Redigerer Mynteslekta

Har du glemt å logge inn?
Ingen konto? Du kan fortsette å redigere med IP-adressen din, eller opprette en anonym brukerkonto.

Endringen kan fjernes. Ta en kikk på diffen under og vurder om det er dette du vil gjøre. Lagre deretter siden for å fjerne endringen.

Hvis du fjerner en endring som ikke er vandalisme, vennligst forklar hvorfor du fjerner endringen ved å erstatte den automatiske redigeringsforklaringen med en begrunnelse for fjerningen.

{{Taksoboks
| navn=Mynteslekta
| bilde=Mentha arvensis Norway 01.png
| bildetekst=[[Åkermynte]], ''Mentha arvensis''
| norsknavn=mynteslekta
| vitenskapsnavn=''Mentha''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Lamiales]]
| familia = [[Leppeblomstfamilien]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=2 arter + 1 hybrid vilt i Norge
25-30 ellers {{Referanse}}
| utbredelse=vokser vilt, eller dyrkes over store deler av verden.
| habitat=svært varierende}}
* [[vassmynte]] 
(''Mentha aquatica'')
* [[åkermynte]] 
(''Mentha arvensis'')
* [[kanadamynte]] 
(''Mentha canadensis'')
* [[engmynte]] 
(''Mentha ×gracilis'')
* [[gråmynte]] 
(''Mentha longifolia'')
* [[peppermynte]] 
(''Mentha ×piperita'')
* [[poleimynte]] 
(''Mentha pulegium'')
* [[ullmynte]] 
(''Mentha ×rotundifolia'')
* [[tannmynte]] 
(''Mentha ×smithiana'')
* [[grønnmynte]] 
(''Mentha spicata'')
* [[rundmynte]] 
(''Mentha suaveolens'')
* [[temynte]] 
(''Mentha ×verticillata'')
* ''[[Mentha ×villosa]] 
«×» foran det siste vitenskapelige navnet betyr at det er en [[hybrid]].
{{Taksoboks-slutt}}
:''For betalingsmiddelet, se [[mynt]].''
'''Mynteslekta''' (''Mentha'') er en planteslekt som tilhører [[leppeblomstfamilien]].

== Arter ==
Det finnes en mengde [[art]]er av mynter. De kryssbefruktes lett, og det finnes derfor et utall av mynte[[hybrid]]er. Blant de vanligste som dyrkes som nytteplanter er [[peppermynte]], [[grønnmynte]] ''(spearmint)'' og [[eplemynte]] (som tilhører under ullmynte). En art åkermynte er planten som [[japansk peppermynteolje]] lages av. Flere av myntehybridene som dyrkes her i nord er sterile. Det innebærer at de ikke formeres med frø. Dette gjelder blant annet peppermynte. Andre hybrider kan formere seg kjønnet og danne nye hybrider med andre arter eller en av foreldreartene. Dette gjør at det er veldig mange ulike hybrider innen denne slekten. Noen kan derfor være meget vanskelige å artbestemme. For å beholde de rene artene bør plantene formeres ved [[stikling]]er, ettersom de krysser seg så lett.

Plantene blir fra 15 til 90 cm høye. Bladene sitter overfor hverandre på stilkene, og blomstene er lilla, rosa eller hvite og sitter i kranser på stilkene eller øverst som pigger. Det finnes rundt 20 forskjellige arter og mange kryssinger og varianter av disse. Derfor kan det lett oppstå forvirring om hvilken art det er snakk om. De mest kjente er spearmint, spearmint og peppermynte. Spearmint er en oppreist, raskt voksende plante med lange spisse blader. Spearmint er en variant av spearmint. Den har korte, krøllete blader og passer til kjøttretter. Peppermynte er en krysning mellom vannmynte og grønnmynte. Det finnes to typer peppermynte, nemlig svart og hvit peppermynte, der den sorte har mørke lilla stilker, mens den hvite har grønne stilker og blader. I butikkene finner du ofte marokkansk mynte, som er en type peppermynte med rødlige blader og sterk peppermynteduft. En annen vanlig art er sveitsisk mynte, som er en frodig hvit peppermynte med grønne blader som lukter peppermynte.

Blant annet disse hybridene er egentlig krysninger av:
* engmynte = krysning mellom åker- og grønnmynte
* peppermynte = krysning mellom vass- og grønnmynte
* temynte = krysning mellom åker- og vassmynte

I artikkelen blir alle omtalt som arter, selv om dette ikke er korrekt om hybrider.

== Utbredelse ==

Av de viltvoksende to artene i mynteslekta, er det åkermynte som er mest vanlig, denne har også størst utbredelsesområde. Det finnes nesten over hele Norge, men sjeldnere fra [[Trøndelag]] til [[Tromsø]] i nord.<ref name="artskartvassmynte">[http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102340&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1246985,6424201,2285152,7966051&Height=557&Width=1276 artskarttemynte] {{Wayback|url=http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102340&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1246985,6424201,2285152,7966051&Height=557&Width=1276 |date=20160310142716 }}, [http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx Artskart] {{Wayback|url=http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx |date=20130603100926 }}, Artsdatabanken og GBIF</ref> Den andre arten, vassmynte, er vanligst i kystnære områder. Det er rapporteringer som ikke er blitt verifisert fra her og der på vestsiden av [[Mjøsa]], [[Hadeland]] og [[Gudbransdalen]] nord til [[Vinstra]]. Mens det sikre funn som er lengst nord i innlandet, er ved [[Trandum]]<ref name="artskartvassmynte" /> Det finnes også en hybrid mellom disse. Den vokser hovedsakelig langs kysten nord til [[Buvika]] i [[Trøndelag]]. I innlandet er det verifiserte funn nord til grensa mellom [[Stange]] og [[Hamar]].<ref name="artskartvassmynte" /> Det er andre artene og hybrider mellom disse, og arter som hører naturlig hjemme i Norge. De som ikke hører naturlig hjemme i Norge må man se på som hagerømlinger, eller et produkt av disse. De er fra et strengt økologisk stadpunkt uønsket i norsk natur.

== Utseende og kjennetegn==

Blomstene kommer i kranser ved bladfestene langs stilken eller som tettsittende kranser i toppen av planta, som kan ha greiner. Da blir den aks- eller hodeformet. Begeret har fem tenner (sjeldent fire), og de er klokke- eller rørformet. Hos poleiemynte er de [[symmetri#Plantesymmetri|monosymmetriske]]. Krona har fire fliker, og de er utydelig monosymmetriske, med breiere overleppe. Blomstene er fra hvite til purpurrøde, og noen har litt innblandet lilla. Pollenbærerne stikker ut av blomstene hos alle de ekte artene, mens de er gjemte i krona hos hybridene. Blader og frø er tannede, men noen ganger er de utydelige tannede, særlig som unge. De sitter alltid [[blad|motsatt]] på stilken. Bladene kan være lyst grønne (særlig grønn-, vass- og åkermynte), til nesten gråe (av hårene på bladene til gråmynte) og mørkerød-grønne (blant annet peppermynte).

=== Rot og spredning===

Alle artene i mynteslekta sprer seg lett vegetativt, og de alle er flerårige. Når disse artene sprer seg, er det med små blader eller utløpere fra rota. Disse kan være under- eller overjordiske med skjellblader.

== Innhold og bruk==

De fleste artene i mynteslekta, kan en [[destillasjon|destillere]] ut [[eteriske oljer]]. Noen stoffer i denne oljen fordamper lett, og har ofte en veldig sterk aroma. Eteriske oljer kan være farlige å bruke [[innvortes]] eller på hud i store mengder i ren form. De bør alltid blandes ut i andre oljer. Disse eteriske oljene inneholder mange forskjellige stoffer. [[Terpen]]ene [[mentol]] (50% hos peppermynte) er en gjenganger hos de fleste av artene. Ellers har en [[menton]], [[limonen]] (sitronaroma), [[fellandren]], [[cineol]], [[pinen]], [[karvon]], [[dihydrocarveulacetat]], [[dihydrocumminolacetat]] og mange fler. Poleiemynte anses som giftig og bør derfor ikke brukes under noen omstendigheter. Denne inneholder det giftige stoffet [[pulegon]], inneholdet er opptil 80% av plantens eteriske olje. Det ble i gamle dager rapportert dødelige forgiftninger av poleiemynte. Da den virker [[abort]]fremkallende og noen ble overdoserte. Symptomene er kvelningsfornemmelser, oppkast, pustebesvær, økt blodtrykk, lammelser og minsket vannlating. Alvorligere symptomer er stoffskifteforstyrrelser, leverskader og en eventuelt død kommer av lammelse av åndedrettet.

=== Nærings og nytelsesmidler===

Myntene er [[aroma]]tiske [[urter]], og brukes i stor utstrekning som smakstilsetninger i en lang rekke [[legemidler]] og nærings- og nytelsesmidler, for eksempel forskjellige [[godteri]]er, [[tannkrem]]er, [[krydder]], [[likør]]er, [[parfyme]]r, [[te]]blandinger (ferske eller tørkede blader) og [[tobakk]] (da særlig mentol) osv.

=== Medisinsk bruk===

I dag blir arter i mynteslekta mest brukt næringsmiddelindustrien, som nevnt ovenfor. Også i [[kosmetikk]]bransjen er dem i bruk. Da oftest som ekstrakt eller tilsetning av eterisk olje. Mens noen myntearter kan brukes også [[medisin]]sk. De har blant annet den egenskapen at de øker utskillelsen av fordøyelsesvæsker da spesielt [[galle]]. [[Mentol]] virker [[antiseptisk]], avkjølende og rensende for hud og slimhinner. Den er således også slimløsende og urindrivende. Den kan brukes på lette betennelser og dårlig appetitt. Artene i mynteslekta skal også virke lindrende på nervesmerter og virke krampeløsende. De kan med fordel brukes ved [[forkjølelse]] og [[influensa]]. Mentolen øker tåreproduksjonen, som igjen hjelper til med å løse opp slim i nese og svelg. De kan også brukes ved magesmerter, og har blant annet en bevist betydelig symptomlindrende effekt ved irritabelt tarmsyndrom.<ref name="vondt">[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23416804 «Efficacy of Peppermint oil in diarrhea predominant IBS - a double blind randomized placebo - controlled study»], ''Pubmed''. Besøkt 7. juli 2013.</ref> Den kan også motvirke kvalme ved de virker med sin friske smak og krampeløsende virkning. Huden blir også irritert av eteriske oljer av arter i mynteslekta. Blodgjennomstrømningen øker av påsmøring av produkter, som inneholder eterisk olje eller dens innholdstoffer, og kan være til hjelp for å lindre en del støle og stive muskler.

== Andre «mynter» ==

Det finnes en rekke planter som har mynte i det norske navnet, men som ikke tilhører slekta ''Mentha'': 
* Kanadamynte (Mentha canadensis)
* Engmynte (Mentha ×gracilis)
* Gråmynte (Mentha longifolia)
* Peppermynte (Mentha ×piperita)
* Poleimynte (Mentha pulegium)
* Ullmynte (Mentha ×rotundifolia)
* Tannmynte (Mentha ×smithiana)
* Grønnmynte (Mentha spicata)
* Rundmynte (Mentha suaveolens)
* Mentha ×villosa
* Temynte (Mentha ×verticillata)
* Vassmynte (''Mentha aquatica'')
* [[Agermynte]] (''Mentha arvensis'')
** [[Åkermynte]] (Mentha arvensis)
** Mentha arvensis 'Banana' (Banan Mynte)
* [[Fruemynte]] (''Mentha requienii'') – Korsikansk Mynte
* [[Bakkemynteslekta]] (''Acinos'')
** [[Bakkemynte]] (''Acinos arvensis'')
* [[Koreamynteslekta]] (''Agastache'')
** [[Koreamynte]] (''Agastache rugosa'')
** [[Neslekoreamynte]] (''Agastache urticifolia'')
* [[Rosenmynteslekta]] (''Calamintha'')
** [[Rosenmynte]] (''Calamintha grandiflora'')
* [[Kransmynteslekta]] (''Clinopodium'')
** [[Kransmynte]] (''Clinopodium vulgare'')
* [[Kammynteslekta]] (''Elsholtzia'')
** [[Kammynte]] (''Elsholtzia ciliata'')
* [[Borremynteslekta]] (''Marrubium'')
** [[Borremynte]] (''Marrubium vulgare'')
* ''[[Monarda]]''
** [[Hestemynte]] (''Monarda didyma'')<ref>[https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/1583 Hestemynte]. Artsdatabanken. Besøkt 29. juni 2021.</ref>
** ''[[Monarda fistulosa]]''
* [[Kattemynteslekta]] (''Nepeta'')
** [[Kattemynte]] (''Nepeta cataria'')
** [[Prydkattemynte]] (''Nepeta ×faassenii'')
** [[Stor kattemynte]] (''Nepeta grandiflora'')
** [[Møllekattemynte]] (''Nepeta nuda'')
** [[Hagekattemynte]] (''Nepeta racemosa'')
* [[Bergmynteslekta]] (''Origanum'')
** [[Bergmynte]] (''Origanum vulgare'')
*** Gresk bergmynte (''Origanum vulgare'' ssp. ''prismaticum'')
*** Vill bergmynte eller kung (''Origanum vulgare'' ssp. ''vulgare'')
* [[Sårmynteslekta]] (''Sideritis'')
** [[Sårmynte]] (''Sideritis montana'')
* [[Peppermynte]] (''Mentha × piperita'') (svart og hvit peppermynte)
** Marokkansk mynte
** Sveitsisk mynte
** Sjokolademynte (''Mentha × piperita'')
* [[Grønnmynte]] (''Mentha spicata'')
** Grønnmynte Mentha spicata Linné
** Syn. M. crispa Wenderoth
** Spearmint
** Krusemynte
*** Krusemynte (''Mentha spicata var. ‘Crispa’'')
*** Krusemynte - Mentha Spicata Crispa.
*** Marokkansk mynte (''Mentha spicata 'MAROKKO''') Marokkansk mynte er en mynte av krusemynte, Mentha spicata var. Crispa. Sorten kalles 'marokkansk' Mentha spicata var. crispa 'Moroccan'
* Bowles mynte (''Mentha villosa'') 
** Bowles mynte (''Mentha × villosa ‘Alopecuroides’'')
* [[Engmynte]] (''Mentha arvensis x spicata'')
** Eng-Mynte (''Mentha x gracilis'')
* Citronmynte (Mentha X gentilis)
** Citronmynte (''Mentha x piperita var. citrata'')
** Mentha ssp. 'Hilary's Sweet Lemon' (Citronmynte) (Mentha X gentilis)
* Jordbær mynte, Mentha Spicata, Mentha X piperita 'Strawberry' (Jordbærmynte) (Mentha species 'Erdbeer')
* Mojito Mynte (''Mentha Spicata 'Mojito''')
** Cuba mynte
* Eau de Colognemynten (''Mentha × piperita ‘Citrata’'')
* Kiwimynte (''Mentha cunninghamii'')
* Loppemynten (''Mentha requienii'')
* [[Grå mynte]] (''Mentha longifolia'')
* [[Polejmynte]] (''Mentha pulegium'')
* [[Rundt blad mynte]] (''Mentha suaveolens'') eller eplemynte, Mentha suaveolens, eplemynte, ananasmynte, ullmynte eller rundbladmynte (synonymer M. rotundifolia, Mentha macrostachya, Mentha insularis).
** Eplemynte (rundbladmynte) (''Mentha suaveolens (M. rotundifolia'')
** Eplemynte (''Mentha suaveolens'')
** Eplemynte (Ullmynte)
** Spraglete eplemynte (''Mentha Suaveolens'')
** Spraglet eplemynte (variegated eplemynte)
* Variegated Mint variegata (Variegated Mint - Mentha Rotundifolia, "Variegata")
* Ananas mynte
** Spraglete ananasmynte (Mint - Pineapple Mint)
* Ingefær mynte
** Spraglete ingefærmynte
* Pennyroyal
* Horsemint
* Rød Raripila mynte
* Mentha ×rotundifolia
** Mentha × rotundifolia (M. longifolia × M. suaveolens)
* Mentha longifolia var. asiatica
* Mentha haplocalyx
* Mentha canadensis
* Mentha cervina
* Mentha japonica
* Mentha alopecuroides
* Mentha nemorosa
* Mentha asiatica 
* Mentha vagans

=== Andre arter ===

''Mentha'' er medlem av [[Stammen (biologi)|stammen]] Mentheae i [[underfamilien]] [[Nepetoideae]]. Stammen inneholder omtrent 65 slekter, og slektskap i den forblir uklare.<ref name=Harl04/> Forfattere har vært uenige om [[Omskreven (taksonomi)|omskreven]] av ''Mentha''. For eksempel har ''M.&nbsp;cervina'' blitt plassert i ''Pulegium'' og ''Preslia'', og ''M.&nbsp;cunninghamii'' har blitt plassert i ''[[Micromeria]]' '.<ref name=TuckNacz07/> I 2004 indikerte en [[molekylær fylogenetikk|molekylær fylogenetisk]] studie at både ''M. cervina'' og ''M. cunninghamii'' bør inkluderes i ''Mentha''.<ref name=Buns04/> Men ''M. cunninghamii'' ble ekskludert i en behandling av slekten i 2007.<ref name=TuckNacz07/>

Mer enn 3000 navn har blitt publisert i slekten ''Mentha'', i rangeringer fra arter til former, hvorav de fleste blir sett på som [[Synonym (taksonomi)|synonymer]] eller [[Nomen illegitimum|uekte navn]] s. Taksonomien til slekten er vanskeliggjort fordi mange arter hybridiserer lett, eller selv er avledet fra muligens eldgamle hybridiseringshendelser. Frø fra hybrider gir opphav til varierende avkom, som kan spre seg gjennom vegetativ forplantning. Variabiliteten har ført til det som er blitt beskrevet som "paroksysmer av arter og subspesifikke taxa"; for eksempel publiserte en taksonom 434 nye myntetaksa for Sentral-Europa alene mellom 1911 og 1916.<ref name=TuckNacz07/> Nyere kilder gjenkjenner mellom 18<ref name=TuckNacz07/> og 24<ref name=POWO_30016176-2/> arter.

*''[[Mentha alaica]]'' Boriss.
*''[[Mentha aquatica]]'' L. – vannmynte, myrmynte
*''[[Mentha arvensis]]'' L. – maismynte, villmynte, japansk peppermynte, åkermynte, bananmynte
*''[[Mentha atrolilacina]]'' [[Barry Conn|B.J.Conn]] & D.J.Duval – slank mynte
*''[[Mentha australis]]'' R.Br. – australsk mynte
*''[[Mentha canadensis]]'' L. – Canada mynte, amerikansk villmynte
*''[[Mentha cervina]]'' L. – Hart's pennyroyal
*''[[Mentha cunninghamii]]'' (Benth.) Benth. – New Zealand mynte
*''[[Mentha dahurica]]'' Fisch. ex Benth. – Dahurian timian
*''[[Mentha darvasica]]'' Boriss.
*''[[Mentha diemenica]]'' Spreng. – slank mynte
*''[[Mentha gattefossei]]'' Maire
*''[[Mentha grandiflora]]'' Benth.
*''[[Mentha japonica]]'' (Miq.) Makino
*''[[Mentha laxiflora]]'' Benth. – skogmynte
*''[[Mentha longifolia]]'' (L.) L. – hestemynte
*''[[Mentha micrantha]]'' (Fisch. ex Benth.) Heinr.Braun
*''[[Mentha pamiroalaica]]'' Boriss.
*''[[Mentha pulegium]]'' L. – pennyroyal
*''[[Mentha requienii]]'' Benth. – Korsikansk mynte
*''[[Mentha royleana]]'' Vegg. eks Benth.
*''[[Mentha satureioides]]'' R.Br. – innfødt pennyroyal
*''[[Mentha spicata]]'' L. – grønnmynte, hagemynte (en kultivar av grønnmynte)
*''[[Mentha suaveolens]]'' Ehrh. – eplemynte, ananasmynte (en variert kultivar av eplemynte)

=== Hybrider ===

[[Fil:CSA-Chocolate-Mint.jpg|thumb|''Mentha'' × ''piperita''-hybriden kjent som "sjokolademynte"]]
Mynteslekten har en stor gruppe anerkjente hybrider. De som er akseptert av Plants of the World Online er oppført nedenfor.<ref name=POWO_30016176-2/> Foreldrearter er hentet fra Tucker & Naczi (2007).<ref name=TuckNacz07/> Synonymer, sammen med kultivarer og varianter der tilgjengelig, er inkludert i den spesifikke ikke-arten.

*[[Mentha × carinthiaca|''Mentha'' × ''carinthiaca'']] Vert (''M. arvensis'' × ''M. suaveolens'')
*[[Mentha × dalmatica|''Mentha'' × ''dalmatica'']] Tausch (''M. arvensis'' × ''M. longifolia'')
*[[Mentha × dumetorum|''Mentha'' × ''dumetorum'']] Schult. (''M. aquatica'' × ''M. longifolia'')
*[[Mentha × gayeri|''Mentha'' × ''gayeri'']] Trautm.
*[[Mentha × gracilis|''Mentha'' × ''gracilis'']] Sole (syn. ''Mentha'' × ''gentilis'' L.; ''M. arvensis'' × ''M. spicata'') – ingefærmynte, skotsk mynte
*[[Mentha × kuemmerlei|''Mentha'' × ''kuemmerlei'']] Trautm.
*[[Mentha × locyana|''Mentha'' × ''locyana'']] Borbás
*[[Peppermynte|''Mentha'' × ''piperita'']] L. (''M. aquatica'' × ''M. spicata'') – peppermynte, sjokolademynte
*[[Mentha × pyramidalis|''Mentha'' × ''pyramidalis'']] Ti.
*[[Mentha × rotundifolia|''Mentha'' × ''rotundifolia'']] (L.) Huds. (''M. longifolia'' × ''M. suaveolens'') – falsk eplemynte
*[[Mentha × suavis|''Mentha'' × ''suavis'']] Guss. (syn. ''Mentha'' × ''maximilianea''; ''M. aquatica' ' × ''M. suaveolens'')
*[[Mentha × verticillata|''Mentha'' × ''verticillata'']] L. (''M. aquatica'' × ''M. arvensis'')
*[[Mentha × villosa|''Mentha'' × ''villosa'']] Huds. (''M. spicata'' × ''M. suaveolens'', også kalt '' M. nemorosa'') – stor eplemynte, revehalemynte, hårete mynte, ullmynte, cubansk mynte, mojito mynte og ''yerba buena'' på Cuba
*[[Mentha × villosa-nervata|''Mentha'' × ''villosa-nervata'']] Opiz (''M. longifolia'' × ''M. spicata'') – skarptennet mynte
*[[Mentha × wirtgeniana|''Mentha'' × ''wirtgeniana'']] F.W.Schultz (syn. ''Mentha'' × ''smithiana''; ''M. aquatica' ' × ''M. arvensis'' × ''M. spicata'') – rød raripila mynte
=== Fossiler ===

†'''''Mentha pliocenica''''' [[fossile]] frø har blitt gravd ut i [[Pliocene]] forekomster av Dvorets på høyre bredd av [[Dnepr-elven]] mellom byene [[Rechitsa]] og [[Loyew]], i det sørøstlige [[Hviterussland]]. De fossile frøene ligner frøene til ''[[Mentha aquatica]]'' og ''Mentha arvensis''.<ref name=VeliZast03/>
{{div col end}}

== Se også ==

* [[Krydderurt]]
* [[Medisinsk urt]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2005): ''Norsk flora.'' 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, ISBN 978-82-05-32563-0, s. 673-678
* Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8, s. 520-521
* Høeg, Ove Arbo, red.; Christphersen, Anne Sofie Wyller; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H. og Sævre, Rune (1984): ''Våre medisinske planter'', Det Beste A/S, ISBN 82-7010-156-7, s. 216-217
* Grey-Wilson, Christopher; Blamey, Marjorie (1992): ''Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa'', oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn; Sundig, Per. Teknologisk forlag. ISBN 82-512-0355-4, s. 344-345
* Nielsen, Harald; Sivertsen, Bente (1979): ''Giftplanter'', J.W. Cappelens forlag. ISBN 82-02-04225-9, s. 115

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* [http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102328&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1234709,6424201,2272876,7966051&Height=622&Width=1415 Artskart] {{Wayback|url=http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102328&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1234709,6424201,2272876,7966051&Height=622&Width=1415 |date=20160308045356 }}
* [https://web.archive.org/web/20130914150758/http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Mentha/102328 Artsdatabanken]

[[Kategori:Leppeblomstfamilien]]
[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]

Redigeringsforklaring: (Beskriv kort endringene du har gjort)

Ved å lagre endringer, aksepterer du bruksvilkårene, og samtykker ugjenkallelig til å utgi bidraget ditt under Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 og GFDL. Du godtar at en hyperlenke eller URL utgjør tilstrekkelig navngivelse under Creative Commons-lisensen.

Avbryt Redigeringshjelp (åpnes i et nytt vindu)

Spesielle tegn: Æ æ Ø ø Å å · Á á É é Í í Ó ó Ú ú Ý ý · À à È è · Â â Ê ê · Ä ä Ë ë Ö ö Ü ü · Ç ç · Ñ ñ · Ā ā Ē ē Ī ī Ō ō Ū ū · ß · Ð ð Þ þ · ǎ ě ǐ ǒ ǔ ǖ ǘ ǚ ǜ · – · [] [[]] {{}} · «» ‹› “” ‘’ · | ° … · [[Kategori:]] · {{STANDARDSORTERING:}}

Super- og subskrift: ⁰ ¹ ² ³ ⁴ ⁵ ⁶ ⁷ ⁸ ⁹ · ⁺ ⁻ ⁼ ⁽ ⁾ · ⁱ ⁿ · ₀ ₁ ₂ ₃ ₄ ₅ ₆ ₇ ₈ ₉ · ₊ ₋ ₌ ₍ ₎ · ₐ ₑ ₒ ₓ ₔ ₕ ₖ ₗ ₘ ₙ ₚ ₛ ₜ

Signer dine innlegg med: ~~~~

Samiske tegn: Č č Đ đ Ŋ ŋ Š š Ŧ ŧ Ž ž

Sjekk artikkel på andre språk (nn) (sv) (da) (en) (es) (de) (it) (fr)

Wikidata-entiteter som brukes på denne siden

Dyntaxa-ID: Utsagn: P1630
Library of Congress autoritets-ID: Utsagn: P1630
Encyclopædia Universalis-ID: Utsagn: P1630
NDL-nummer: Utsagn: P1630
Commons-kategori: Utsagn: P1630
Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: Utsagn: P1630
Canadian Encyclopedia artikkel-ID: Utsagn: P1630
NCBI-ID: Utsagn: P1630
NKC-identifikator: Utsagn: P1630
ITIS TSN: Utsagn: P1630
Encyclopedia of Life-id: Utsagn: P1630
GBIF takson-ID: Utsagn: P1630
Artsdatabanken takson-ID: Utsagn: P1630
Commons-galleri: Utsagn: P1630
Tropicos-id: Utsagn: P1630
IPNI-id (arter): Utsagn: P1630
mynteslekta: Sidelenke, Noen utsagn, Etikett: nb, Tittel, Beskrivelse: nb

Maler som brukes på denne siden:

Mal:Artslenker (rediger)
Mal:Autoritetsdata (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:EndemiskTil (rediger)
Mal:Fix (rediger)
Mal:Fix/category (rediger)
Mal:Hlist/styles.css (rediger)
Mal:Ifsubst (rediger)
Mal:Infoboks/styles.css (rediger)
Mal:Infoboks bilde (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks dobbeltrad (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks overskrift (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Infoboks rad (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Infoboks start (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Main other (rediger)
Mal:Navboks (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Navbox (rediger)
Mal:Referanse (rediger)
Mal:Soppognyttevekster.no (rediger)
Mal:Taksoboks (rediger)
Mal:Taksoboks-gruppe (rediger)
Mal:Taksoboks-slutt (rediger)
Mal:Taksoboks/kjernekode (rediger)
Mal:Taksoboks/styles.css (rediger)
Mal:Trenger referanse (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Wayback (rediger)
Modul:Arguments (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Check for unknown parameters (rediger)
Modul:EndemiskTil (rediger)
Modul:External links (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:External links/conf (rediger)
Modul:External links/conf/Arter (rediger)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata (rediger)
Modul:Genitiv (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Navbar (rediger)
Modul:Navbar/configuration (rediger)
Modul:Navbox (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Navbox/configuration (rediger)
Modul:Navbox/styles.css (rediger)
Modul:Taksoboks (rediger)
Modul:Unsubst (rediger)
Modul:Wayback (rediger)

Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Mynteslekta»

@@ Linje 50: / Linje 50: @@
 == Arter ==
 Det finnes en mengde [[art]]er av mynter. De kryssbefruktes lett, og det finnes derfor et utall av mynte[[hybrid]]er. Blant de vanligste som dyrkes som nytteplanter er [[peppermynte]], [[grønnmynte]] ''(spearmint)'' og [[eplemynte]] (som tilhører under ullmynte). En art åkermynte er planten som [[japansk peppermynteolje]] lages av. Flere av myntehybridene som dyrkes her i nord er sterile. Det innebærer at de ikke formeres med frø. Dette gjelder blant annet peppermynte. Andre hybrider kan formere seg kjønnet og danne nye hybrider med andre arter eller en av foreldreartene. Dette gjør at det er veldig mange ulike hybrider innen denne slekten. Noen kan derfor være meget vanskelige å artbestemme. For å beholde de rene artene bør plantene formeres ved [[stikling]]er, ettersom de krysser seg så lett.
+Plantene blir fra 15 til 90 cm høye. Bladene sitter overfor hverandre på stilkene, og blomstene er lilla, rosa eller hvite og sitter i kranser på stilkene eller øverst som pigger. Det finnes rundt 20 forskjellige arter og mange kryssinger og varianter av disse. Derfor kan det lett oppstå forvirring om hvilken art det er snakk om. De mest kjente er spearmint, spearmint og peppermynte. Spearmint er en oppreist, raskt voksende plante med lange spisse blader. Spearmint er en variant av spearmint. Den har korte, krøllete blader og passer til kjøttretter. Peppermynte er en krysning mellom vannmynte og grønnmynte. Det finnes to typer peppermynte, nemlig svart og hvit peppermynte, der den sorte har mørke lilla stilker, mens den hvite har grønne stilker og blader. I butikkene finner du ofte marokkansk mynte, som er en type peppermynte med rødlige blader og sterk peppermynteduft. En annen vanlig art er sveitsisk mynte, som er en frodig hvit peppermynte med grønne blader som lukter peppermynte.
 Blant annet disse hybridene er egentlig krysninger av:
@@ Linje 85: / Linje 87: @@
 == Andre «mynter» ==
 Det finnes en rekke planter som har mynte i det norske navnet, men som ikke tilhører slekta ''Mentha'':
+* Kanadamynte (Mentha canadensis)
+* Engmynte (Mentha ×gracilis)
+* Gråmynte (Mentha longifolia)
+* Peppermynte (Mentha ×piperita)
+* Poleimynte (Mentha pulegium)
+* Ullmynte (Mentha ×rotundifolia)
+* Tannmynte (Mentha ×smithiana)
+* Grønnmynte (Mentha spicata)
+* Rundmynte (Mentha suaveolens)
+* Mentha ×villosa
+* Temynte (Mentha ×verticillata)
+* Vassmynte (''Mentha aquatica'')
+* [[Agermynte]] (''Mentha arvensis'')
+** [[Åkermynte]] (Mentha arvensis)
+** Mentha arvensis 'Banana' (Banan Mynte)
+* [[Fruemynte]] (''Mentha requienii'') – Korsikansk Mynte
 * [[Bakkemynteslekta]] (''Acinos'')
 ** [[Bakkemynte]] (''Acinos arvensis'')
@@ Linje 114: / Linje 132: @@
 * [[Sårmynteslekta]] (''Sideritis'')
 ** [[Sårmynte]] (''Sideritis montana'')
+* [[Peppermynte]] (''Mentha × piperita'') (svart og hvit peppermynte)
+** Marokkansk mynte
+** Sveitsisk mynte
+** Sjokolademynte (''Mentha × piperita'')
+* [[Grønnmynte]] (''Mentha spicata'')
+** Grønnmynte Mentha spicata Linné
+** Syn. M. crispa Wenderoth
+** Spearmint
+** Krusemynte
+*** Krusemynte (''Mentha spicata var. ‘Crispa’'')
+*** Krusemynte - Mentha Spicata Crispa.
+*** Marokkansk mynte (''Mentha spicata 'MAROKKO''') Marokkansk mynte er en mynte av krusemynte, Mentha spicata var. Crispa. Sorten kalles 'marokkansk' Mentha spicata var. crispa 'Moroccan'
+* Bowles mynte (''Mentha villosa'')
+** Bowles mynte (''Mentha × villosa ‘Alopecuroides’'')
+* [[Engmynte]] (''Mentha arvensis x spicata'')
+** Eng-Mynte (''Mentha x gracilis'')
+* Citronmynte (Mentha X gentilis)
+** Citronmynte (''Mentha x piperita var. citrata'')
+** Mentha ssp. 'Hilary's Sweet Lemon' (Citronmynte) (Mentha X gentilis)
+* Jordbær mynte, Mentha Spicata, Mentha X piperita 'Strawberry' (Jordbærmynte) (Mentha species 'Erdbeer')
+* Mojito Mynte (''Mentha Spicata 'Mojito''')
+** Cuba mynte
+* Eau de Colognemynten (''Mentha × piperita ‘Citrata’'')
+* Kiwimynte (''Mentha cunninghamii'')
+* Loppemynten (''Mentha requienii'')
+* [[Grå mynte]] (''Mentha longifolia'')
+* [[Polejmynte]] (''Mentha pulegium'')
+* [[Rundt blad mynte]] (''Mentha suaveolens'') eller eplemynte, Mentha suaveolens, eplemynte, ananasmynte, ullmynte eller rundbladmynte (synonymer M. rotundifolia, Mentha macrostachya, Mentha insularis).
+** Eplemynte (rundbladmynte) (''Mentha suaveolens (M. rotundifolia'')
+** Eplemynte (''Mentha suaveolens'')
+** Eplemynte (Ullmynte)
+** Spraglete eplemynte (''Mentha Suaveolens'')
+** Spraglet eplemynte (variegated eplemynte)
+* Variegated Mint variegata (Variegated Mint - Mentha Rotundifolia, "Variegata")
+* Ananas mynte
+** Spraglete ananasmynte (Mint - Pineapple Mint)
+* Ingefær mynte
+** Spraglete ingefærmynte
+* Pennyroyal
+* Horsemint
+* Rød Raripila mynte
+* Mentha ×rotundifolia
+** Mentha × rotundifolia (M. longifolia × M. suaveolens)
+* Mentha longifolia var. asiatica
+* Mentha haplocalyx
+* Mentha canadensis
+* Mentha cervina
+* Mentha japonica
+* Mentha alopecuroides
+* Mentha nemorosa
+* Mentha asiatica
+* Mentha vagans
+=== Andre arter ===
+''Mentha'' er medlem av [[Stammen (biologi)|stammen]] Mentheae i [[underfamilien]] [[Nepetoideae]]. Stammen inneholder omtrent 65 slekter, og slektskap i den forblir uklare.<ref name=Harl04/> Forfattere har vært uenige om [[Omskreven (taksonomi)|omskreven]] av ''Mentha''. For eksempel har ''M.&nbsp;cervina'' blitt plassert i ''Pulegium'' og ''Preslia'', og ''M.&nbsp;cunninghamii'' har blitt plassert i ''[[Micromeria]]' '.<ref name=TuckNacz07/> I 2004 indikerte en [[molekylær fylogenetikk|molekylær fylogenetisk]] studie at både ''M. cervina'' og ''M. cunninghamii'' bør inkluderes i ''Mentha''.<ref name=Buns04/> Men ''M. cunninghamii'' ble ekskludert i en behandling av slekten i 2007.<ref name=TuckNacz07/>
+Mer enn 3000 navn har blitt publisert i slekten ''Mentha'', i rangeringer fra arter til former, hvorav de fleste blir sett på som [[Synonym (taksonomi)|synonymer]] eller [[Nomen illegitimum|uekte navn]] s. Taksonomien til slekten er vanskeliggjort fordi mange arter hybridiserer lett, eller selv er avledet fra muligens eldgamle hybridiseringshendelser. Frø fra hybrider gir opphav til varierende avkom, som kan spre seg gjennom vegetativ forplantning. Variabiliteten har ført til det som er blitt beskrevet som "paroksysmer av arter og subspesifikke taxa"; for eksempel publiserte en taksonom 434 nye myntetaksa for Sentral-Europa alene mellom 1911 og 1916.<ref name=TuckNacz07/> Nyere kilder gjenkjenner mellom 18<ref name=TuckNacz07/> og 24<ref name=POWO_30016176-2/> arter.
+*''[[Mentha alaica]]'' <small>Boriss.</small>
+*''[[Mentha aquatica]]'' <small>L.</small> – vannmynte, myrmynte
+*''[[Mentha arvensis]]'' <small>L.</small> – maismynte, villmynte, japansk peppermynte, åkermynte, bananmynte
+*''[[Mentha atrolilacina]]'' <small>[[Barry Conn|B.J.Conn]] & D.J.Duval</small> – slank mynte
+*''[[Mentha australis]]'' <small>R.Br.</small> – australsk mynte
+*''[[Mentha canadensis]]'' <small>L.</small> – Canada mynte, amerikansk villmynte
+*''[[Mentha cervina]]'' <small>L.</small> – Hart's pennyroyal
+*''[[Mentha cunninghamii]]'' <small>(Benth.) Benth.</small> – New Zealand mynte
+*''[[Mentha dahurica]]'' <small>Fisch. ex Benth.</small> – Dahurian timian
+*''[[Mentha darvasica]]'' <small>Boriss.</small>
+*''[[Mentha diemenica]]'' <small>Spreng.</small> – slank mynte
+*''[[Mentha gattefossei]]'' <small>Maire</small>
+*''[[Mentha grandiflora]]'' <small>Benth.</small>
+*''[[Mentha japonica]]'' <small>(Miq.) Makino</small>
+*''[[Mentha laxiflora]]'' <small>Benth.</small> – skogmynte
+*''[[Mentha longifolia]]'' <small>(L.) L.</small> – hestemynte
+*''[[Mentha micrantha]]'' <small>(Fisch. ex Benth.) Heinr.Braun</small>
+*''[[Mentha pamiroalaica]]'' <small>Boriss.</small>
+*''[[Mentha pulegium]]'' <small>L.</small> – pennyroyal
+*''[[Mentha requienii]]'' <small>Benth.</small> – Korsikansk mynte
+*''[[Mentha royleana]]'' <small>Vegg. eks Benth.</small>
+*''[[Mentha satureioides]]'' <small>R.Br.</small> – innfødt pennyroyal
+*''[[Mentha spicata]]'' <small>L.</small> – grønnmynte, hagemynte (en kultivar av grønnmynte)
+*''[[Mentha suaveolens]]'' <small>Ehrh.</small> – eplemynte, ananasmynte (en variert kultivar av eplemynte)
+=== Hybrider ===
+[[Fil:CSA-Chocolate-Mint.jpg|thumb|''Mentha'' × ''piperita''-hybriden kjent som "sjokolademynte"]]
+Mynteslekten har en stor gruppe anerkjente hybrider. De som er akseptert av Plants of the World Online er oppført nedenfor.<ref name=POWO_30016176-2/> Foreldrearter er hentet fra Tucker & Naczi (2007).<ref name=TuckNacz07/> Synonymer, sammen med kultivarer og varianter der tilgjengelig, er inkludert i den spesifikke ikke-arten.
+*[[Mentha × carinthiaca|''Mentha'' × ''carinthiaca'']] <small>Vert</small> (''M. arvensis'' × ''M. suaveolens'')
+*[[Mentha × dalmatica|''Mentha'' × ''dalmatica'']] <small>Tausch</small> (''M. arvensis'' × ''M. longifolia'')
+*[[Mentha × dumetorum|''Mentha'' × ''dumetorum'']] <small>Schult.</small> (''M. aquatica'' × ''M. longifolia'')
+*[[Mentha × gayeri|''Mentha'' × ''gayeri'']] <small>Trautm.</small>
+*[[Mentha × gracilis|''Mentha'' × ''gracilis'']] <small>Sole</small> (syn. ''Mentha'' × ''gentilis'' <small>L.</small >; ''M. arvensis'' × ''M. spicata'') – ingefærmynte, skotsk mynte
+*[[Mentha × kuemmerlei|''Mentha'' × ''kuemmerlei'']] <small>Trautm.</small>
+*[[Mentha × locyana|''Mentha'' × ''locyana'']] <small>Borbás</small>
+*[[Peppermynte|''Mentha'' × ''piperita'']] <small>L.</small> (''M. aquatica'' × ''M. spicata'') – peppermynte, sjokolademynte
+*[[Mentha × pyramidalis|''Mentha'' × ''pyramidalis'']] <small>Ti.</small>
+*[[Mentha × rotundifolia|''Mentha'' × ''rotundifolia'']] <small>(L.) Huds.</small> (''M. longifolia'' × ''M. suaveolens'') – falsk eplemynte
+*[[Mentha × suavis|''Mentha'' × ''suavis'']] <small>Guss.</small> (syn. ''Mentha'' × ''maximilianea''; ''M. aquatica' ' × ''M. suaveolens'')
+*[[Mentha × verticillata|''Mentha'' × ''verticillata'']] <small>L.</small> (''M. aquatica'' × ''M. arvensis'')
+*[[Mentha × villosa|''Mentha'' × ''villosa'']] <small>Huds.</small> (''M. spicata'' × ''M. suaveolens'', også kalt '' M. nemorosa'') – stor eplemynte, revehalemynte, hårete mynte, ullmynte, cubansk mynte, mojito mynte og ''yerba buena'' på Cuba
+*[[Mentha × villosa-nervata|''Mentha'' × ''villosa-nervata'']] <small>Opiz</small> (''M. longifolia'' × ''M. spicata'') – skarptennet mynte
+*[[Mentha × wirtgeniana|''Mentha'' × ''wirtgeniana'']] <small>F.W.Schultz</small> (syn. ''Mentha'' × ''smithiana''; ''M. aquatica' ' × ''M. arvensis'' × ''M. spicata'') – rød raripila mynte
+=== Fossiler ===
+†'''''Mentha pliocenica''''' [[fossile]] frø har blitt gravd ut i [[Pliocene]] forekomster av Dvorets på høyre bredd av [[Dnepr-elven]] mellom byene [[Rechitsa]] og [[Loyew]], i det sørøstlige [[Hviterussland]]. De fossile frøene ligner frøene til ''[[Mentha aquatica]]'' og ''Mentha arvensis''.<ref name=VeliZast03/>
+{{div col end}}
 == Se også ==