Nasjonalsosialisme: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{Thumb|Nazi Swastika.svg|Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet [[NSDAP]] tok i bruk [[hakekors]]et som sitt [[symbol]] fra [[1920]].<noinclude><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hitler, Adolf (1889–1945) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Min kamp | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808103 | side = 129 }}</ref></noinclude> Lederen [[Adolf Hitler]] hevdet at deres høyrevendte versjon var valgt og utformet av ham selv. Hakekorset, kjent som dekor og lykkesymbol i mange kulturer, er fremdeles nazismens hovedsymbol og er i dag forbudt i flere land.}}

 

 

 

 

Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.satp.org/satporgtp/countries/india/states/nagaland/terrorist_outfits/NSCN_IM.HTM|tittel=National Socialist Council of Nagaland - Isak-Muivah|besøksdato=2020-04-18|verk=www.satp.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/TUbsp.htm|tittel=British Socialist Party|besøksdato=2020-04-18|verk=Spartacus Educational}}</ref>

 

== Etymologi ==

Det [[norsk]]e ordet nazisme har opprinnelse fra [[tysk]] der ''Nazi'' er en kortform av ''Nationalsozialist'' («nasjonalsosialisme»). Utbredelsen av ordet er også påvirket av det [[engelsk]]e ''nazism''. Opprinnelsen for det norske ordet ''nazist'' er forkortelsen ''Nazi'' som i Tyskland ble brukt som et slanguttrykk for tilhengerne av nasjonalsosialismen, utledet som en analogi til ''Sozi'', et nedsettende [[slang]]uttrykk for [[Sosialisme|sosialist]] eller [[Sosialdemokrati|sosialdemokrat]].{{Tr}}

 

 

== Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei ==

Nazismen er uløselig knyttet til [[Adolf Hitler]], [[NSDAP|Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet]], og det diktatoriske «[[tysklands historie (1933–1945)|Tredje rike]]» partiet hans skapte i Tyskland mellom [[1933]] og [[1945]].

 

 

 

 

I dag er nasjonalsosialistiske partier forbudt i Tyskland, men politiske partier og bevegelser med liknende ideologi fortsetter å operere, både i [[Tyskland]] og i andre land etter den andre verdenskrig. Disse nasjonalsosialistiske strømninger kalles på norsk [[nynazisme]]. Såkalte «historiske revisjonister» bedriver med historieforfalskning, og sprer propaganda som har særlig vekt på å [[Holocaust-benektelse|benekte Holocaust]].

Nasjonalsosialismen hadde mye til felles med den italienske [[fascismen]], og deres totalitære ideologi pekte ut kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen, og jødene som fiender.<ref name=HL-senteret />

 

 

 

Videre ønsket nasjonalsosialismen å bygge et volksgemeinschaft (folkefellesskap) ved å eliminere «rasefremmede» elementer. Dette inkluderte kommunister, sosialdemokrater og liberalere, og særlig jøder. Nazistene hevdet at jødene «undergravde den germanske rasen, både biologisk (som en «parasittisk» rase), politisk (gjennom marxismen) og økonomisk (gjennom den internasjonale finanskapitalen).» [[Holocaust]] var derfor et mål for volksgemeinschaft.<ref name=browning_side217 /> Volksgemeinschaft skulle, ifølge nasjonalsosialistene, beskytte tysk næringsliv, gi sosioøkonomisk sikkerhet, og bekjempe klassekampen.<ref name=HL-senteret />

 

=== Volksgemeinschaft ===

 

Nazistene ønsket en gjenfødelse av «tysk nasjonal enhet» gjennom et «[[volksgemeinschaft]]»(folkefellesskap)<ref>«A National Alternative? National Socialist Appeals to Labour in Berlin, 1925–1933». I Kjøstvedt, Anders G. og Karcher, Nicola Kristin. ‘’Movements and Ideas of the Extreme Right in Europe: Positions and Continuities’’. Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften. Side 83.</ref> – hvor målet var å bygge en stat direkte underlagt «føreren».<ref name=ofstad_side_165 >Ofstad, Harald: ‘’Vår forakt for svakhet’’, 165, Pax 1971</ref>

Hitlers grunnleggende forestilling var at livet var en evig kamp for herredømme og overlevelse. Ifølge Holborn var denne enkle [[darwinismen]] kombinert med en like primitiv «rasisalisme» (forestillingen om at menneskene består av naturlige og klart adskilte «raser»), og at såkalte «raser» er historiens fremste drivkraft. Hitler innså at tyskerne ikke var en «ren rase», men mente likevel at «rene raser» var overlegne.<ref name=":1" /> Hitlers raseteori var preget av [[Völkischbevegelsen|völkisch-tenkning]] og fremholdt at den såkalte «[[ariere|ariske rase]]» (eller nordiske og fremst blant disse den tyske <ref name=":1" />) er en «herrerase», og at den står over alle andre «raser». Han hevdet at en nasjon er det største som vokser opp av en «rase», og at store nasjoner (ment bokstavelig som nasjoner med stort geografisk omfang) selv innebærer fremvekst av «høyverdige raser». Slike nasjoner, ifølge Hitler, utviklet kulturer som naturlig vokste ut av «raser» med «naturlig god helse og karaktertrekk av aggressivitet, intelligens og mot». De «svake» nasjonene, sa Hitler, bestod av såkalte «urene» eller av «blandingsraser», fordi de kulturelt var splittet og motsetningsfylte og derfor «svake kulturer». De verste av alle, ifølge Hitler, var såkalte «parasittiske [[Untermensch|Untermensch»]], «undermennesker». I denne gruppen plasserte han først og fremst jødene, men også sigøynere, homoseksuelle, funksjonshemmede, og også såkalte «anti-sosiale», slike som ble betraktet som ''lebensunwertes Leben'' det vil si «ikke-verdige» liv på grunn av deres påståtte «underlegenhet» og «tilkortkommenhet». Forfølgelsene av homoseksuelle som en del av [[holocaust]] har fått en større faglig oppmerksomhet etter 1990-årene.

 

 

I henhold til nasjonalsosialistisk doktrine er det en opplagt galt å tillate eller oppmuntre til flerspråklige og [[multikulturalisme|multikulturelle]] nasjoner. En grunnleggende nasjonalsosialistisk målsetting var ensretting av alle tysktalende folk som tidligere var blitt splittet opp i flere stater. Hitler påstod at nasjoner som ikke var i stand til å forsvare sitt territorium ikke fortjente noe territorium. Han tenkte på de «slaviske raser» som mindre leveverdige enn sin egen «herrerase». Spesielt var det slik at om en «herrerase» krevde plass, «[[Lebensraum]]», så hadde «herrerasen» rett til å fortrenge de stedegne, men «mindreverdige raser». Hitler trakk paralleller mellom Lebensraum og den amerikanske politikk for etniske rensning og omplassering av amerikansk [[urfolk|urbefolkning]], noe som Hitler så på som en nøkkelfaktor for suksessen til [[USA]].

 

== Nasjonalsosialismens vei til makt ==

 

 

 

I januar 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler og dannet koalisjonsregjering sammen med det konservative, [[Deutschnationale Volkspartei|tysknasjonale folkepartiet]] og partiløse konservative.<ref>Dypvik, Astrid Sverresdotter: ‘’Adolf Hitler’’ i ‘’Store norske leksikon’’ på snl.no. Hentet 4. januar 2021 fra https://snl.no/Adolf_Hitler</ref> I forkant av valget i mars samme år deltok storkapitalen og Hitler på et møte hvor han ba om valgkampdonasjoner. Hitler gjentok sine hensikter om å innføre et diktatur og utrydde venstresiden med alle midler. Han gjentok sine påstander om at private foretak kun kan vernes i et diktatur. De største donasjonene kom fra [[IG Farben]] og [[Deutsche Bank]],<ref name=tooze_2006_98-101>Tooze, Adam: ‘’The Wages of Destruction: The Making and Breaking of the Nazi Economy’’, side 98–101, Penguin 2006</ref> to selskaper som senere ble delaktige i [[Holocaust]].<ref>Schmid, John: ‘’Deutsche Bank Linked To Auschwitz Funding’’, The New York Times 1999</ref> Etter valget stemte samtlige partier i Riksdagen, med unntak av sosialdemokratene, for [[Nasjonalsosialistenes fullmaktslov]] som transformerte Tyskland til et diktatur med Hitler som leder. Kommunistpartiet var på det tidspunktet allerede forbudt,<ref>Hoffmann, Peter: ‘’History of the German Resistance, 1933–1945’’, side 7, McGill-Queen’s University Press</ref> og dets riksdagsmedlemmer arrestert.<ref>Paxton, Robert O: ‘’The Anatomy of Fascism’’, side 107, Penguin Books 2005</ref>

** [[Eutanasi]] og eugenikk i tilknytning til «[[rasehygiene]]»

* Nasjonalt orienterting mot internasjonale overbygninger/ideologier

** [[Liberalisme|Antiliberalisme]]<ref name="uio" />

** [[Frimureri|Antifrimureri]]

Kapitalister og konservative i Tyskland fryktet at en overtakelse av kommunistene var uunngåelig og de stolte ikke på at de demokratiske partier i Weimarrepublikken ville være i stand til å motstå en kommunistisk revolusjon. En voksende mengde kapitalister begynte å se mot den nasjonalsosialistiske bevegelsen som en skanse mot [[bolsjevik|bolsjevismen]]. En viktig forklaring på dette er at i den nasjonalsosialistiske politikken fremdeles var mulig å ha privat eiendomsrett til kapital og bedrifter, noe kommunistene ville avskaffe med makt. Etter at [[Benito Mussolini|Mussolinis]] fascister tok over makten i Italia i [[1922]], presenterte fascismen seg selv som et realistisk alternativ til «kommunisme», spesielt gitt Mussolinis suksess i å knuse kommunismen og anarkistiske bevegelser som hadde destabilisert Italia gjennom en bølge av streiker og fabrikkokkupasjoner etter den første verdenskrig. Fascistpartier ble dannet i utallige europeiske land.

 

 

Mennesker som satt i mektige posisjoner i andre land så også på Hitlers teorier som nyttige. Eksempler er grunnleggeren av [[Ford Motor Company|Ford Motor]], [[Henry Ford]] og [[Eugene Schueller]], grunnleggeren av [[L'Oréal]]. Ulike høyreorienterte politikere, politiske partier og storkapitalister i [[Europa]] hilste fremveksten av fascisme og nasjonalsosialisme velkommen – eller støttet dem som et minste onde – ut fra en intens aversjon mot kommunismens opphevelse av eiendomsrett. Således kom både Mussolini og Hitler til makten ved hjelp av konservative koalisjoner. Blant støttespillerne på [[1920-årene]] og tidlig på [[1930-årene]] var det konservative partiet i [[Storbritannia]]. I løpet av siste del av 1930-årene og i 1940-årene ble nasjonalsosialistene støttet av [[falange|falangistene]] i Spania, og av politiske og militære figurer som ville utforme [[Vichy-regimet]] i [[Frankrike]]. En legion av franske frivillige mot bolsjevismen (LVF) og andre antisovjetiske kampformasjoner ble dannet.

Nasjonalsosialistene ble klart største parti ved valgene i 1932. Samlet fikk de 37,3 prosent ved valget i juli og 33,1 prosent ved det siste frie valget i november 1932. Oppslutningen om nasjonalsosialistene var sterkest blant troende protestanter, i landdistrikter og småbyer, blant selvstendig næringsdrivende og administrativt ansatte i offentlig og privat sektor.

 

 

Nasjonalsosialistene hadde sterkest støtte hos protestanter fra den lavere middelklassen, og disse var også overrepresentert i NSDAP.<ref>Geary, Dick: ‘’Who Voted for the Nazis’’, History Today 48 (10) 1998</ref> Nasjonalsosialistenes oppslutning var relativt lavest blant troende katolikker, som i hovedsak holdt seg til de katolske partiene [[Deutsche Zentrumspartei]] og [[Bayerische Volkspartei]], og blant industriarbeidere i storbyene og de større industristedene, hvor [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistpartiet]] og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratene]] var dominerende. Majoriteten av arbeiderklassen forble [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistisk]] og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratisk]] orientert.<ref name="ReferenceB">Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 38, Lorimer 2017</ref> Nasjonalsosialistene var heller ikke største parti i den rikeste delen av befolkningen. Her var det i stedet det konservative partiet Deutschnationale Volkspartei, som gikk i regjeringskoalisjon med nasjonalsosialistene fra januar 1933, som mottok sterkest støtte.

| align="center" | 42,65 %

|-----

| align="center" | 2,78 %

<small>Kilde: Michael H. Kater, The Nazi Party (Oxford 1983) side 12,250 [https://books.google.no/books/about/The_Nazi_Party.html?id=SNiIAAAAMAAJ&redir_esc=y]</small>

 

== Praktisk økonomisk politikk ==

===Forholdet mellom stat og næringsliv===

 

Privat eiendomsrett ble bevart. Entreprenørisk autonomi ble ikke avskaffet, selv i opprustningssektoren og sektorer relatert til selvforsyning. Nazi-regimet brukte økonomiske incentiver for å stimulere næringslivet til å dekke sine behov. Nazistene tilbød næringslivet kontrakter som sikret statssubsidier og garantert profitt.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner , Jonas (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 403</ref> [[Kontraktsfrihet]] ble bevart, til tross for utstrakte statlige reguleringer. Kontraktsfriheten ble også bevart i næringslivets forretninger med statlige etater.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006).«The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 394.</ref> Næringslivet kunne normalt nekte å delta i statlige investeringsprosjekter, uten konsekvenser. Det gjaldt også prosjekter relatert til nazistenes fireårsplan, og i krigstid.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 401</ref> Tooze hevder at selv i 1944 var det umulig for regimet å effektivt styre private investeringer.<ref>Tooze, J. Adam(2003). «‘Punktuelle Modernisierung': Die Akkumulation von Werkzeugmaschinen im 'Dritten Reich'». ‘’Jahrbuch für Wirtschaftsgeschichte’’. Side 79–98.</ref> Næringslivet baserte sine investeringer på fremtidige profittforventninger,<ref>Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006). «The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 399</ref> og regimet tilpasset sine kontraktstilbud etter næringslivets ønsker.<ref>Buchheim , Christoph og Scherner ,Jonas (2006).«The Role of Private Property in the Nazi Economy: The Case of Industry». ‘’The Journal of Economic History. Cambridge University Press. Side 405</ref>

Målene var rettet mot [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikkens]] merkbare utilstrekkelighet og skulle også forsterke partiets innenlandske posisjon. På dette punktet fikk partiet suksess. Mellom 1933 og [[1936]] økte det tyske [[bruttonasjonalprodukt]] i gjennomsnitt med en årlig rate på 9,5 % og vekstraten for industrien isolert sett ble 17,2 %.

 

 

En del økonomer argumenterer for at ekspansjonen i den tyske økonomien mellom 1933 og 1936 ikke var et resultat av det nasjonalsosialistiske partiets arbeid, men mer en konsekvens av økonomisk politikk formet i løpet av den senere tid av Weimarrepublikken som nå fikk sin virkning. Dessuten hadde det blitt påpekt at mens det ofte er populært å tro på at nasjonalsosialistene gjorde slutt på hyperinflasjonen, var det slik at slutten på hyperinflasjonen kom flere år før disse kom til makten. Oppgangen kom hovedsakelig som følge av en internasjonal oppgangskonjunktur, men var i tillegg finansiert gjennom en utstrakt bruk av veksler det ikke var dekning for, regissert av [[Hjalmar Schacht]].

 

== Virkninger av den nasjonalsosialistiske ideologien ==

Ideologiens teorier ble brukt til å forsvare den [[Totalitarisme|totalitære]], politiske agenda, her inngikk uforsonlig rasistisk hat og undertrykkelse med bruk av statens midler, og undertrykkelse av dissidenter.

 

Akkurat som andre fascistregimer, vektla også det nasjonalsosialistiske regimet antikommunisme og lederprinsippet (Führerprinzip), et nøkkelelement i ideologier der herskeren innlemmer den politiske bevegelsen i nasjonen. Men i motsetning til andre fascistiske ideologier var nasjonalsosialismen sterkt rasistisk. Noen manifestasjoner av den nasjonalsosialistiske rasismen var:

* antisemittisme som kulminerte i holocaust

* [[Hitlerhilsen]]

* [[Alt-right]]

 

== Referanser ==

 

== Litteratur ==

* F.P. Heller/A. Maegerle: Thule. Vom völkischen Okkultismus bis zur neuen Rechten. Schmetterling-Verlag. Stuttgart, 1998.

* Reinhard Kühnl: Der deutsche Faschismus in Quellen und Dokumenten. Pahl-Rugenstein, Köln.

 

== Eksterne lenker ==

 

{{Anbefalt}}

{{Andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalsosialisme| ]]

[[Kategori:Det tredje rike]]