grense

grense m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Tenkt linje mellom to politiske eller geografiske områder.

   Dette er grensa mellom Tyskland og Polen.

2. (overført) En tenkt linje om hva som er akseptabelt for noe; øvre toleranse for noe.
3. (matematikk) En verdi i en ordnet mengde som er større enn eller mindre enn samtlige elementer i en gitt delmengde.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

• grenseland
• grenseverdi
• landegrense

grense (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (om to områder) Å befinne seg like ved siden av noe; ha sammenhengende grense (1) med.

   Tyskland grenser til Polen.

   Tyskland og Polen grenser til hverandre.

2. (overført) Være på kanten, være nær det å overskrive en sosial grense (2).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

• grense til

• avgrense, avgrensning
• begrense, begrensning

• «grense» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «grense» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).