seriefdrm via signaliseringsled-ningen 213.

Hver nettverkkrets 10 i et nettverkkompleks

er forbundet med sentral-ensheten 200 via adresseledningen 201, dataledningen 202 og styreledningen 20 3. Hver nettverkkrets 10 er også forbundet med en innkommende overføringslin je. i- 2

og en.utgående overføringslinje 13. Linjene 12 og 13 overfører PCM-informasjonsbits mellom nettverkkretsene 10

og bruker- og buf f erkretser-r 70. Hver krets 70 overfører PCM-informasjonsbits til og fra brukerbegrensningsenhetene

301 og 302 eller en bærebølgebegrensningsenhet 400, via ledninger 12a og 13a. Brukeradresser og underordnede styresignaler overføres fra hver nettverkkrets 10 til hver krets 70 via felles styreledninger 14. Kretsene 70 dekoder brukeradressene og de underordnede styresignaler for å forberede utvalgte brukerbegrensningsenheter via en felles ledning 71. Hver av enhetene 301 og 302 har en bruker direkte eller in-direkte forenet med denne. Det maksimale antall brukere som kan være aktitvt forbundet på denne måte begrenses av antallet tilgjengelige tidsintervaller, mens det totale antall brukere bare er begrenset av den nedre grense for akseptabel betjening ved det maksimalt forutsatte trafikknivå.

Hver av brukerbegrensningsenhetene er innrettet til å tilveiebringe et begrenset avsnitt for en spesiell type kommunikasjon, såsom analoge og digitale hovedledninger og kommunikass jonsbrukere , såsom abonnenttelg. foner, trykk-knapp-telefoner og dataterminaler. Som eksempel er vist at enheten 301 er forbundet med en abonnenttelefon 500 og med mulighet for rikssamtale via hovedstasjonen 313. En brukerbegrensningsenhet 302 og en telefon 311 er utviklet for å ivareta de ved denne utførelsesform tilgjengelige funksjoner. Trykk-knappenheten 311 er forbundet med enheten 302 via en analog samtalelinje 30 3 og en datalinje 30 4 av duplekstypen. Denne mulighet er imidlertid ikke formålet med foreliggende opp-finnelse og skal beskrives fullstendig i svensk patent-søknad nr. 75 11637-6.

Når to brukerbegrensningsenheter kreves for utveksling av informasjon tilføres disse de resp. brukeradresser samtidig med tilhørende tidsintervallperioder for tilhørende nettverkkrets resp. kretser. Hver av o:: enhetene inneholder således informasjon fra linjen 13 og leverer informasjon på ledningen 12 under tildelte tidsintervall.

I et anlegg med n kanaler forsinker nettverkkretsen informasjonen i hvert tidsintervall med n tidsintervallperioder pluss eller minus en tidsintervallperiode. For eksempel påtrykkes den informasjon som mottas i tidsintervallet to på ledningen 13 under tidsintervallet tre og den informasjon som mottas under tidsintervallet tre påtrykkes ledningen 13 under tidsintervallet to.

Nettverkkretsene.

Fig . 2 viser et blokkskjema for en nettverkkrets 10 på fig. 1. Nettverkkretsen besørger utveksling av tidsintervallinf ormas jonen , posis jonsomkoplinNg og brukeradresser under styring fra sentralenheten 200. Ved denne spesielle utførelsesf.orm kan nettverkkretsen 10 be-traktes som bestående av to deler, nemlig en nettverkstyre-krets og en nettverkomkoplingskrets.

Styrekretsdelen omfatter en teller 20 for frembringelse av tidsintervalladresser og en hukommelse 23, samt tilhørende kretser for å tilveiebringe brukeradresser som svar på tidsintervalladresser. Brukeradressene innføres i hukommelsen 2 3 ved hjelp av sentralenheten 200, som svar på endringer i tilstanden av brukerne som tilhører nettverk-

, kretsen 10. Telleren 20 drives av tidsstyresignaler med en frekvens på ca. 2 MHz. og hovedrammesynkroniseringssignaler med en submultippelfrekvens på ca. 8 kHz fra den felles sy nkronsieringsledning 217. iiHovedrammesynkroniserings-signalene sikrer at samtlige nettvserrkkretser 10 er synkroni-sert med hverandre. Telleren 20 teller tidsstyresignalene og danner av disse 32 tidsintervalladresser. Opptreden av 32

tidsintervalladresser tilsvarer en ramme. Åtte rammer opptrer i intervallet mellom to. hovedsynkroniseringssignaler, hvilke således medfører overføring av PCM-ord med åtte bits. En adresse tilpasningskomparator 21 er forbundet med en fast nettverkadresse som bestemmes av den fysiske posisjon for nettverkkretsen 10 i anlegget. Den faste adresse fås i alle tilfelle ved hjelp av faste adresse-leninger 201a. Tidsintervalladressene som tilføres via ledninger 2 7 fra telleren 20 i kombinasjon med den faste adresse sammenlignes i komparatoren 21 med en del av adressen på den felles adresseledning 201 for å avgjøre om tilpsasning. foreligger. En ytterligere del av adressen dekodes i inngangskretsen i komparatoren 21 for å bestemme om adressen er akseptabel for en nettverkskrets. Hvis adressen er akseptabel og en tilpasning inntreffer avgir komparatoren 21 et tilpaaningssignal til en logisk hukom-melses forberedelseskrets 22. Den logiske krets 22 mottar'<1>'

også en bit fra den felles adresseledning 201 og avles-nings- og innføringsinstruksjon fra sentralenheten■via den felles styreledning 20 3.

I nnføring i nettverkkretsen.

En hukommelse 2 3 lagrer de brukeradresser som er nødvendig for styring av funksjonen av nettverkkretsen 10 og tilhørende brukere. Hukommelsen 2 3 iomfatter 32 ordposisjoner for lagring av brukeradresser. Tilgang til hukommelsen tilveiebringes i tur og orden avhengig av tidsintervalladressene på ledningen 2 7 fra telleren 20. Ved opptreden av et tilpasningssignal fra komparatoren 21 og en innføringsinstruksjon fra sentralenheten 200 via styreledningen 20 3, forberedes hukommelsen 2 3 av den logiske krets 22 for å innføre tilstanden på dataledningen 202 i hukommel-sesposisjon som bestemmes av tidsintervalladressen. Umiddél-bart etter at hukommelsen er forberedt , sender kretsen 22 også en såkalt "utført"-signal på en ledning i styreledningen 20 3 for å indikere for sentralenheten, at lagring i hukommelsen er foretatt. På denne måte tillates sentralenheten 200 å innføre data i nettverkskretsen ved forutbestemte tids-punkter og hukommelsesposisjoner som bestemmes av tidsintervalladressene.

Avlesning fra nettverkskretsen.

Det finnes to kilder i nettverkkretsen som

kan avleses direkte av sentral&enheten 200, nemlig hukommelsen 2 3 og telleren 33, som skal beskeives nærmere nedenfor. En velger 24 for avlesning er koplet til hukommelsen 2 3 via ledninger 29 og med utgangen fra telleren 33. Den logiske krets 22 frembringer et signal for avlesing av hukommelsen eller et avlesnings-avsøkningssignal beroende på tilstanden ved den bit som motta? fra den felles adresseledning. Den logiske^krets 22 frembringer dette signal i nærvær av et tilpasningssignal fra komparatoren 21 og en avlesningsinstruksjon fra sentralenheten 200, via den felles styreledning 20 3. Velgeren 24 for avlesning svarer på avlesningssignalet som frembringes av den logiske krets 22 ved å overføre utgangssignalet fra hukommelsen 23 eller utgangssignalet fra telleren 33 til den felles dataledning 202. Den forberedte logiske krets 22 sender likesom i tilfellet av innføring også det såkalte "utført^signal til sentralenheten umiddelbart etter at utgangsdata fra hukommelsen 2 3 eller fra telleren 33 opptrer på den felles ledning 201. I dette tilfelle indikerer det såkalte "utført"-signal for sentralenheten at data er tilgjengelige på den felles ledning 201.

Avsøknings s tyring.

Den perifere begrensningsenhet 210 frembringer nettverkskretsadresser , som sammenlignes av en komparator 30 med den faste adresse for en nettverkkrets 10. Når den faste adresse og nettverkkre^sadressen faller sammen avgir komparatoren 30 et forberedelsessignal på en ledning 35. Det er under varigheten av dette signal som signalerings-funksjonen opptrer mellom enheten 210 og en bruker som er forbundet med de. innkommende og utgåendé linjer 12 resp. 13. Eh dekoder 31 dekoder tidsintervalladressene fra telleren

20 for å 1-tickveiebringe et til tidssintervallet 0 svarende signal på en ledning 36 i forbindelse med opptreden av hver tidsintervalladresse 0. Når det ikke skjer aktiv signalisering viderebefordrer en logisk portkrets 32 det til tidsintervallet 0 avarende signal til telleren 33. Telleren 33 tilveiebringer brukeravsøkningsadresser. Som beskrevet ovenfor er utgangssignalene fra telleren 33 tilgjengelige for den felles dataledning 202 via avlesningsvelgeren 24. Brukertilgang.

Utgangssignalet fra telleren 33 og åtte av ledningene 29 fra utgangen fra hukommelsen 2 3 forbindes med en velger 25 for brukeradresser. Kretsen 25 styres for valg av en avsøkningsadresse fra telleren 33 ved opptreden av et til tidsintervallet 0 svarende signal tilført kretsen 2 5 via en sperreportkrets 34. Ved manglende signal fra sperreportkretsen 34 velger velgeren 2 5 åtte bits for en brukeradresse fra hukommelsen 23. Ved signalisering fra den perifere begrensningsenhet 210 styres portkretsen 34

via rekkefølgeledningen 216 for å hindre passering av til tidsintervallet 0 svarende signaler til velgeren.25. Således velges brukeradressen ved adresseposisjonen for tidsintervallet 0 i hukommelsen 23 i seedet for utgangssignalet fra telleren 33.

Den valgte adresse overføres via en felles brukeradresseledning 2 8 «fra utgangen fra adressevelgeren 25 til inngangen i en for styring beregnet felles utgangs-bufferkrets 50. Bufferkretsen 50 driver en felles brukerstyreledning 14, som omfatter en felles brukeradresseledning 14e for overføring av brukeradressene til brukerstyre- og bufferkretsen 70, som vist på fig. 3. Tidsstyresignaler med dobbelt frekvens og h^.vedrammesynkroniseringssignaler er koplet til bufferkretsen 50 via synkroniserings ledninger 217. Disse signaler overføres til kretsen 70 via ledninger 14c og 14b. En prøvestyreledning 14d er innkoplet fra utgangen av bufferkretsen 50 til kretsen 70.

Nettverkkretsens. omkoplingsdel.

Omkoplingsdelen i nettverkkretsen 10 overfører og bearbeider samtlige PCM-signaler som opptrer på linjene 12 og 13. Bufferkretsen 49 driver den utgående linje 13. Hver brukerbegrenserenhet svarer på en gjensidig eksklusiv forutbestemt 8-bits brukeradresse som opptrer på den felles brukeradresseledning 14e. Brukerbegren&ingsenhetene som adresseres under et bestemt tidsintervall mottar informasjon fra den utgående linje 13 og mater ut informasjon på den innkommende linje 12. Ved opptreden av et prøvesstyresignal på prøveledningen 14d overfører brukerbegrensnings-

enheten bare data fra linjen 13 tiLlinjen 12. På denne måte kan kontinuiteten i en samtalelinje kontrolleres av nettverkkretsen 10. HovedrammesynkronvsLeringssignaler og symmetriske tidstyresignaler med dobbelt frekvens til-

føres samtlige brukerbegrensingsenheter via ledninger 14b resp. 14c, for å forberede kodere/dekodere i disse for dekoding og koding av PCM-informasjon på kjent måte, Signaler som overføres på den innkommende linje 12 avanseres i verdiorden en ramme i forhold til signalene som mottas fra den utgående linje 13.

Signaler som overføres fra brukerbegrensningsenhetene på den innkommende linje 12 mottas i tur og orden av det første trinn i skyveregisteret 40. Informasjonen skyves i tur og orden gjennom skyveregisteret 40 ved hjelp av tidsstyresignaler som er koplet til skyveregisteret 40 via en av ledningene 217. Skyveregisteret 40 er innrettet slik at den totale tidsforsinkelse fra det siste trinn i skyveregisteret 40 gjennom anlegget via linjene

13 og 12 og gjennom skyveregisteret 40 er en tidsintervallperiode lengre enn rammelengden for anlegget. Da en ramme-lengde er 32 tidsintervallperioder blir således forsinkelsen for det n-te trinn i skyveregisteret 40 lik 33 tidsintervallperioder. Informasjonsbits i trinnet n-1 og i trinnet n+1 i skyveregisteret 40 er koplet til en tids forsinkelses-velger 41. Velgeren 41 styres med anleggets tidsstyre-frekvens av den. minst viktige bit i tidsintervalladressen fra telleren 20 for valg av forsinkelse på 31 (n-1) eller 33 (n+1) tidsintervallperioder avhengig av tidsintervalladresser av like eller ulike tall. En tosidig utveksling avy informasjonsbits mellom bestemte par av tidsintervaller oppnås f.eks. som vist i følgende forkortede tabell: Tidsintervalladresser 012 245 --- 30 31 Informasjonsbitsrekkefølge 012 345 --- 30 31 Forsinket informas jons rekke f^. 103254 - -- 3130 <Informasjonsbits som faller i tidsintervalladresser av like tall forsinkes 33 tidsintervallperioder for å tilsvare tidssintervalladresser av ulike tall og informasjonsbits som faller i tidsintervalladresser av ulike tall forsinkes 31 tidsintervallperioder dfor å mot-svare tidsintervalladresser med like tall. Likeledes skjer kontinuerlig en utveksling mellom tidsintervallene 2 og 3, tidsintervallene 4 og 5 osv. For eksempel mottar en bruker som er tildelt tidsintervallet 2 tidsintervallinformasjon fra en bruker som er tildelt intervallet 3, mens brukeren som er tildelt tidsintervallet 3 mottar tids-intervallihformasjon fra den bruker som er tildelt informa-sjonsintervallet 2. De aktive brukere bestemmes av brukeradressene fra hukommelsen 2 3 og tilgang til disse skjer slik som beskrevet ovenfor. Utgangssignalene fra velgeren- 41 for tids-intervallforsinkelen er koplet til en av 16 linjer i den felles nettverkledning 16. Nettverklinjene muliggjør sammenkopling mellom brukere som tilhører andre nettverkkretser. Alle 16 nettverklinjer ér_tilkoplet en posisjonsomkopler 43 i enhver nettverkkrets. Omkopleren 43 styres av fire dataordbits som tilføres direkte fra utgangen av hukommelsen 23. Adressevalg lik den som tilveiebringes av adressevelgeren 2 5 kreves ikke, fordi den felles nettverkledning 16 ikke overfører noen overvåkende signaliseringsinformasjon. K>)s is jonsomkopleren 43 velger således en linje i den felles nettverkledning 16 og presenterer informasjonen som foreligger i tidsintervallet for velgeren 51 for halve tidsintervallet, hvilket kreves for- drift av nettverksmultiplekseren 100,

som skal beskrives nærmere nedenfor. T.odsintervallinforma-sjonen opptrer i utgangen fra velgeren 51 og tilføres inngangen i en normal/prøve-velger 44. Velgeren 44 svarer på.lto bits på ledningene 29 for enten å la tidsinter-vallinformasjonen eller prøveinformasjonen passere til ehvalgt portkrets 45. Som tidligere nevnt, vil da brukerbegrensningsenheten prøves under styring av et prøvesignal på ledningen 14d som bare tillater prøveinformas jon fra den utgående linjé :13 å passere til den innkommende^linje 12.

Velgeren 44 anvender prøveinformasjonen som den har

frembragt sammen med egnet tidsintervallinformasjon den mottar for å kontrollere kontinuiteten av brukerbegrensningsenheten-PCM-samtalelinjen. Portkretsen 45 mottar tidsintervallinf ormas jon fra velgeren 44 eller ignaliserings-signaler fra den utgående si<g>inaliseringsledning 214. Portkretsen 45 gir signaliseringssignaler fra sin utgang

bare i det tilfelle da tidsintervallet 0 dekodes av dekoderen 31 og et forberedelsessignal avgis av komparatoren 30. I alle øvrige tilfeller tillater portkretsen 45 utgangssignalet fra velgeren 44 å passere til den utgående linje 13 via bufferkretsen 49.

Signalisering.

I beskrivelsen ovenfor har signaliserings-kretsene o signaliseringsfunksjonene bare vært beskrevet så langt som det. har vært nødvendig for å anskueliggjøre den normale overføring av tidsintervallinformasjon mellom forskjellige brukerbegrensningsenheter. En ..mer detaljert beskrivelse av signaliseringen følger nedenfor.

Utgående signalisering.

For å /oppnå signalisering-fra den perifere begrensningsenhet 210 til en brukerbegrensningsenhet ,

lagres deh.ønskede brukeradresse i hukommelsen 2 3 fra den felles dataledning 202, (ved hukommelsesadressen 0 under tidsintervallet 0). Enheten 210 mottar og lagret data-innholdet i signaliseringen fra sentralenheten 200 via dataledningen 202. Deretter bringer et styresignal som er frembragt i enheten 210 og tilført den logiske portkrets 34 via rekkefølgeledningen 216, den logiske krets 34 til å hindre signaler i tidsintervallet 0 fra å nå adresse-vel<gfv?T£-.nn 25. I tidsintervallet o fås således brukeradressen fra data i adresseposisjonen 0 i hukommelsen 23. Signaler i tidsintervallet 0 medfører at portkretsen 41 forsyner bufferen 49 med signaliseringsdata for hvert tidsintervall 0. DDisse signaliseringsdata tilføres i serieform fra enheten 210 via den utgående sjgi:naliseringsledning 214 og den utgående linje 13 til den adresserte brukerbegrensningsenhet inntil alle signaliseringsdatg er overført.

Innkommende si :gnalis\ ering.

For at en brukerbegrensningsenhet skal kunne sende signaler til sentralenheten 200 må brukerbegrensningsenheten først overføre en anmodning om signalisering til den perifere begrensningsenhet 210 og deretter må enheten 210 selv ttiOiveiebringe en forberedelsesindikering til den andre begrensningsenhet via den utgående signaliserings-rutine.

En anropt brukerbegrensningsenhet overfører

en slik anmodning ved innføring av en "l"-bit i tidsintervallet 0 på linjen 12. Når denne bit opptrer i trinnet n-1 i skyveregisteret 40 overføres den til den logiske po<rtkrets 32 via en ledning 46. Portkretsen 32 svarer ved å hindre signalet i tidsintervallet 0 fra å passere til telleren 33. Avsøknings funksjonen avbrytes således og i hver av de etterfølgende tidsintervaller 0 vil samme brukerbegrensningsenhet bli avsøkt kontinuerlig mens de re-

sterende brukerbegrensningsenheter ikke vil bli avsøkt.

Den avsøkte brukerbegresningsenhet fortsetter å sende

den nevnte bit i hver av de etterfølgende tidsintervaller 0 inntil ytterligere forholdsregler tas av den perifere begrensningsenhet 210. Enheten 210 frembringer kontinuerlig e"n- syklisk rekkefølge a nettve/rksadresser. Når en tilpasning inntreffer•mellom nettverksadressen og den faste nettverkadresse avgir komparatoren 30 et forberedelsessignal til den logiske portkrets 32 og!til en portstyrt buffer 37 via ledningen 35. Ved opptreden av f.orberedelsessignaler tillater bufferen 37 informasjon å passere i tidsintervallet 0 fra det nest siste trinn i skyveregsiteret.40 til den innkommende signaliseringsledning 214. Således mottas den nevnte bit "1" av enheten 210, som bringer den sykliske rekkefølge av nettverksadresser til å stoppe og den aktuelle nettverkadresse bibeholdes under varigheten av den følgende signali-seringsrekkefølge. Forberedelsessignalene fra komparatoren 30 bringer også portkretsen 45 til under tidsintervallet!: 0

å akseptere signaliseringsdata fra enheten 210 via signali-seringsledningen 214. Enheten 210 forbereder den avsøkte bruker ved å sende en forutbestemt rekkefølge av databits i serieform på den utgående inje 13 via signaliserings-

ledningen 214, portkretsen 45 og bufferen 49. Som svar sender brukerbegrensningsenheten signaliseringsdata i serieform via den innkommende linje 12, skyveregisteret 40,, bufferen 37 og den utgående si9naliseringsledningen 214

til enheten 210. Denne enhet mottar signaliseringsdata over et suksessivt antall tidssintervaller 0 og lagrer disse data slik at de er tilgjengelige for sentralenheten på forespørsel. Når disse data er lagret vender enheten 210 og nettverkskretsen tilbake til normal avsøkning for signaliseringsfunksjonen inntil ytterligere en signaliserings-inngangs- eller utgangsrekkefølge startes.

Brukerbegrensningsenheter og brukerutstyr- og bufferkrets.

Fig. 3 viser et detaljert blokkskjema for brukerutstyr- og bufferkretsen 70 og en av brukerbegrensningsenhetene 301 som vist på fig. 1. En"krets 70 er for-

enet med hver nettverkskrets 10. Kretsen 70 gir en PCM-signalbufferfunksjon, dekodingsfunksjon og synkr oniserings-funksjon for ca. 150 av brukerbegrensningsenhetene 301.

Kretsen 70 omfatter en PCM-signalbuffer 72, som arbeider

åom en forsterker for PCM-signaler. Utgående og inngående PCM-.jsfgnåler koples mellom bufferen 72 og en nettverks-

krets 10 via en utgående PCM- linje 13 resp. en innkommende PCM-linje 12, som Vjist på fig. 1 og 2. Utgående og innkommende PC^1-signaler koples mellom bufferen 72 og en koder/dekoder

320 i hver brukerbegrensningsenhet 301 og en overvåkende styrekrets 330 i hver enhet 301 via utgående og innkommende PCM-linjer 13a resp. 12a.

Kretsen 70 omfatter også en synkroniserings-regenerator 75 og en dekoder 77 for brukeradresser. Kretsen 77 mottar brukeradresser fra nettverkkretsen 10 via den felles ledning 14e i den felles brukerstyreledning 14 og tilveiebringer et forberedelssessignal på den eneste ledning i styreledningen 14 til den akfeuelle enhet 301, som bestemmes av innholdet i hver brukeradresse. Når ikke beregnede tids- - intervaller opptrer indikerer innholdet i brukeradressen at ingen forberedelse er istandbragt. Synkroniseringsregeriera-toren 75 mottar hovedrammesynkroniseringssignaler og tids-styresignåler med dobbelt frekvens fra nettverkkretsen 10 via ledninger 14b resp. 14c i den felles styreledning 14. Synkro- niséringsregeneratoren 75 tilføres tidsstyresignalet med dobbelt frekvens '-.heller enn tidsstyresignalene for å forberede regenereringen av nøyaktig tidsangivelsessignaler ved <hjelp av forholdsvis enkle kretser. Fra disse sig-

naler forsyner synkroniseringsregeneratoren 75 enhetene 301 med tidsstyresignaler , signaler som indikerer tidsintervall '„ tO, og hovei&ammesynkroniseringssignaler .med en fase 1 og en fase 2 via ledninger i den felles styreledning 71. Som vist på fig. 6 er fase 2 forskutt i forhold til fase 1 med en rammeperiode. Signalene fra synkroniseringsregeneratoren 75 tilføres koderne/dekoderne 320 og til de overvåkedd styrekretser 330 med unntagelse av hovedrammesynkroniseringssignalene med fasen 2, som bare tilføres koderen/dekoderen 320. P.å fig. 3 omfatter enheten 301 en linje-krets 340, som er koplet med et telefonapparat 500 via en abonnentledning 501. Variasjoner i linjekretsen 340 kreves imidlertid i de andre enhetene 301 for tilslutning til f.eks. 2-tråds eller 4-tråds analoge hovedledninger. Linjekretsen 340 er koplet til koderen/dekoderen 320 via utgående og innkommende analoge samtalelinjer 13b resp. 12b. Ringesignal

(20 Hz) og stasjonsbattegi og jord tilføres linjekretsen 340 på ledninger 334, 335 resp. 336.

I drift vil hver gang et forberedelsessignal opptrer på den felles ledning 71 den tilhørende koder/dekoder briges til å motta en PCM-informasjonssignalbit og overføre en PCM-informasjonssignalbit. Rekkefølgen av viktighets-hensyn for hver overført PCM-informasjonssignalbit bestemmes av hovedrammesynkroniseringssignalene med fasen 2. Rekke-følgen av viktighetssyhspunkt for hver mottatt PCM-informasjonssignalbit bestemmes av hovedrammesynkroniseringssignalene med fasen 1. Dette kompense^ea: for forsinkelsen i overføringen av i tidsintervallet beliggende informasjon mellom to brukerbegrensningsenheter.

I koderen/dekoderen 320 mottas analoge samtalesignaler fra telefonapparatet 500 via abonnentlinjen 501, linjekretsen 340 og den innkommende lirijé':.12b. Disse analoge signaler kodes til PCM-ord for overføring på linjen 12a. PCM-informasjonssignalbits mottas fra linjen 13a og sammen-settes til PCM-ord. PCM-ordene omdannes til :s:am.italesignaler og overføres til tele fon appa.tét 500 via linjekretsen 340

og abonnentlinjen 501.

Linjekretsen 340 kan bestå av velkjente kretser. Kommunikasjon mellom linjekretsen 340 og den overvåkende styrekrets skjer via styreledninger 332. Linjekretsen 340 forsyner den overvåkende styrekrets 330 med indikering av tilstanden på abonnentlinjen 501 og kan styres av den overvåkende styrekrets 330 for tilførsel av overvåkningssig-

naler (f.eks. 20 Hz ringesignaler) til telefonapparatet 500 hvis dette kreves.

Den overvåkende styrekrets 3 30 svarer på for-beredelsessignalet ved indfcering av et tidsintervall 0 ved å sende eller motta signaliseringsbits i serieform via linjene 12a og 13a, slik som det er beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2. Under en indikering av et tidsintervall 0 er koderen/dekoderen 320 forhindret fra å motta eller .sende en informasjonsbit.

Kretsen 70 omfatter også en krets 7 3 for prøving av lednings forbindelsen som svarer til en forutbestemt signal-tilstand på prøvelinjen 14d, for å bringe bufferen 72 til å overføre en informasjonsbit frå den utgående linje 13 til den innkomnende linje 12. På denne måte skjer en prøving -

av kretsen 44 på fig. 2 som er innrettet for valg mellom normal tilstand og prøvetilstand for å kontrollere funksjonen av linjene 12 og 13 og tilhørende nettverkkrets på

fig./2.

I et typisk anlegg vil kretsen 70 kunne be-tjene opptil 150 brukerbegrensningsenheter 301 og/eller 302, avhengig av trafikkforholdene. PÅ fig. 1 vises en bærebølge-begrensningsenhet 400 som er forbundet med en syvende krets 70, som representerer en bruker for velkjent bærebølgebver-føring. Dette er gjort bare for å illustrere anvendeligheten av foreliggende omkoplingsmulighet. Denne egenskap skal ikke behandles nærmere her, men det skal bare antydes at enheten 400 bare gir en innramming av PCM-formatet, slik at omkoplings-muligheten og bærebølgemuligheten er forenlig.

Den felles nettverksledningsmul tiplekser.

Den felles nettverksledningsmultiplekser 100 er vist i detalj på fig. 4. Hvis et anlegg er tilstrekkelig stort for å kreve mer enn 15 nettverkskretser 10 , kreves det ytterligere felles nettverkslédninger. Dette er vist på fig. 1, som viser felles nettverkslédninger NBO-NB4. Den felles multiplekser tilveiebringer informasjonslinjeforbindel-ser mellom nettverks ledningene. Dessuten har det vist seg praktisk å tilveiebringe alle prinsipille synkroniserings-funksjoner for nettverkkompleksene fra multiplekseren 100.

Når således en multiplekser tilføres et anlegg , bringes tidsstyrekilden i hver enhet 210 til å arbeide som en slave for en anleggssynkroniseringskilde 110. Kilden 110 leverer tidsstyresignaler til anlegget, tidsstyresignaler med dobbelt frekvens, hovedrammesynkronsiering og lokaltidsstyre-blokkering av egnede ledninger i anleggets felles synkroniseringsledning 204.

H^^er av lederne i hver nettverks ledning har en særskilt inngang ved en av en gruppe bitforlengende kretser 114. Hver slik krets styres av anleggets tidsstyresignaler med dobbelt frekvens for å motta en informasjonsbit under den første halvdel av et tidsintervall og utmatning av denne informasjonsbit under det komplette tidsintervall.

UggangssTgnalet fra hver krets 114 er tilført

en posisjonsomkopler 116. Omkopleren 116 kan overføre informasjon som befinner seg i tidsintervall fra en linje i en av nettverksledningene til en av fire linjer i en annen av de øvrige nettverkslédninger. For eksempel kan hver informa-sjonlinje i NBO omkoples til en av de fire utvalgte linjer NB1-NB4. Alternative anordninger kan anvendes avhengig av kravene til trafikk mellom nettverkene.

Utgangssjglfnalene fra omkopleren 116 tilføres hver av en gruppe'.veligere 118 for siste halvdel av tidsintervallet, hvilke velgere styres av anleggets tidsstyresignaler med dobbelt frekvens fra synkroniseringskilden 110, for å styre informasjon som befinner se.g i tidsintervallet fra utgangene i omkoplerne 116 til nettverksledningene under den si'ste halvdel av hvert tidsintervall. For å motta inf orma-

sjon fra brukere som tilhører andre nettverkledninger ,

velger omkopleren 43 på fig. 2 den nødvendige linje i nettverkledningen under det riktige tidsintervall og lar den til tidsintervallet hørende informasjon passere fra denne linje til inngangen i kretsen 51 for valg av tidsintervall-halvdel.Kretsen 51 overfører informasjon i den siste halv-

del av tidsintervallet til bufferen 49 under styring av et signal på en av ledningene 29.

Omkopleren 116 styres av dataord som leveres

av multipleksstyreorgan 112. Dette er lik styredelen i en nettverkkretsen 10, når tidsintervalladresser frembringes for styring av tilgangen til en hukommelse, i hvilken det kan foretas innføring fra sentralenheten via de felles ledninger 201, 20 2 og 20 3.

Overvåkningssignaler.

Overvåkningssignaler, velgersignal, tilbake-ringing etc. er slikt som kreves i et te&efonanlegg. I et PCM-telefonanlegg kan disse signaler tilveiebringes av en gruppe signalgeneratorer for tilveiebringelse av analoge signaler, som i et typisk analogt telefonanlegg. De analoge signaler kan tilføres etter ønske til en eller flere PCM-dekodere og deretter innføres i anlegget på egnet tidspunkt og plass.

I anlegget på fig. 1 kan hvilken som helst av nettverkkretsene 10 utbyttes med forskjellige funksjons-kretser. En funksjohskrets kan behandle visse i tidsintervallet beliggende informasjonssignaler, som opptrer på den felles nettverkjedning, eller kan overføreinformasjonssignaler på nettverkledningen . En slik krets er en kilde for overvåkningssignaler, som er vist på fig. 5. Signalkilden omfatter en PCM-ordhukommelse 6 2 av permanenttype for overvåkningssignaler, hvilken hukommelse styres av en permanent-hukommelsesstyreenhet 63, som svar på hovedrammesynkroniserings-'og anleggstidsstyresignaler, som mottas via synkroniserings-ledningen 217. Samtlige overvåkningssignaler s<p>m velger-signaler, opptattsignal etc., som kreves for anvendelse i anlegget lagres i permanenthukommelsen 62 i PCM-form. Hukommelsen 62 styres for tilgang av samtlige PCM-overvåknings signaler bit for bit på en felles PCM-ordledning 64. HVert PCM-overvåkningssignal opptrer på en for dette bestemt

leder i den felles ledning 64. Hver informasjonsbit er tilstede under hele varigheten av en ramme, dvs. n tidsintervallperioder. En styreenhet 6 4 for overvåkningssignaler slik som hukommelsen 2 3 og tilhørende kretselementer 20-24 i nettverkkretsen på fig. 2, gir adresser på en felles adresseledning66 for tilgang og styring-av PCM-formatet fra hukommelsen 62. En posisjonsomkopler 6 7 for overvåkningssignaler gir i tidsintervallet beliggende informaajonssig-nalbits ved valg av bits av PCM -formatet fra den felles PCM-ledningen som svar på adressene fra styreenheten 6 5

bare under den første halvdel av tidsintervallene, slik det bestemmes av anleggets tidsstyresinngnaler med dobbelt fre^-kvens fra en av ledningene 217. Hver av de utvalgte informasjonssignalbits overføres på en forutbestemt linje i den felles nettverksledning. Således gir signalkilden på

fig. 5 overvåkningssignaler, som er forenlige med systemets PCM-ordformat, som vist på fig. 6.

En telefonsamtale

Ved anvendelse som et PCM-telefonomkoplings-anlegg av tidsmultiplékstypen følger en e.?enkelt telefonsamtale et rutinemessig hendelsesforløp. Brukerenhetene adresseres eller avsøkes i tidsintervallet 0 av sine tilhørende nettverkkretser 10. En avløftet mikrotelefon bringer tilhørende brukerenhet til å sende en bit "1" i sitt tidsintervall 0

og derved stoppe avsøkningen fra nettverkkretsen i det øye-blikk den bestemte brukerenhet avsøkes. Den perifere signaliseringsenhet 210 svarer på avsøkningsavbruddet i nettverkkretsen ved å sende en bit "1" i det neste tidsintervall 0 til brukerenheten. I det følgende tidsintervall 0 vil brukerenheten i serieform signalisere tilstanden om avløftet mikrotelefon hos brukeren til den perifere signaliseringsenhet. Når signaliseringen er avsluttet gjenopptar den perifere signaliseringsenhet avsøkning av andre brukere og sender et inngangsavblokéringssignal til sentralenheten via en ledér i den felles styreledning 20 3. Når denne blir

tilgjengelig svarer sentralenheten på blokeringssignalet ved å akseptere signaliseringsdata og brukeradressedata fra den perifere brukerenhet og tilhørende nettverkkrets. Sentralenheten foretar da følgende foranstaltninger : a) foretar lagring i nettverkskretshukommelsen 2 3 ved en tidsintervalladresseposisjon med brukeradressen som omfatter brukerenhetens adresse og overvåkningssignalkretsens nett-verklin jeadresse , og

b) foretar lagring i styreenheten 6 5 for overvåknings-"signaler ved samme tidsintervalladresseposisjon av adressen

for velgersignålets PCM-ord. Under hver opptreden av tidsintervallet etterpå kommer overvåkningssignalposisjons-omkopleren til å forlenge PCM-velgersignalene fra perma-TLiénthukommelsen til lederen i den felles nettverkledning.. Brukerenheten forberédes under hver gjentagelse av tidsintervallet under styring av nettverkkretshukommelsen. Posis jonsomkopleren forlenger ujude r styring av nettverkkretshukommelsen den tilhørende nettverkslinje til den utgående linje fra nettverket,^slik at brukerenheten mottar PCM-velgersignalene og overfører et analogt velgersignal

til telefonen.

Ved mottagning av velgersignålet anvendes teltfonen av brukeren på normal måte ved at denne slår det ønskede telefonnummer. Velgersignålet overføres i etter hverandre følgende tidsintervall 0. Ved vYÆ.igerpulser krever.' hver velgerpuls en rekke etter hverandre følgende tidsintervaller 0 for sin overføring.Sentralenheten mottar den komplette velgersignalinformasjon, identifiserer nettverkkretsen som den anropende bruker er forbundet med, og lagrer dette i hukommelsen under et tidsintervall.0 sammen med den anropende brukers adresse. Under styring av sentralenheten sender den perifere brukerenhet under tidsintervallet 0 en ringeinstruksjon til den anropte brukerenhet - for å tilveiebringe ringesignal på denne telefon. I mellom-tiden gis tilbakeringning fra overvåkningssignalkretsen til den anropende bruker. Når den anropte bruker løfter av sin mikrotelefon opphører brukerenheten å tilføre ringesignal og avløftet tilstand overføres under tidsintervallet 0 til den perifere brukerenhet, som sender et blokeringssignal til sentralenheten. Når den blir tilgjengelig mottar sentralenheten denne informasjon og svarer på denne ved å a) å stenge tilb.;ake.3e-ingningsforbindelsen fra den signal-givende krets, og b) foreta en lagring i nettverkkretshukommelsen Æor hver bruker med brukeradressen og adressen til den aldre brukers nettverks lin je. I nettverkkretshukommelsen lagres denne informasjon i til hverandre grensende tidsintervallordposisjoner, slik at dét tilveiebringes en samtaleforbindelse i anlegget.

Utførelsen av og fremgangsmåten til drift av anlegget gir en fleksibilitet som kan omfatte ytterligre egenskaper, f.eks. en- overvåkningslydkilde, musikk i opptatt tilstand eller konferansemulighet ved å erstatte en av nettverkkretsene med en annen nødvendig krets. Alter-nativt kan disse egenskaper også oppnås- ved kretser som koples til nettverkkretsen via de innkommende og utgående linjer. En slik krets er beskrevet i svensk patentsøknad nr. 76 04727-3.

Anlegget anvender-.r en tidsforsinkelse for utveksling av informasjonsbits mellom tidsintervall i faste par av tidssintervaller. En tidsforsinkelse på n/2 tidsintervallperioder og en på n tidsintervallperioder pluss eller minus 1 tidsintervallperioder er beskrevet . Den sist-nevnte mulighet synes å medføre en viss forenkling ved pro-grammreringen for sentralenheten sammenlignet med en forsinkelse på n/2 tidsintervallperioder. Således er tidsforsinkelsen på n+ 1 tidsintervallperioder blitt beskrevet i forbindelse med den som eksempel angitte utførelses form.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til utveksling av PCM-ord i et PCM-kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen med et omkoplingsnettverk (10) mellom et antall brukere (311, 500) via en innkommende linje (12,12a) og en utgående linje (13,13a), hvilke PCM-ord har mi informasjonsbits, karakterisert ved a) at det frembringes en rekke med et like antall tidsintervalladresser, b) at det fra den innkommende linje mottas en informasjonsbit under en periode av hver opptredende tidsintervalladresse, c) at informasjonsbits som mottas under opptreden av tidsintervalladresser av like tall sendes med en tidsforsinkelse på n+1 tidsintervalladresseperioder, mens informasjonsbits som mottas under opptreden av tidsintervalladresser av ulike tall sendes med en tidsforsinkelse på n -1 tidsintervalladresseperioder, d) at det under hver opptreden av et forutbestemt like antall tidsintervalladresser skjer en forberedelse hos brukeren, e) at det under hver opptreden av det nevnte like antall tidsintervalladresser hos den.andre bruker skjer en forberedelse, f) og at hver forberedt bruker mottar en av de nevnte utsendte informasjonsbits fra den utgående linje og sender på den innkommende linje en informasjonsbit som er avansert et trinn il PCMordformatets verdiorden i forhold til den informasjonsbit som mottas fra den« utgående linje, slik at PCM-ord med en bits utveksles bit for bit mellom brukerne som forberedes i bestemte par av til hverandre grensende tidsintervallperioder.

2. Fremgangsmåte til utveksling av PCM-ord i et PCM-kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen med en sentral enhet (200) for styring av anlegget og med et omkoplingsnettverk (10), mellom et antall brukere (311, 500) via en innkommende linje (12, 12a) og en utgående linje (13,13a) hvilke PCM-ord har en informasjonsbits, karakterisert ved a) at det frembringes en rekke med et like antall tidsintervalladresser, b) at det fra den innkommende linje mottas en informasjonsbit under én periode av hver opptredende tidsintervalladresse , c) at informasjonsbits som mottas under opptreden av tidsintervalladresser av like tall sendes med en tidsforsinkelse på n + 1 tidsinter valladresseperioder, men informasjonsbits som mottas under opptreden av tidsintervalladresser av ulike tall sendes med en tidsforsinkelse på n-1 tidsintervalladresseperioder, d) at brukeradresser fra sentralenheten lagres i n ordposisjoner som hver motsvarer en av de nevnte n tidsintervalladresser og en terminaladresse overføres til brukerne fra hver ordposisjon som svar på hver opptreden av dennes tilhørende tidsintervalladresse, e) og at hver bruker som svar på hver opptreden av sin egen eksklusive brukeradresse forberedes og mottar en informasjonsbit fra den utgående linje og overfører på den innkommende linje en informasjonsbit som er avansert et trinn i PCM-ordformatets verdiorden i forhold til den informasjonsbit som mottas fra den utgående linje, slik at PCM-ord med m bits utveksles bit for bit mellom en bruker som har en brukeradresse i en ordposisjon som svarer til en brukeradresse av like tall, og en annen bruker som har en brukeradresse i en ordposisjon som svarer til en tidsintervalladresse av ulike tall som følger umiddelbart efter den névnte tidsintervalladresse av like tall.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved e) at i øyeblikket overføres m informasjonsbits i tur og orden avhengig av deres verdi under hver periode av et synkroniseringssignal med en fase to og m informasjonsbits mottas i samme sekvens under hver periode av et synkroniseringssignal med en fase én, f) og at synkroniseringssignalene med fase én og to frembringes synkront med opptreden av tidsintervalladressene og har en periode på m.n tidsintervallperioder, slik at synkroniseringssignalene med fasen én med hensyn til fase ligger n tidsintervallperioder efter synkroniseringssignalene med fasen to.

4. Fremgangsmåte til utveksling av PCM-ord i et PCM-kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplekstypem med et omkoplingsnettverk (10), mellom et antall brukere (311, 500) via en innkommende linje (12, 12a) og en utgående linje (13,13a), hvilke PCM-ord har m informasjonsbits, karakterisert ved a) at det frembringes en rekke med et like antall tidsintervalladresser, b) at det fra den innkommende linje mottas en informasjonsbit under én periode av hver opptredende tidsintervalladresse , c) at de mottatte informasjonsbits overføres med en tidsforsinkelse på ™ tidsintervalladresseperioder, d) at det under hver o <2> pptreden av en av tidsintervalladressene n skjer en forberedelse av brukeren, e) at det under hver opptreden av en tidsintervalladresse som er forsinket i forhold til den førstnevnte tidsintervalladresse med n , . , .. ^_Tir,n n 2 tidsintervall adresseperioder skjer en forberedelse hos den andre bruker, f) og at hver forberedt bruker mottar en av de nevnte utsendte informasjonsbits fra den utgående linje og sender på den innkommende linje en informasjonsbit som er avansert et trinn i PMC-ordformatets verdiorden i fiorhold til den informasjonsbit som mottas fra den utgående linje, slik at PCM-ord med m bits utveksles bit for bit mellom brukerne som forberedes i bestemte par tidsintervaller som inn-byrdes er atskilt £ 1 tidsintervallperioder.

5. PCM-kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen med et antall brukere (311, 500), et omkoplingsnettverk (10) og styreorganer (200) for styring av opptreden av overføringslinjer mellom <*> brukerne og omkoplingsnettverket for overføring av informasjon mellom forutbestemte brukere, karakterisert ved en innkommende linje (12, 12a) for formidling av informasjonsbits fra brukerne til omkoplingsnettverket, en utgående linje (13,13a) for formidling av informasjonsbits fra omkoplingsnettverket til brukerne, organer (43) i omkoplimgsnettverket for overføring av enkelte informasjonsbits som hver er beliggende i en tidsintervallperiode, fra den innkommende linje til den utgående linje, og et utvekslingsorgan (40, 41) mellom den inngående linje og overføringsorganet, hvilket utvekslingsorgan tilveiebringer en bilateral utbytning av informasjonsbits i bestemte par av tidsintervallperioder, slik at det periodisk opprettes linjer fior informasjons-overføring brukerne bestemt av styreorganet.;6..

PCM-kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen for utveksling av PCM-ord som består av m informasjonsbits mellom minst to av et antall brukere (311, 500) som er forbundet med et omkoplingsnettverk (10) via en innkommende linje (12, 12a) og en utgående linje (13, 13a) karakterisert ved en innretning (20) for frembringelse av en rekke med et like antall n tidsintervalladresser, styreprganer (23,50,75,77) for å forberede den ene bruker under hver opptreden av en forutbestemt tidsintervalladresse av like tall, og for å forberede den andre bruker under hver opptreden av den tidsintervalladresse som følger umiddelbart efter hver opptreden av den nevnte forutbestemte tidsintervalladressse av like tall, hvilket omkoplingsnettverk omfatter et la,gringsorgan (40) for å motta en informasjonsbit fra den innkommende linje under perioden for opptreden av hver tidsintervalladresse og et organ (41) for overføring av informasjonsbits som mottas under opptreden av tidsintervalladresser . av like tall med en tidsforsinkelse på n-*-l tidsinteryalladresseperioder og overføring av inf ormas jonsbits som mottas under opptreden av tidsintervalladresser av ulike tall med en tidsforsinkelse på n+1 tidsintervallperioder, og et organ (320) hos hver bruker for i avhengighet av styreorganet å motta'en av de nevnte over-førte informasjonsbits fra den utgående linje og på den innkommende linje å overføre en informasjonsbit, som er avansert ett trinn i bitverdiordenen i PCM-ordformatet i forhold til den informasjonsbit som mottas fra den utgående li.njef slik at PCM-ord med m bits utveksles bit for bit mellom brukere som forberedes i bestemte par tilgrensende tidsintervaller.

7- PCM-kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen ffled et omkoplingsnettverk (10) som er forbundet med et antall brukere (311, 500) via en innkommende linje (12f 12al og en utgående linje (13"!, 13a) og en sentral behandlingsenhet (200)_ for styring av utveksling av PCM-ord som består av m informasjonsbits mellom brukerne, karakterisert ved en innretning (20) med n ord-posis joner som hver motsvarer en av de nevnte n tidsintervalladresser, for lagring av brukeradresser fra sentralenheten og for overføring av en brukeradresse til brukerne fra hyer ordposisjon som svar på hver opptredende av disse motsvarende tidsintervalladresser, hvilket omkoplingsnettverk omfatter en lagringsinnretning (40) for å motta en informasjonsbit fra den innkommende linje under perioden for opptreden.av hver tidsintervalladresse og et organ (41) for overføring av informasjonsbits som mottas under opptreden av tidsintervalladresser av like tall med en forsinkelse på n+1 tidsintervalladresseperioder, og overføring av informas jonsbits som mottas under opptreden av tidsintervalladresser av ulike tall med en tidsforsinkelse på n-1 tidsintervalladresseperioder, og et organ (320) hos hver bruker for som svar på hver overføring av sin egen eksklusive adresse å motta en informasjonsbit fra den utgående linje (13a) og på den innkommende linje (12a) å overføre en informasjonsbit som er avansert ett trinn i bitverdiordnen i PCM-ordformatet i forhold til den informasjonsbit som mottas fra den utgående linje, slik at PCM-ord med m bits utveksles bit for bit mellom en bruker med en adresse i en ordposisjon som motsvarer en tidsintervalladresse av like tall, og en annen bruker hvis adresse er beliggende i en tilgrensende ordposisjon som motsvarer en tidsintervalladresse av ulike tall som følger umiddelbart efter den nevnte tidsintervalladresse av like tall.

8. PCM-kommunikasjonsanlegg av tidsmultiplékstypen ifølge krav 7, karakterisert ved at lagringsinnretningen omfatter et skyveregister (40) med en inngang som er forbundet med den innkommende linje, og en første og en andre utgang som er forbundet med trinn.i skyveregisteret på sådan måte at det oppstår en tidsforsinkelse på n + 1 resp. n-1 tidsintervallperioder, og at overføringsorganet omfatter en velger (41) for valg av informasjonsbits for overføring fra den ene av degn første eller andre utgang i avhengighet av om den aktuelle tidsintervalladresse er av like eller ulike tall.