Berghof: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Om Bormanns utkastelsesbrev. |
Ikke lenger i riksmålsordlista. Se også Wikipedia:Tinget#Riksmålsordlisten_er_ute_i_9._utgave. |
||
(64 mellomliggende versjoner av 44 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1:
{{
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1999-0412-502, Obersalzberg, Berghof von Adolf Hitler.jpg|right|thumb|Adkomsten til Berghof. Hitlers residens over i bakgrunnen.]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F051673-0059, Adolf Hitler und Eva Braun auf dem Berghof.jpg|Hitler og [[Eva Braun]] på Berghof.|thumb]]
'''Berghof''' (= Fjellgård) var [[Adolf Hitler|Hitlers]]
[http://maps.google.com/?ie=UTF8&t=k&om=1&ll=47.633691,13.042461&spn=0.002379,0.004329 lå] (de to stikkveiene midt i det lenkede
I november-nummeret av ''Homes and Gardens'' i
[[Fil:Kehlsteinhaus July 27 2005.jpg|thumb|350px|Kehlsteinhaus hørte til Berghof-anlegget, og blir ofte omtalt som «Hitlers ørnerede»]]▼
[[Fil:Koenigssee_Watzmann.jpg|thumb|350px|Königsee og Watzmann]]▼
▲'''Berghof''' var [[Hitler]]s privateide landsted på [[Obersalzberg]], 1000 meter over havet i åsene ved [[Berchtesgaden]] i [[Bayern]], [[Tyskland]]. Etter [[Wolfsschanze]] var dette stedet Hitler oppholdt seg lengst under [[andre verdenskrig]]. Det ble ødelagt av 318 [[britisk]]e [[Avro Lancaster]] [[bombefly]] [[25. april]] [[1945]], ruinen ble sprengt av tyske myndigheter [[30. april]] [[1952]] (årsdagen for Hitlers død) og gjenværende rester fjernet i [[1995]]. Nå er det bare den historieinteresserte som klarer å finne igjen hvor Berghof
▲[http://maps.google.com/?ie=UTF8&t=k&om=1&ll=47.633691,13.042461&spn=0.002379,0.004329 lå] (de to stikkveiene midt i det lenkede satellittbildet førte opp til Berghof, og er omtrent de eneste restene), mens det nærliggende Kehlsteinhaus (Hitlers såkalte Ørnerede på [[Hoher Göll]] i 1835 meters høyde) blir besøkt av tusener av turister hvert år.
▲I november-nummeret av ''Homes and Gardens'' i [[1938]] ble Berghof presentert i en reportasje som omtaler Hitler som «en morsom forteller» (''a droll raconteur''). <ref>http://wow.blogs.com/photos/hitler/cover.html</ref>
==Plassering==
[[Fil:Berghof_Obersalzberg.jpg|thumb|Berghof.]]
Berghof hadde en praktfull beliggenhet høyt over Berchtesgaden, med utsikt mot Königsee (nå sentrum i
==Hitlers første opphold på Obersalzberg==
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_146-1973-034-42,_Obersalzberg,_Adolf_Hitler_im_Haus_Wachenfeld.jpg|thumb|Hitler i «Haus Wachenfeld» før krigen.]]
Hitlers venn og inspirator, [[Dietrich Eckart]], ble i
Hitlers voksende politiske suksess etter oppholdet i Landsberg fengsel resulterte også i en bedret personlig økonomi, og i 1927 fikk han mulighet til å leie et feriehus i Obersalzberg, «Haus Wachenfeld», av forretningsmannen Otto Winter. Det var et relativt enkelt trehus bygget i 1916, nær [[vertshus]]et ''Zum Türken'' fra 1911 som ble drevet av samme familie gjennom fire generasjoner.<ref>[https://web.archive.org/web/20200808114856/https://www.hotel-zum-tuerken.com/history.html ''Zum Türken'' - historie]</ref> Vertshuset ble solgt av [[Sotheby's]] i januar 2021,<ref>[https://www.spiegel.de/panorama/gesellschaft/obersalzberg-in-bayern-ehemaliges-nazi-hotel-zum-tuerken-verkauft-a-e86a6be1-d384-47be-be7b-6bf3a41ee602 «Tidligere nazi-hotell solgt»,] ''[[Spiegel]]'' 22. januar 2021</ref> men bunkeranleggene under finnes fortsatt.<ref>[https://www.spiegel.de/politik/in-hitlers-bunker-stand-ein-altar-a-1477e028-0002-0001-0000-000045140631?context=issue «I Hitlers bunker stod et alter»,] ''Spiegel'' 26. juni 1962</ref> I 1932 kjøpte Hitler «Haus Wachenfeld», og i 1933 foretok han en mindre utbygging av det.
[[Fil:Hitler's_House,_September_17,_1948_(5491625341)_(cropped).jpg|thumb|Det raserte Berghof etter krigen.]]
Hitler spurte sin nabo Karl Schuster som drev ''Zum Türken'', om å selge ham en bit av eiendommen. Schuster avslo, siden han hadde seks barn å ta hensyn til, men tilbød å la Hitler bruke tomten gratis. Schuster hadde støttet NSDAP i «kampårene» og vært partimedlem siden 1930, og kjente Hitler gjennom et tiår. Men bare en måned senere ble Schuster beskyldt for å ha fornærmet berusede SA- og SS-menn som besøkte vertshuset hans. Deretter stengte medlemmer av den lokale NSDAP-gruppen hotellets inngang og tvang ut gjestene og personalet, slik at bare familien var tilbake. Da disse forsøkte å gå utenfor, ble de kastet stein på og spyttet på av Hitlers tilhengere utenfor «Haus Wachenfeld». Angivelig av hensyn til hans sikkerhet ble Karl Schuster tatt i «beskyttende forvaring» og fengslet i to uker. Hitler nektet å snakke med ham, og Schuster var tvunget til å legge ut hotellet til salg. men kjøperne forsvant da det ble klart at bevillingen ikke ville bli fornyet. Etter at Schuster-familien var fordrevet i november 1933, ble eiendommen bebygget med brakker for Hitlers livvakt. Attpåtil fikk familien Schuster forbud mot å bosette seg i nærheten av Berchtesgaden, og de voksne familiemedlemmene ble tvunget til å underskrive en avtale med forbud mot å røpe noe om sitt naboskap med Hitler, eller hvordan de ble tvunget vekk. Da Schuster likevel betrodde seg til sine nye naboer, som så med skepsis på en mann som nektet å fortelle om sin fortid, ble han fengslet igjen. I Berchtesgaden ble det imidlertid snakket om hvordan familien var blitt behandlet, slik at den lokale NSDAP-avdelingen i januar 1934 rykket inn en kunngjøring i lokalavisen der de forbød omtale av Schuster-saken. Snakket noen om den, ville de bli utpekt som «statsfiender» og sendt til [[Dachau konsentrasjonsleir]]. Karl Schuster anklaget seg selv for å ha ruinert familien sin, og døde av et hjertetilfelle i 1934, 58 år gammel.<ref>[https://newrepublic.com/article/122951/secrets-hitlers-vacation-homes Despina Stratigakos: ''The secrets of Hitler's vacation homes'',] ''[[New Republic]]'' 29. september 2015</ref> På veggen i gjestgiveriets foyer henger fremdeles en innrammet utkastelsesordre signert av [[Martin Bormann]]. Den begynner: «''Det eneste mulige svaret på Deres skriv av 10.2.1940 ville være å sende Dem til konsentrasjonsleiren Dachau.''»<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 250-51), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>
[[Fil:Section_of_retaining_wall_left_at_the_Berghof.jpg|thumb|Ruinen av Berghof, 2019.]]
==Fra Haus Wachenfeld til Berghof==
I løpet av 1930-årene ble Hitler en av Tysklands rikeste menn. I tillegg til lønnen som [[kansler|rikskansler]] fikk han inntekter fra salget av ''[[Mein Kampf]]'', allerede i
En annen viktig inntektskilde hadde Hitlers fotograf [[Heinrich Hoffmann (fotograf)|Heinrich Hoffmann]] kommet på: Det tyske [[post]]verket skulle betale en avgift til Hitler for hvert [[frimerke]] de solgte med bilde av ham. Ytterligere inntekter fikk Hitler fra artikkel- og foredragshonorarer, og fra bidrag gitt av storindustrien: Tyske arbeidsgivere opprettet i 1933 ''[[Det tyske næringslivs Adolf Hitler-gave|Adolf-Hitler-Spende der deutschen Wirtschaft]]'' («Det tyske næringslivs Adolf Hitler-gave»), som hvert kvartal ga et beløp beregnet ut fra omsetningen i den enkelte bedrift. Fra 1935 slapp han også å betale skatt. Disse ordningene ble holdt skjult for det tyske folk, Hitler prøvde utad å gi inntrykk av at han levde et spartansk liv.
I
Berghof sto ferdig
Berghof ble et såpass yndet tilholdssted for Hitler at mange viktige stats- og militæranliggender ble drøftet og avgjort der. Tyske
==Obersalzberg omskapes==
[[Fil:
Da Hitler flyttet inn i «Haus Wachenfeld», var det ett av flere feriehus og gårder i den lille bygda Obersalzberg. Besøkende kunne gå helt frem til porten hans, eller kikke ned på eiendommen fra pensjonatet
▲Da Hitler flyttet inn i Haus Wachenfeld, var det ett av flere feriehus og gårder i den lille bygda Obersalzberg. Besøkende kunne gå helt frem til porten hans, eller kikke ned på eiendommen fra pensjonatet «Zum Türken». Dette førte til at sympatisører strømmet til «Huset på fjellet», for de valfartende var Obersalzberg blitt mer eller mindre hellig grunn. Hitler følte seg forstyrret av menneskemengdene rett utenfor privathuset, dessuten mente man at de utgjorde en sikkerhetsrisiko. Det var tydelig at et større område måtte avsperres. En annen faktor kom også til:
Bormann var etter hvert blitt forvalter av Hitlers eiendommer på Obersalzberg. I perioden 1935–36 kjøpte han på Hitlers vegne alle eiendommene i [[bygd]]a, og fikk for en stor del revet ned bygningene. Mange familier hadde bodd der i hundrevis av år og ville ikke flytte, men ble drevet bort med alle midler. I verste vinterkulden ble takene revet av hus der folk fremdeles bodde, mens andre ble truet med [[fengsel]].<ref>[https://newrepublic.com/article/122951/secrets-hitlers-vacation-homes Despina Stratigakos: ''The secrets of Hitler's vacation homes'', ''New Republic'' 29. september 2015]</ref> Johann Brandner som i mars 1937 støtte på Hitler og klaget til ham direkte over tapet av sin fotobutikk, ble arrestert natten etter og sendt til Dachau. Under krigen ble han sendt ut som [[soldat]] og falt 28. januar 1945.<ref>[https://www.torial.com/en/franziska.horn/portfolio/558659 Franziska Horn: ''Wenn Zeitzeugen sprechen'' (Når tidsvitner taler)]</ref>Blant de ufrivillig fordrevne var flypioneren Bruno Büchner (1871-1943), som i sin tid hadde gitt Hitler losji på pensjonatet sitt, «Pension Moritz» der [[Sigmund Freud]] ferierte i august 1922.<ref>[https://rejseskribenten.wordpress.com/2018/09/26/pension-moritz/ «Pension Moritz»]</ref> Noen få av de gamle bygningene ble stående. Speer overtok huset etter kunstneren Waltenberger, mens huset til familien Bechstein ble gjort om til gjestebolig for spesielt fremtredende besøkende som [[Benito Mussolini|Mussolini]] og familien [[Joseph Goebbels|Goebbels]].
▲Den [[17. august]] 1933 var [[Hermann Göring]] på privatbesøk, for å se på en tomt som lå på en høyde bak Wachenfeld. Tomten tilhørte den Bayerske statlige skogsforvaltningen, men etter at Göring hadde uttrykt ønske om å få den som gave skjedde et eierbytte. Göring bygde en villa på tomten, på samme høyde overtok også [[Martin Bormann]] et hus fra en fordrevet eier (høyden ble kalt «Göring-Hügel», altså «Göring-haugen», i [[2002]] ble det bygget et luksushotell på den). Etterhvert fulgte flere nazikoryféer etter, med seg hadde de adjutanter, vakter, sjåfører og tjenestefolk som også måtte ha innkvartering, men det gamle Obersalzberg var i veien for den nødvendige utbyggingen.
Hele Obersalzberg ble så avsperret i et såkalt
I løpet av krigen kom det ytterligere adgangsrestriksjoner og adgangsforbud som førte til merkbare spenninger blant personalet. Hitlers livvakt fikk ikke lenger lov til å gå inn på kjøkkenet om natten. Det er uklart om noen fryktet [[forgiftning]], eller om vaktene forsynte seg med mat. Da Albert Bormann<ref>[https://spartacus-educational.com/Arthur_Bormann.htm «Albert Bormann», ''Spartacus]</ref> undersøkte om personalet virkelig hadde ariske besteforeldre, og om familiene var innmeldt i NSDAP, oppdaget han at [[stuepike]]n Anna Plaim kom fra en [[katolsk]] familie der hennes far gikk til [[gudstjeneste]]. Hun ble straks sagt opp etter mer enn tre års ansettelse, og [[Eva Braun]] protesterte og tilkalte Hitler, som imidlertid ikke ville endre bestemmelsen.<ref>Fabrice d'Almedia: ''Med pisk og champagne'' (s. 245), forlaget Dinamo, ISBN 978-82-8071-141-0</ref>
▲Hele Obersalzberg ble så avsperret i et såkalt «Führersperrgebiet», det ble slutt på den uorganiserte [[valfart]]en, fra nå av ble den strengt regissert. Tidligere hadde Hitler med følge ofte gått lange turer i området; fra nå av skjedde det bare i sperreområdet.
I
Bare noen titalls meter fra Hitlers egen bolig kom det opp et bygg kalt «Brakke B», et [[bordell]] med polske, russiske og franske [[prostituert]]e som fikk [[arbeidstillatelse]] av legene som førte tilsyn med dem. Kvinnenes oppgave var å betjene de utenlandske tvangsarbeiderne som ble sendt til Obersalzberg i forbindelse med planeringsarbeid.<ref>Fabrice d'Almedia: ''Med pisk og champagne'' (s. 232)</ref>
Hitler likte å gå spaserturer med gjestene sine, og på et utkikkspunkt lenger ned for Berghof (Mooslander Kopf) ble det anlagt et [[tehus]], som var et yndet mål for spaserturene. Det ligger idag en golfbane der stien fra Berghof til tehuset gikk. ▼
▲Hitler likte å gå spaserturer med gjestene sine, og på et utkikkspunkt lenger ned for Berghof (''Mooslander Kopf'') ble det anlagt et [[tehus]], som var et yndet mål for spaserturene. Det ligger
Hitler hadde også planer om en storslått utbygging av Berchtesgaden, heldigvis rakk man bare å bygge et sykehus («Dietrich Eckart-Krankenhaus») og et hotell («Berchtesgadener Hof»). Den dyreste utbyggingen var Kehlsteinhaus.▼
▲Hitler hadde også planer om en storslått utbygging av Berchtesgaden, heldigvis rakk man bare å bygge et sykehus (
==Kehlsteinhaus==
▲[[Fil:Kehlsteinhaus July 27 2005.jpg|thumb
Bormann bestemte seg for å gi Hitler en praktfull 50-årsgave, han ville få bygget et utkikkspunkt 800 meter over Berghof. Dette var et svært vanskelig arbeid i et bratt og farlig terreng, og i løpet av anleggsperioden gikk det med flere menneskeliv. Først måtte det bygges en 6,3 km lang vei nesten helt frem til toppunktet. Fra enden av veien ble det sprengt en 126 meter [[tunnel]] inn i fjellet, og så en heissjakt 131 meter opp til selve bygningen. Hitler hadde snev av [[fobi|klaustrofobi]], så det ble montert speil i heisveggene for å få heisen til å virke større. På toppen ble det bygget et relativt lite hus (tegnet av arkitektprofessoren Roderich Fick), med praktfull utsikt.▼
▲Bormann bestemte seg for å gi Hitler en praktfull 50-årsgave, han ville få bygget et utkikkspunkt 800 meter over Berghof. Dette var et svært vanskelig arbeid i et bratt og farlig terreng, og i løpet av anleggsperioden gikk det med flere menneskeliv. Først måtte det bygges en 6,3
Byggekostnadene for Kehlstein tilsvarte flere hundre millioner i dagens norske kroner, men Hitler likte seg ikke der og besøkte stedet bare
==Slutten==
Hitler forlot Berghof for siste gang
==Viktige begivenheter på Berghof==
*
*
▲* [[4. september]] - [[5. september]] [[1936]]: Den [[Storbritannia|britiske]] statsministeren under [[første verdenskrig]], [[Lloyd George]], besøker Hitler på Berghof og de to kommer godt overens. Lloyd George sier at hvis Hitler hadde vært tysk leder i [[1918]] hadde ikke Tyskland kollapset.
*
▲* [[22. oktober]] [[1937]]: Den abdiserte britiske kongen [[Edward VIII]] med gemal [[Wallis Simpson]] kommer til Berghof. Hitler hadde stor tiltro til at paret kunne virke for Tysklands interesser i [[Storbritannia]].
*
▲* [[12. februar]] [[1938]]: Den [[Østerrike|østerrikske]] [[statsminister]]en [[Kurt von Schuschnigg]] møter Hitler, og blir under trusler om militær [[invasjon]] tvunget med på en avtale som innleder innlemmelsen av Østerrike i Stor-Tyskland. Dette møtet blir brukt mot bl.a. [[feltmarskalk]] Keitel i [[Nürnbergprosessen]].
*
▲* [[15. september]] 1938: Den britiske statsministeren [[Neville Chamberlain]] oppsøker Hitler på Berghof, og uttrykker at Storbritannia er villig til å godta at [[Sudetenland]] blir gitt til Tyskland, dette leder etterhvert til [[Münchenavtalen]].
* 11. – 12. august 1939: Hitler informerer den [[Italia|italienske]] utenriksministeren grev [[Galeazzo Ciano]] om det forestående angrepet på Polen. Ciano er bekymret og føler at Italia har blitt lurt av Hitler.
▲* [[8. august]] [[1939]]: Den [[Ungarn|ungarske]] [[utenriksminister]]en [[greve|grev]] Csáky møter Hitler, og blir tvunget til å støtte et tysk angrep på [[Polen]].
*
▲* [[6. juni]] [[1944]]: Hitler blir informert om [[invasjon]]en i [[Normandie]].
==Hitlers opphold på Berghof under krigen==
Rad 72 ⟶ 77:
! Fra || Til
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|-
|
|}
== Referanser ==
==Litteratur og henvisninger==▼
<
*Ulrich Chaussy og Christoph Püscher, ''Nachbar Hitler - Führerkult und Heimatzerstörung am Obersalzberg.'' Ch. Links Verlag (1995) ISBN 3-86153-100-3 ▼
▲* Ulrich Chaussy og Christoph Püscher, ''Nachbar Hitler
==Eksterne lenker==
* {{
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}
[[Kategori:Det tredje rike]]▼
[[Kategori:Førerhovedkvarterer]]▼
{{Portal|andre verdenskrig}}
▲[[Kategori:Det tredje rike]]
▲[[Kategori:Førerhovedkvarterer]]
[[Kategori:Nasjonalsosialistisk arkitektur]]
|