Danmarks politiske system: Forskjell mellom sideversjoner

'''Danmark''' er et [[parlamentarisme|parlamentarisk]], [[representativt demokrati|representativt og demokratisk]] [[konstitusjonelt monarki]] med et [[flerpartisystem]]. [[Liste over Danmarks statsministre|Statsministeren]] er [[regjeringssjef]] og ''[[primus inter pares]]'' for [[Danmarks regjering]], som er landets [[utøvende makt]]. Den [[lovgivende makt]]a ligger både hos regjeringa og det danske [[parlament]]et, ''[[Folketinget]]''.

Danmark er en [[enhetsstat]], men sterkt desentralisert. Danmarks offentlige sektor er en av de mest dsentralisertedesentraliserte i verden.<ref>P.M. Christensen og L. Togeby, "Power and Democracy in Denmark: Still a viable Democracy", i ''Scandinavian Political Studies'', 29, 2006, s. 118-122</ref>. Etter en strukturreform i [[2004]] blei antallet [[Danmarks kommuner|kommuner]] redusert fra 271 til 98 og de 14 fylkene blei erstatta av 5 [[Danmarks regioner|regioner]].

''[[Danmarks Riges Grundlov]]'' blei underskrevet i sin opprinnelige form den [[5. juni]] [[1849]] av [[Frederik VII av Danmark|Frederik 7.]] Denne datoen markerte dermed overgangen fra [[enevelde]] til [[konstitusjonelt monarki]]. Seinere har grunnloven blitt endra flere ganger, blant annet i 1953, da man blant annet fikk kodifisert gjeldende [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] praksis. Samtidig blei Danmarks [[overhus]], ''[[Landstinget]]'', avskaffa.

Danmark er et [[konstitusjonelt monarki]]. Siden [[1973]] har dronning [[Margrethe 2.]] vært [[statsoverhode]]. Monarkiet går i arv i henhold til ''[[Arvefølgen til den danske tronen|arvefølgen]]''.

Etter grunnloven velger monarken sjøl sine statsråder. Men i henhold til den samme grunnloven kan ingen regjering uten basis i Folketinget overleve lenge. Siden Danmark har et parlamentarisk system, så står regjeringa ansvarlig ovenfor Folketinget. I følgeIfølge grunnloven kan ingen regjering overleve med et direkte flertall i mot seg. Det er forøvrig interessant å merke seg at det ikke er noe krav om at regjeringa skal ha et direkte flertall bak seg, kun at flertallet ikke direkte går i mot regjeringa. Dette muliggjør, i likhet med i [[Norge]], mindretallsregjeringer som søker støtte fra sak til sak.

Folketingets arbeid ledes av Folketingets presidium, som foruten formannen, som velges ved hver folketingssamlings begynnelse, består av inntil fire nestformenn.

Etter et valg danner et eller flere partier [[regjering]], og Folketingets komiteer konstituerer seg. Alle Folketingets medlemmer kan stille [[lovforslag]], som deretter behandles dels i Folketingssalen (hvor førstebehandling, andrebehandling og tredjebehandling finner sted) og dels i komiteene.

Samtidig med at det i [[1915]] bleible innført allmenn stemmerett for både kvinner og menn innførte man også [[forholdstallsvalg]]. MandateneFra blir2006 regnafordeles utde 135 kretsmandatene etter [[d'Hondts metode]], mens de øvrige 40 fordeles mellom landsdelene etter [[St. Laguës metode]], men innen landsdelen etter "den danske metoden" med delingstall 1,4,7,10 somosv.<ref>[https://www.retsinformation.dk/forms/r0710.aspx?id=162511 førsteBekendtgørelse delinggstallaf lov om valg til Folketinget § 76 (dansk)]</ref>. Kombinert med [[utjevningsmandat]]er og en lav [[sperregrense]], gir valgordninga et høyt samsvar mellom velgeroppslutning og andel mandater.

Danmark har et flerpartisystem med for tida sju partier representert i parlamentet. De fire eldste og historisk mest betydningsfulle partiene er [[Det Konservative Folkeparti]], [[Socialdemokraterne]], [[Venstre]] og [[Det Radikale Venstre]]. Ikke desto mindre har små, nyere partier de seineste åra hatt godt tak i visse befolkningsgrupper. De danske partiene har derfor vært under en konstant press for å utvikle og fornye seg.