Danmarks politiske system: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m robot legger til: fr:Politique du Danemark |
m autoritetsdata mm. using AWB |
||
(19 mellomliggende versjoner av 13 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{Danmarks politiske system}}
'''Danmark''' er et [[parlamentarisme|parlamentarisk]], [[representativt demokrati|representativt og demokratisk]] [[konstitusjonelt monarki]] med et [[flerpartisystem]]. [[Liste over Danmarks statsministre|Statsministeren]] er [[regjeringssjef]] og ''[[primus inter pares]]'' for [[Danmarks regjering]], som er landets [[utøvende makt]]. Den [[lovgivende makt]]a ligger både hos regjeringa og det danske [[parlament]]et, ''[[Folketinget]]''.
Danmark er en [[enhetsstat]], men sterkt desentralisert. Danmarks offentlige sektor er en av de mest
== Grunnloven ==
''[[Danmarks Riges Grundlov]]'' blei underskrevet i sin opprinnelige form den [[5. juni]] [[1849]] av [[Frederik VII av Danmark|Frederik 7.]] Denne datoen markerte dermed overgangen fra [[enevelde]] til [[konstitusjonelt monarki]]. Seinere har grunnloven blitt endra flere ganger, blant annet i 1953, da man blant annet fikk kodifisert gjeldende [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] praksis. Samtidig blei Danmarks [[overhus]], ''[[Landstinget]]'', avskaffa.
==Statsoverhode==
Danmark er et [[konstitusjonelt monarki]]. Siden [[1973]] har dronning [[Margrethe 2.]] vært [[statsoverhode]]. Monarkiet går i arv i henhold til ''[[Arvefølgen til den danske tronen|arvefølgen]]''.
== Danmarks regjering ==
Etter grunnloven velger monarken sjøl sine statsråder. Men i henhold til den samme grunnloven kan ingen regjering uten basis i Folketinget overleve lenge. Siden Danmark har et parlamentarisk system, så står regjeringa ansvarlig ovenfor Folketinget.
== Folketinget ==
''[[Folketinget]]'' består av 179 medlemmer ([[mandat]]er) (inkludert to fra [[Færøyene]] og to fra [[Grønland]]). Medlemmene velges fra 19 [[valgkrets]]er for en periode på fire år.
Folketingets arbeid ledes av Folketingets presidium, som foruten formannen, som velges ved hver folketingssamlings begynnelse, består av inntil fire nestformenn.
Etter et valg danner et eller flere partier [[regjering]], og Folketingets komiteer konstituerer seg. Alle Folketingets medlemmer kan stille [[lovforslag]], som deretter behandles dels i Folketingssalen (hvor førstebehandling, andrebehandling og tredjebehandling finner sted) og dels i komiteene.
Samtidig med at det i [[1915]]
== Politiske partier ==
{{Utdypende artikkel|Politiske partier i Danmark}}
Danmark har et flerpartisystem med for tida sju partier representert i parlamentet. De fire eldste og historisk mest betydningsfulle partiene er [[Det Konservative Folkeparti]], [[Socialdemokraterne]], [[Venstre]] og [[Det Radikale Venstre]]. Ikke desto mindre har små, nyere partier de seineste åra hatt godt tak i visse befolkningsgrupper. De danske partiene har derfor vært under en konstant press for å utvikle og fornye seg.
Ingen partier har akkurat samme struktur og oppbygning. Det er imidlertid vanlig for partiene å ha:
Rad 37 ⟶ 38:
== Referanser ==
<references/>
{{Europas politikk}}
{{Portal|Danmark}}
[[Kategori:Dansk politikk| ]]▼
{{Autoritetsdata}}
▲[[Kategori:Dansk politikk| ]]
|