Fisk
| Fisk | |
|---|---|
| Vitenskapelig navn: | «Pisces» |
| I tradisjonell systematikk har fisk vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene: | |
| Sammen med landlevende virveldyr utgjør fisk virveldyr. | |
Fisk eggfgfgfggfhgfhjgjr primært vannlevende virveldyr med finner i stedet for bein. Avkommet kalles yngel. Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter. De oppstod trolig i ordovicium for drøye 450 millioner år siden. Fisk fordeler seg på de følgende gruppene: bruskfisker, kvastfinnefisker, lungefisker, niøyer, slimåler og strålefinnede fisker.
Bygning og levevis
Fiskene var de første dyrene med virvelsøyle, og oppsto for mer enn 500 millioner år siden. De fleste fiskene har sanser som syn, luktesans, følesans og smakssans i likhet med landdyr. Fisk har i utgangspunktet fargesyn. I tillegg har fiskene et sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykk. Sidelinjeorganet er tett forbundet med hørselen hos fisk. Trykk og vibrasjoner oppfanges av forskjellen i tetthet mellom fiskens kroppsvev og øresteinene.[1] Hos noen arter bidrar også svømmeblæren til å bedre hørselen. Hos labyrintfisk har labyrinten, som også brukes til oksygenopptak, en lignende sekundær funksjon.
Fisker er vekselvarme, slik at kroppstemperaturen stort sett er lik temperaturen til vannet den svømmer i. Noen fiskearter prøver å påvirke kroppstemperaturen for eksempel ved å oppsøke varmere eller kaldere vann. Andre arter kan påvirke temperaturen ved å skifte farge (mørke/lyse) ved hjelp av pigmenter. Enkelte arter utnytter også varmen som produseres av musklene når de er aktive til å øke kroppstemperaturen.[2]
Et tynt lag av slim dekker fiskehuden og gjellene på alle fisker. Mens fisken lever er slimlaget tynt og blankt og har en aktiv bakteriehemmende virkning som beskytter mot sopp, bakterier og parasitter.[2] Når fisken dør blir slimlaget tykkere, og det blir gråere. Det bakteriehemmende stoffet brytes etter hvert ned. Det skjer selv om fisken fryses ned. Men når fisken fryses ned vil temperaturen holde seg lav slik at bakteriene ikke trives så godt. Slimet vil etter hvert gi gode vekstvilkår for bakterier.
Systematikk
Formell systematisk inndeling
I klassisk systematikk er fiskene delt i tre klasser:[1]
- Kjeveløs fiske (slimål og niøye)
- Bruskfisker (Haier, skater og havmus)
- Beinfisker (alle øvrige fisker).
Disse tre gruppene utgjør utviklingstrinn (grader) i fiskenes historie mer enn systematiske enheter (klader), men er likevel den vanligste formen for inndeling man finner i litteratur som ikke er systematikere. Innenfor fylogenetikk har man gått bort ifra å sammenfatte fiskene i de over nevnte klassene, fordi hver av dem representerer en grad av utvikling: Kjeveløse fisker har gitt opphav til bruskfisker, som igjen har gitt opphav til veinfisker, som selv har gitt opphav til landlevende virveldyr.[1] Inndelingen av fisker kan variere noe fra verk til verk, blant annet deler noen beinfiskene i to klasser, strålefinnefisker og kjøttfinnefisker, der i alle fall den første av dem representerer en monofyletisk gruppe, mens kjøttfinnefiskene har gitt opphav til panserpaddene i devon, og derved fortsatt er parafyletiske. Av samme grunn regner man ikke lenger fisker som sådan som noen egen gruppe i systematikken.
Fylogenetikk
Stamtre over fiskenes evolusjon. De fleste gruppene er utdødde (markert med et lite kors). Stamtreet er hentet fra Tree of Life Web Project.[3]
| Vertebrata |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Et utvalg av de mest vanlige fiskeartene i Norge
Litteratur
- Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1.
- Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Se også
Referanser
- ^ a b c Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. ISBN 0-03-910754-X
- ^ a b Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
- ^ Janvier, Philippe (1997): Vertebrata. Animals with backbones. http://tolweb.org/Vertebrata/14829/1997.01.01 in The Tree of Life Web Project, http://tolweb.org/