|
mikkal er stygg
{{Infoboks slag|
navn = Koreakrigen |
bilde = Korean War Montage.jpg|
konflikt = [[Den kalde krigen]] |
dato = [[25. juni]] [[1950]] - <br />våpenhvile fra [[27. juli]] [[1953]]|
sted = [[Koreahalvøya]] |
resultat =[[Folkerett|Folkerettslig]] er det fortsatt krigstilstand, men kamphandlingene opphørte etter våpenhvileavtalen. | territorie = Opprettelse av [[Demilitarisert sone (Korea)|demilitarisert sone]]. Begge parter fikk og avga mindre områder langs [[38. breddegrad]]|
part1 = {{flagg|De forente nasjoner}} '''FN-koalisjonen:'''<br />{{flagg|Sør-Korea}} [[Sør-Korea]] <br />{{flagg|Australia}} [[Australia]]<br />{{flagg|Belgia}} [[Belgia]]<br />{{flagg|Canada}} [[Canada]]<br />{{flagg|Colombia}} [[Columbia]]<br />[[Fil:Flag of Ethiopia (1897).svg|22px|Etiopias flagg]] [[Etiopia]]<br />{{flagg|Filippinene}} [[Filippinene]] <br />{{flagg|Frankrike}} [[Frankrike]]<br />[[Fil:Flag of Greece (1828-1978).svg|22px|Hellas' flagg]] [[Hellas]]<br /> {{flagg|Luxembourg}} [[Luxembourg]]<br />{{flagg|Nederland}} [[Nederland]]<br />{{flagg|New Zealand}} [[New Zealand]]<br />{{flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]<br />[[Fil:Flag of South Africa 1928-1994.svg|22px|Sør-Afrikas flagg]] [[Unionen Sør-Afrika]]<br />{{flagg|Thailand}} [[Thailand]]<br />{{flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]]<br />[[Fil:US flag 48 stars.svg|22px|USAs flagg]] [[USA]]<br /> '''Medisinske enheter''':<br />{{flagg|Danmark}} [[Danmark]]<br />{{flagg|India}} [[India]] <br />{{flagg|Italia}} [[Italia]] <br />{{flagg|Norge}} [[Norge]] <br />{{flagg|Sverige}} [[Sverige]] |
kommandant1 = {{flagg|Sør-Korea}} [[Syngman Rhee]]<br /> {{flagg|Sør-Korea}} [[Chung Il-kwon]]<br /> {{flagg|Sør-Korea}} [[Paik Sun-yup]]<br /> {{flagg|USA 1959}} [[Douglas MacArthur]]<br /> {{flagg|USA 1959}} [[Matthew Ridgway]]<br /> {{flagg|USA 1959}} [[Mark Wayne Clark]] |
styrke1 = Totalt: 941 356–1 139 518 |
tap1 = Totalt: Over 474 000 drepte og skadde |
part2 = '''Kommunistene:'''<br />{{flagg|Nord-Korea}} [[Nord-Korea]]<br />{{flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Folkerepublikken Kina|Kina]]<br />{{flagg|Sovjetunionen}} [[Sovjetunionen]] |
kommandant2 = {{flagg|Nord-Korea}} [[Kim Il-sung]]<br /> {{flagg|Nord-Korea}} [[Choi Yong-kun]]<br /> {{flagg|Nord-Korea}} [[Van Len]]<br /> {{flagg|Nord-Korea}} [[Kim Chaek]]<br /> {{flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Mao Zedong]]<br /> {{flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Peng Dehuai]]<br /> {{flagg|Sovjetunionen}} [[Josef Stalin]] |
styrke2 = Totalt: 1 066,000 |
tap2 = Totalt: 1 190 000-1 577 000+ |
}}
<onlyinclude>{{thumb|align=none|Chosin.jpg}}
'''Koreakrigen''' var en [[krig|væpnet konflikt]] som varte fra [[25. juni]] [[1950]] til [[27. juli]] [[1953]] da en [[våpenhvile]] trådte i kraft. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte. En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene [[4. oktober]] [[2007]] og målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale.
Konflikten var geografisk begrenset til [[Korea|den koreanske halvøy]] og omfattet to parter. På den ene siden stod [[Nord-Korea]] støttet av [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Sovjetunionen]], mens den andre siden bestod av [[Sør-Korea]] støttet av en [[USA]]-ledet [[FN]]-styrke. Norge deltok fra [[1951]] med et mobilt [[militærsykehus]] i [[Norwegian Mobile Army Surgical Hospital|Normash]] som en del av FN-styrken. Norge bidro også med penger til de allierte.</onlyinclude>
==Bakgrunn==
[[Fil:Korean war 1950-1953.gif|thumb|left|200px|Framrykninger og tilbaketrekninger til fronten ble stabilisert]]
[[Fil:Crossing the 38th parallel.jpg|thumb|left|200px|Lastebiler krysser den 38. breddegrad]]
Korea har gjennom århundrene blitt invadert flere ganger av både [[Kina]] og [[Japan]]. Etter å ha slått de kinesiske styrkene i [[Første kinesisk-japanske krig]] i [[1895]] ble de japanske styrkene stående i Korea, da dette var strategisk sett svært viktig for Japan. Ti år senere slo de den russiske marinen utenfor Korea i [[Den russisk-japanske krig]], og Japan [[anneksjon|annekterte]] landet formelt i august [[1910]].
Denne situasjonen varte fram til Japans nederlag i [[andre verdenskrig]]. Under [[Potsdamkonferansen]] i juli-august [[1945]] besluttet andre verdenskrigs seierherrer at Koreahalvøya skulle deles i to okkupasjonssoner langs den [[38. breddegrad]]en. [[10. august]] [[1945]] rykket de sovjetiske styrkene inn i den nordlige delen, mens de amerikanske styrkene okkuperte den sørlige delen tidlig i september, hvor de japanske styrkene formelt overleverte området til [[generalløytnant]] John R. Hodge [[9. september]] [[1945]]. I forkant av den amerikanske innrykkingen, hadde den politiske organiseringen startet i det sørlige Korea. I desember 1945 ble Sovjetunionen og USA enige om en felles administrasjon for området for de neste fire årene, under internasjonalt tilsyn. Imidlertid valgte både USA og Sovjetunionen å styre sine respektive soner gjennom koreanske regjeringer, utpekt innen politiske miljøer som sto nær deres egne politiske ideologier. Dette førte til voldelige anslag i nord og politiske demonstrasjoner i sør.
Den lange perioden under japansk styre gjorde de utenlandske okkupasjonene upopulære i Korea. Samtidig var det viktig for amerikanerne å unngå at det også i Korea ble etablert et sovjetvennlig regime, slik det utviklet seg i Øst-Europa. Amerikanerne endret derfor posisjon og ba om at det ble avholdt valg i hele Korea, ut fra en antakelse om at den nordkoreanske lederen [[Kim Il-sung]] ville tape. Befolkningen i den sørlige okkupasjonssonen var omtrent dobbelt så stor som i nord, og Sovjetunionen forsto at deres kandidat Kim Il-sung neppe ville kunne vinne noe åpent valg for hele Korea. Valg ble avholdt bare i sør, med støtte fra USA og FN. Valget ble vunnet av [[Syngman Rhee]], en tidligere politisk fange hos japanerne, som senere hadde flyktet til USA. Venstresiden i det sørlige Korea [[Boikott|boikottet]] valget som en protest mot USAs rolle under valgene. I nord åpnet Sovjetunionen for en maktovertakelse for Kim Il-sung.
I henhold til avtalen fra desember 1945 trakk både USA og Sovjetunionen ut sine styrker i 1949. Samtidig argumenterte både Syngman Rhee og Kim Il-sung for at Korea skulle bli gjenforent under deres politiske system. Gjennom både 1949 og tidlig i 1950 var det militære sammenstøt langs 38. breddegrad. [[Josef Stalin]] var imidlertid tilbakeholden med å gi nordkoreanerne støtte for en militær aksjon med sør. Men i hele perioden ble de militære styrkene bygget opp og styrket med koreanere som hadde utført tjeneste i det kinesiske [[Folkets Frigjøringshær]]. Utover våren 1950 var det store politiske massemønstringer og politisk relaterte demonstrasjoner i sør, hvilke ble brutalt slått ned av Syngman Rhees politistyrker. Myndighetenes utstrakte maktbruk som svar på urolighetene indikerte at politisk overtakelse i sør via infiltrasjon og agitasjon ville være en vanskelig oppgave. Kombinert med at de militære styrkene i sør ble stadig sterkere, gjorde dette at Kim Il-sung mente at de ikke kunne vente lenger med en militær aksjon sørover. Stalin godkjente dette til slutt og lovet materiell støtte.
== Aktive krigshandlinger ==
{{Koreas historie}}
[[25. juni]] [[1950]] gikk nordkoreanske styrker over [[38. breddegrad]] og inn i Sør-Korea, støttet av et intenst bombardement. 135 000 soldater støttet av til sammen 242 [[stridsvogn]]er, hvorav 150 sovjetiske [[T-34]], og 180 fly avanserte de hurtig mot en langt svakere motstander på rundt 65 000 soldater med dårligere utstyr, hvor de manglet blant annet stridsvogner, angrepsfly og [[panservern]]våpen. Det var heller ingen utenlandske soldater stasjonert i landet da angrepet kom. Allerede om ettermiddagen [[28. juni]] var den sørkoreanske hovedstaden [[Seoul]] inntatt.
Kamphandlingene skapte umiddelbart en stor flyktningestrøm, men mange av flyktningene ble drept av kamphandlingene.
Flertallet i [[FNs sikkerhetsråd]], med [[Sovjetunionen]]s representant fraværende, vedtok allerede samme dag som invasjonen fant sted, en henstilling til regjeringen i [[Pyongyang]] om å trekke sine tropper tilbake. Det skjedde ikke, og samme dag gikk USA til aksjon for å støtte Sør-Korea.
De sørkoreanske styrkene ble presset ned til den sørøstlige kystbyen [[Busan|Pusan]]. Der ble FN-styrkene forsterket, og et motangrep ble igangsatt med en ilandsetting av [[United States Marine Corps|marinestyrker]] ved [[Incheon]] utenfor [[Seoul]]. Dette kuttet de allerede sterkt belastede nordkoreanske forsyningslinjene og tvang dem til en rask retrett.
Da FN-styrkene, ledet av den amerikanske [[general]]en [[Douglas MacArthur]], krysset den [[38. breddegrad]], ble det advart mot å rykke for langt inn mot den kinesiske grensen, både fordi dette ville kunne provosere fra kinesisk militært engasjement, og vinteren i disse fjellstrøkene kunne by på tøffe forhold.
MacArthur avviste fullstendig muligheten for kinesisk militær innblanding, og selv etter trefninger med kinesiske tropper ble FN-styrkenes meldinger om dette avvist av hovedkvarteret for FN-styrkene, plassert i Japan.
I november [[1950]] dukket de første kinesiske troppene opp i felten, og [[Kina]]s engasjement økte betydelig etter hvert. Vinteren satte inn for fullt, og de amerikanske styrkene i dette området var ikke utstyrt for å møte slik ekstrem kulde som de ble utsatt for. Mange frøs i hjel, og kineserne feide over de forkomne amerikanske styrkene. En storstilt og vellykket evakuering fra de mest utsatte områdene ble gjennomført og reddet FN-styrkene fra et totalt nederlag i nord.
De kinesiske tapene var samtidig helt enorme. Etter at endel arkiver er blitt tilgjengelige i [[Folkerepublikken Kina]] kan det påvises at dette i stor grad skyldes [[Mao Zedong]]s detaljstyring fra [[Beijing]]. For ham var politiske og diplomatiske poenger av førsterangs interesse, og store tap var ikke noe vesentlig problem for ham. Den kinesiske overkommandant general [[Peng Dehuai]] mente at en langsommere fremrykning som ikke tynnet ut styrkene ved fronten og ikke forlenget forsyninglinjene så raskt ville ha ført til man nådde sine mål, om enn senere. Men i drakampene mellom ham og Mao kom han som regel til kort. Kildene viser at det også oppstod friksjon mellom [[Mao]] og [[Stalin]], ettersom [[sovjet]]erne utstyrte og trente [[folkets frigjøringshær]]s flystyrker. Måten krigen ble ført på gjorde flystyrkene mindre effektive enn de kunne ha vært; de hadde sin fulle hyre med å patruljere over [[Yalu]]elven og hadde for lang vei frem til fronten til å gi virkningsfull kampstøtte til de kinesiske bakkestyrke.<ref>Xiaoming Zhang: ''Red Wings over the Yalo: China, the Soviet Union, and the Air War in Korea'', College Station TX: Texas A&M University Press, 2002, ISBN 1-58544-201-1</ref>
MacArthur ville stoppe den kinesiske fremrykningen ved hjelp av atomvåpen, men ble nektet dette av president [[Harry S. Truman]]. MacArthur gikk ut med sterk kritikk mot presidenten og ble avsatt som øverstkommanderende.
Frontlinjen flyttet seg både sørover og nordover, men sommeren [[1951]] stabiliserte FN-styrkene sine stillinger noe nord for den opprinnelige grensen. Områder i øst ble tilføyd Sør-Korea, som samtidig mistet kontrollen over en kyststripe i vest.
== Våpenhvile ==
[[Fil:Korean dmz map.png|thumb|left|260px|Den koreanske halvøy ble først delt etter den [[38. breddegrad]], deretter langs [[Demilitarisert sone (Korea)|den demilitarisert sonen]](DMZ).]]
Avtale om våpenhvile ble inngått [[27. juli]] [[1953]]. Nord-Korea erklærte [[27. mai]] [[2009]] at de ikke lenger ville rette seg etter våpenhvilen og at ethvert forsøk på å inspisere nordkoreanske fartøy ville bli fulgt av en hurtig og kraftig militær reaksjon<ref name="Bloomberg_Armistice_Ended">[http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601087&sid=awFWeJcVRvCA&refer=home Bloomberg.com: North Korea Threatens Armed Strike, End to Korean War Armistice]</ref>.
Tallene for hvor mange som har omkommet under Koreakrigen varierer fra 2 til over 3 millioner. De fleste kildene mener tallet ligger rundt 2,5 millioner. Vel 800 000 soldater døde som følge av krigen (Kina ca. 170 000, Nord-Korea ca. 350 000, Sør-Korea ca. 220 000, FN-styrkene ca. 55 000), mens over halvannen million koreanske sivile ble drept (Nord-Korea mellom 700 000 og 1 000 000 og Sør-Korea ca. 550 000).
Over 7 millioner koreanere lever med kjent eller ukjent familie på den andre siden av grensen. De fleste har ikke hatt kontakt siden våpenhvilen startet.
==Krigen i populærkulturen==
*''[[Broene ved Toko-ri]]''
*[[M*A*S*H (roman)|''M*A*S*H'' (roman)]]
*[[MASH (film)|''MASH'' (film)]]
*[[M*A*S*H (TV-serie)|''M*A*S*H'' (TV-serie)]]
*''[[Taegukgi]]'' (sørkoreansk film)
== Se også ==
*[[Norwegian Mobile Army Surgical Hospital]]
== Referanser ==
{{reflist}}
== Eksterne lenker ==
* {{språkikon|en|engelsk}} [http://eng.koreanwar60.go.kr/ 60th Anniversary of the Korean War Commemoration Committee]
* {{språkikon|en|engelsk}} [http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/korea/large/index.htm Truman Museum & Library: The Korean War]
* {{språkikon|en|engelsk}} [http://www.un.org/documents/sc/res/1950/scres50.htm un.org: Security Council Resolutions - 1950]
* {{språkikon|sv|svensk}} [http://www.popularhistoria.se/o.o.i.s?id=43&vid=1531&template=.print.t Ericson Wolke. Lars, ''Koreakriget 1950–53''. Populär historia, nr. 6, 2008]
{{commons4|Category:Korean War|Koreakrigen}}
{{portal|den kalde krigen|korea}}
[[Kategori:Koreakrigen| ]]
[[Kategori:Folkets Frigjøringshær]]
{{Link UA|ru}}
{{Link UA|vi}}
{{Link AA|zh}}
{{Link AA|sv}}
[[am:የኮርያ ጦርነት]]
[[ar:الحرب الكورية]]
[[an:Guerra de Coreya]]
[[be:Вайна ў Карэі]]
[[bs:Korejski rat]]
[[bg:Корейска война]]
[[ca:Guerra de Corea]]
[[cs:Korejská válka]]
[[cy:Rhyfel Korea]]
[[da:Koreakrigen]]
[[de:Koreakrieg]]
[[et:Korea sõda]]
[[el:Πόλεμος της Κορέας]]
[[en:Korean War]]
[[es:Guerra de Corea]]
[[eo:Korea milito]]
[[eu:Koreako Gerra]]
[[fa:جنگ کره]]
[[hif:Korean War]]
[[fr:Guerre de Corée]]
[[fy:Koreaanske Oarloch]]
[[gl:Guerra de Corea]]
[[ko:한국 전쟁]]
[[hi:कोरियाई युद्ध]]
[[hr:Korejski rat]]
[[id:Perang Korea]]
[[is:Kóreustríðið]]
[[it:Guerra di Corea]]
[[he:מלחמת קוריאה]]
[[kn:ಕೊರಿಯನ್ ಯುದ್ಧ]]
[[ka:კორეის ომი]]
[[sw:Vita ya Korea]]
[[ku:Şerê Koreyê]]
[[la:Bellum Coreanum]]
[[lv:Korejas karš]]
[[lb:Koreakrich]]
[[lt:Korėjos karas]]
[[hu:Koreai háború]]
[[ml:കൊറിയൻ യുദ്ധം]]
[[mr:कोरियन युद्ध]]
[[ms:Perang Korea]]
[[mn:Солонгосын дайн]]
[[my:ကိုရီးယားစစ်ပွဲ]]
[[nl:Koreaanse Oorlog]]
[[ja:朝鮮戦争]]
[[nn:Koreakrigen]]
[[oc:Guèrra de Corèa]]
[[nds:Koreakrieg]]
[[pl:Wojna koreańska]]
[[pt:Guerra da Coreia]]
[[ro:Războiul din Coreea]]
[[ru:Корейская война]]
[[simple:Korean War]]
[[sk:Kórejská vojna]]
[[sl:Korejska vojna]]
[[sr:Корејски рат]]
[[sh:Korejski rat]]
[[fi:Korean sota]]
[[sv:Koreakriget]]
[[tl:Digmaang Koreano]]
[[ta:கொரியப் போர்]]
[[te:కొరియా యుద్ధం]]
[[th:สงครามเกาหลี]]
[[tr:Kore Savaşı]]
[[uk:Корейська війна]]
[[vi:Chiến tranh Triều Tiên]]
[[fiu-vro:Korea sõda]]
[[war:Gyera Koreano]]
[[zh-yue:韓戰]]
[[bat-smg:Kuoriejės vaina]]
[[zh:朝鲜战争]]
|