Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Berghof: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Nordfra (diskusjon | bidrag)
Om Bormanns utkastelsesbrev.
Ikke lenger i riksmålsordlista. Se også Wikipedia:Tinget#Riksmålsordlisten_er_ute_i_9._utgave.
 
(64 mellomliggende versjoner av 44 brukere er ikke vist)
Linje 1:
{{koordinaterKoord|47|38|01|N|13|02|33|E|vis=tittel}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1999-0412-502, Obersalzberg, Berghof von Adolf Hitler.jpg|right|thumb|Adkomsten til Berghof. Hitlers residens over i bakgrunnen.]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F051673-0059, Adolf Hitler und Eva Braun auf dem Berghof.jpg|Hitler og [[Eva Braun]] på Berghof.|thumb]]
'''Berghof''' (= Fjellgård) var [[Adolf Hitler|Hitlers]]s privateide landsted på [[Obersalzberg]], 10001.000 meter over havet iblant åsenefjellene vedi [[Berchtesgaden]] i [[Bayern]], [[Tyskland]]. Etter [[Wolfsschanze]] var dette stedet Hitler oppholdt seg lengst under [[andre verdenskrig]]. Det ble ødelagt av 318 [[britiskstorbritannia|britiske]]e ''[[Avro Lancaster]] ''-[[bombefly]] [[25. april]] 1945, [[1945ruin]], ruinenen ble sprengt av tyske myndigheter [[30. april]] [[1952]] (årsdagen for Hitlers død), og gjenværende rester fjernet i [[1995]]. Nå er det bare den historieinteresserte som klarer å finne igjen hvor Berghof
[http://maps.google.com/?ie=UTF8&t=k&om=1&ll=47.633691,13.042461&spn=0.002379,0.004329 lå] (de to stikkveiene midt i det lenkede satellittbildet[[satellittbilde]]t førte opp til Berghof, og er omtrent de eneste restene), mens det nærliggende Kehlsteinhaus (Hitlersav en fransk [[diplomat]] også omtalt såkaltesom Ørnerede«Ørneredet» på [[Hoher Göll]] i 18351.835 meters høyde) blir besøkt av tusener av turister hvert år.
 
I november-nummeret av ''Homes and Gardens'' i [[1938]] ble Berghof presentert i en reportasje som omtaler Hitler som «en morsom forteller» (''a droll raconteur''). <ref>http{{Kilde www|url=https://wow.blogs.com/photos/hitler/cover.html|tittel=At home with Hitler: Cover|besøksdato=2020-05-16|verk=wow.blogs.com|arkiv-dato=2020-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815041435/https://wow.blogs.com/photos/hitler/cover.html|url-status=død}}</ref>
 
[[Fil:Kehlsteinhaus July 27 2005.jpg|thumb|350px|Kehlsteinhaus hørte til Berghof-anlegget, og blir ofte omtalt som «Hitlers ørnerede»]]
[[Fil:Koenigssee_Watzmann.jpg|thumb|350px|Königsee og Watzmann]]
'''Berghof''' var [[Hitler]]s privateide landsted på [[Obersalzberg]], 1000 meter over havet i åsene ved [[Berchtesgaden]] i [[Bayern]], [[Tyskland]]. Etter [[Wolfsschanze]] var dette stedet Hitler oppholdt seg lengst under [[andre verdenskrig]]. Det ble ødelagt av 318 [[britisk]]e [[Avro Lancaster]] [[bombefly]] [[25. april]] [[1945]], ruinen ble sprengt av tyske myndigheter [[30. april]] [[1952]] (årsdagen for Hitlers død) og gjenværende rester fjernet i [[1995]]. Nå er det bare den historieinteresserte som klarer å finne igjen hvor Berghof
[http://maps.google.com/?ie=UTF8&t=k&om=1&ll=47.633691,13.042461&spn=0.002379,0.004329 lå] (de to stikkveiene midt i det lenkede satellittbildet førte opp til Berghof, og er omtrent de eneste restene), mens det nærliggende Kehlsteinhaus (Hitlers såkalte Ørnerede på [[Hoher Göll]] i 1835 meters høyde) blir besøkt av tusener av turister hvert år.
 
I november-nummeret av ''Homes and Gardens'' i [[1938]] ble Berghof presentert i en reportasje som omtaler Hitler som «en morsom forteller» (''a droll raconteur''). <ref>http://wow.blogs.com/photos/hitler/cover.html</ref>
 
==Plassering==
[[Fil:Berghof_Obersalzberg.jpg|thumb|Berghof.]]
Berghof hadde en praktfull beliggenhet høyt over Berchtesgaden, med utsikt mot Königsee (nå sentrum i «''Nationalpark Berchtesgaden»''<ref>[https://www.berchtesgaden.de/en/nature-wonders/berchtesgaden-national-park-area Nasjonalparken Berchtesgaden]</ref>), Watzmann (som regnes som Tysklands andre, tredje eller fjerde høyeste fjell - avhengig av rangeringsmetoden, og det høyeste kun beliggende i Tyskland), Berchtesgaden, Untersberg (der [[Karl den Storestore]] eller [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]] i følgeifølge tysk [[mytologi]] ligger sovende og venter på å gjenoppstå i Tysklands [[skjebne]]time) og [[Salzburg]] i [[Østerrike]]. Det siste var viktig i Hitlers tidlige karriere: Dersom myndighetene ville arrestere ham, måtte han raskt kunne ta seg over til Østerrike.
 
==Hitlers første opphold på Obersalzberg==
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_146-1973-034-42,_Obersalzberg,_Adolf_Hitler_im_Haus_Wachenfeld.jpg|thumb|Hitler i «Haus Wachenfeld» før krigen.]]
Hitlers venn og inspirator, [[Dietrich Eckart]], ble i [[1923]] ettersøkt av myndighetene for [[antisemittiskantisemittisme|antisemittiske]]e injurier mot rikspresident [[Friedrich Ebert]]. For å unngå fengsling lå han i dekning hos en sympatisør ved navn Bruno Büchner, som drev pensjonatet «Moritz» (senere «Platterhof») på Obersalzberg, og i april samme år besøkte Hitler ham der for første gang. Obersalzberg hadde allerede da etablert seg som et populært feriested for borgerskapet. Dette ble også et skjulested for Hitler når han følte seg forfulgt av myndighetene, og etter at han ble sluppet fri fra [[Landsberg fengsel]]et|fengselet i [[Landsberg am Lech|Landsberg]], skrev han, med hjelp fra [[Max Amann]], andre delen av ''[[Mein Kampf]]'' i en liten [[hytte]] som tilhørte pensjonatet. Hytta fikk etter dette kultstatus blant nazistene[[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]], og ble kalt «Kamphäusl»''Kampfhäusl''<ref>[https://www.tracesofwar.com/sights/101797/Kampfh%C3%A4usl-Hut-Ruins.htm Ruinen av ''Kampfhäusl'']</ref> («kamphytta»). Den ble revet i 1945.
<br /><br />
 
Hitlers økte politiske suksess etter oppholdet i Landsbergfengselet resulterte også i en bedret personlig økonomi, og i [[1927]] fikk han mulighet til å leie et feriehus på Obersalzberg, «Wachenfeld», av forretningsmannen Otto Winter. Det var et relativt enkelt trehus bygget i [[1916]], nær vertshuset «Zum Türken» (som fortsatt drives). I [[1932]] kjøpte Hitler Haus Wachenfeld, og i [[1933]] foretok han en mindre utbygging av det. Hitler ble etterhvert uvenner med naboen Karl Schuster som drev «Zum Türken», og i typisk nazistil ble Schuster tvunget til å selge vertshuset sitt til nazistene - dette knekte Schuster som døde i [[1934]]. Det er interessant å legge merke til hvordan nazismens brutalitet også ytret seg i den lille skala med en triviell nabokrangel. På veggen i gjestgiveriets foyer henger fremdeles en innrammet utkastelsesordre signert av [[Martin Bormann]]. Den begynner: «Det eneste mulige svaret på Deres skriv av 10.2.1940 ville være å sende Dem til [[konsentrasjonsleir]]en [[Dachau]].» <ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 250-1), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>
Hitlers voksende politiske suksess etter oppholdet i Landsberg fengsel resulterte også i en bedret personlig økonomi, og i 1927 fikk han mulighet til å leie et feriehus i Obersalzberg, «Haus Wachenfeld», av forretningsmannen Otto Winter. Det var et relativt enkelt trehus bygget i 1916, nær [[vertshus]]et ''Zum Türken'' fra 1911 som ble drevet av samme familie gjennom fire generasjoner.<ref>[https://web.archive.org/web/20200808114856/https://www.hotel-zum-tuerken.com/history.html ''Zum Türken'' - historie]</ref> Vertshuset ble solgt av [[Sotheby's]] i januar 2021,<ref>[https://www.spiegel.de/panorama/gesellschaft/obersalzberg-in-bayern-ehemaliges-nazi-hotel-zum-tuerken-verkauft-a-e86a6be1-d384-47be-be7b-6bf3a41ee602 «Tidligere nazi-hotell solgt»,] ''[[Spiegel]]'' 22. januar 2021</ref> men bunkeranleggene under finnes fortsatt.<ref>[https://www.spiegel.de/politik/in-hitlers-bunker-stand-ein-altar-a-1477e028-0002-0001-0000-000045140631?context=issue «I Hitlers bunker stod et alter»,] ''Spiegel'' 26. juni 1962</ref> I 1932 kjøpte Hitler «Haus Wachenfeld», og i 1933 foretok han en mindre utbygging av det.
[[Fil:Hitler's_House,_September_17,_1948_(5491625341)_(cropped).jpg|thumb|Det raserte Berghof etter krigen.]]
Hitler spurte sin nabo Karl Schuster som drev ''Zum Türken'', om å selge ham en bit av eiendommen. Schuster avslo, siden han hadde seks barn å ta hensyn til, men tilbød å la Hitler bruke tomten gratis. Schuster hadde støttet NSDAP i «kampårene» og vært partimedlem siden 1930, og kjente Hitler gjennom et tiår. Men bare en måned senere ble Schuster beskyldt for å ha fornærmet berusede SA- og SS-menn som besøkte vertshuset hans. Deretter stengte medlemmer av den lokale NSDAP-gruppen hotellets inngang og tvang ut gjestene og personalet, slik at bare familien var tilbake. Da disse forsøkte å gå utenfor, ble de kastet stein på og spyttet på av Hitlers tilhengere utenfor «Haus Wachenfeld». Angivelig av hensyn til hans sikkerhet ble Karl Schuster tatt i «beskyttende forvaring» og fengslet i to uker. Hitler nektet å snakke med ham, og Schuster var tvunget til å legge ut hotellet til salg. men kjøperne forsvant da det ble klart at bevillingen ikke ville bli fornyet. Etter at Schuster-familien var fordrevet i november 1933, ble eiendommen bebygget med brakker for Hitlers livvakt. Attpåtil fikk familien Schuster forbud mot å bosette seg i nærheten av Berchtesgaden, og de voksne familiemedlemmene ble tvunget til å underskrive en avtale med forbud mot å røpe noe om sitt naboskap med Hitler, eller hvordan de ble tvunget vekk. Da Schuster likevel betrodde seg til sine nye naboer, som så med skepsis på en mann som nektet å fortelle om sin fortid, ble han fengslet igjen. I Berchtesgaden ble det imidlertid snakket om hvordan familien var blitt behandlet, slik at den lokale NSDAP-avdelingen i januar 1934 rykket inn en kunngjøring i lokalavisen der de forbød omtale av Schuster-saken. Snakket noen om den, ville de bli utpekt som «statsfiender» og sendt til [[Dachau konsentrasjonsleir]]. Karl Schuster anklaget seg selv for å ha ruinert familien sin, og døde av et hjertetilfelle i 1934, 58 år gammel.<ref>[https://newrepublic.com/article/122951/secrets-hitlers-vacation-homes Despina Stratigakos: ''The secrets of Hitler's vacation homes'',] ''[[New Republic]]'' 29. september 2015</ref> På veggen i gjestgiveriets foyer henger fremdeles en innrammet utkastelsesordre signert av [[Martin Bormann]]. Den begynner: «''Det eneste mulige svaret på Deres skriv av 10.2.1940 ville være å sende Dem til konsentrasjonsleiren Dachau.''»<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 250-51), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>
[[Fil:Section_of_retaining_wall_left_at_the_Berghof.jpg|thumb|Ruinen av Berghof, 2019.]]
 
==Fra Haus Wachenfeld til Berghof==
I løpet av 1930-årene ble Hitler en av Tysklands rikeste menn. I tillegg til lønnen som [[kansler|rikskansler]] fikk han inntekter fra salget av ''[[Mein Kampf]]'', allerede i [[1933]] ble den solgt i 854.&nbsp;127 eksemplarer, og salget steg snart til flere millioner - delvis etter press fra staten, for eksempel ble det i [[1939]] bestemt at alle brudepar skulle få et eksemplar av boken i tvungen gave fra det offentlige.
 
En annen viktig inntektskilde hadde Hitlers fotograf [[Heinrich Hoffmann (fotograf)|Heinrich Hoffmann]] kommet på: Det tyske [[post]]verket skulle betale en avgift til Hitler for hvert [[frimerke]] de solgte med bilde av ham. Ytterligere inntekter fikk Hitler fra artikkel- og foredragshonorarer, og fra bidrag gitt av storindustrien: Tyske arbeidsgivere opprettet i 1933 ''[[Det tyske næringslivs Adolf Hitler-gave|Adolf-Hitler-Spende der deutschen Wirtschaft]]'' («Det tyske næringslivs Adolf Hitler-gave»), som hvert kvartal ga et beløp beregnet ut fra omsetningen i den enkelte bedrift. Fra 1935 slapp han også å betale skatt. Disse ordningene ble holdt skjult for det tyske folk, Hitler prøvde utad å gi inntrykk av at han levde et spartansk liv.
Ytterligere inntekter fikk Hitler fra artikkel- og foredragshonorar, og fra bidrag gitt av storindustrien: Tyske arbeidsgivere opprettet i [[1933]] ''«[[Det tyske næringslivs Adolf Hitler-gave|Adolf-Hitler-Spende der deutschen Wirtschaft]]»'' («Det tyske næringslivs Adolf Hitler-gave»), som hvert kvartal ga et beløp beregnet ut fra omsetningen i den enkelte bedrift.
Fra [[1935]] slapp han også å betale skatt. Disse ordningene ble holdt skjult for det tyske folk, Hitler prøvde utad å gi inntrykk av at han levde et [[Sparta|spartansk]] liv.
 
I [[1936]] hadde Hitler økonomisk mulighet til å utvide Wachenfeld til det som ble kjent som Berghof. Den opprinnelige trevillaen ble beholdt, men innbyggetinnebygget i en mye større murbygning. Det ble anlagt underjordiske garasjer, i tillegg til en sidefløy for tjenerskapet. Sidefløyen ble ytterligere forlenget i [[1938]]. Berghof var luksuriøst og storslagent, bl.a. hadde hovedstuen et senkbart vindu som var ni meter bredt og fire meter høyt, i retning mot Untersberg. Hitler hadde selv laget skissene til bygningen, og desom ble rentegnet av [[arkitekt]]en Alois Degano. [[Albert Speer]] mente at den arkitektoniske løsningen var amatørmessig, f.eks.for eksempel strømmet det [[eksos]] fra garasjen og inn det senkbare vinduet, som var plassert rett over. Huset ble utstyrt med verdifulle [[malerkunst|maleri]]er, gobeliner[[gobelin]]er og [[statue]]r, delvis kjøpt privat av Hitler og delvis «lånt» eller «fått» fra tyske museer.
 
Berghof sto ferdig [[8. juli]] 1936. At Hitler hadde dette tilholdsstedet i Alpene, ble rimelig raskt kjent, og i [[1937]] besøkte også en attentatmann området, den [[sveits]]iske [[katolskden katolske kirke|katolske]]e prestestudenten [[Maurice Bavaud]], i håp om å finne Føreren der og komme på skuddhold.
 
Berghof ble et såpass yndet tilholdssted for Hitler at mange viktige stats- og militæranliggender ble drøftet og avgjort der. Tyske embedsmennembetsmenn fra hovedstaden og utenlandske gjester reiste dit i embedsembets medfør. Det diplomatiske[[diplomati]]ske korps i [[Berlin]] måtte også tilpasse seg denne realitetdette. For eksempel fant begge de privataudiensene som dekanen for det diplomatiske korps, erkebiskop [[Cesare Orsenigo]], ble innvilget, sted på Berghof. Disse audiensene representerer forsåvidt også det pavelige diplomatis to mest sviende nederlag under nazitideni nazi-tiden – de mislykkede fredsforslagfredsforslagene i 1939, og de kontant tilbakevisteavviste forsøkene på å stanse jødeforfølgelsene[[jødeforfølgelse]]ne i 1943.
 
==Obersalzberg omskapes==
[[Fil:138Adolf Hitler meets Ante PavelicPavelić.1941.jpg|thumb|[[Ante Pavelic]], [[marionetteledermarionettregjering|marionettelederen]]en i [[Den uavhengige staten Kroatia]], på besøk hos Hitler i Berghof [[9. juni]] [[1941]].]]
Da Hitler flyttet inn i «Haus Wachenfeld», var det ett av flere feriehus og gårder i den lille bygda Obersalzberg. Besøkende kunne gå helt frem til porten hans, eller kikke ned på eiendommen fra pensjonatet «''Zum Türken»''. Dette førte til at sympatisører strømmet til «Huset på fjellet», for de valfartende var Obersalzberg blitt mer eller mindre hellig grunn. Hitler følte seg forstyrret av menneskemengdene rett utenfor privathuset, dessuten mente man at de utgjorde en sikkerhetsrisiko. Det var tydelig at et større område måtte avsperres. En annen faktor kom også til:
 
DenSå mange som 5.000 mennesker kunne daglig ta seg opp til Hitlers innkjørsel og blokkerte veiene i området. Var Hitler hjemme, ventet mengden i timevis mens de sang: «Vi vil se Føreren!» Noen brakk biter av tregjerdet rundt eiendommen som [[suvenir]]er.<ref>[https://newrepublic.com/article/122951/secrets-hitlers-vacation-homes Despina Stratigakos: ''The secrets of Hitler's vacation homes'', ''New Republic'' 29. september 2015]</ref> Det var tydelig at et større område måtte avsperres. En annen faktor kom også til: Den 17. august]] 1933 var [[Hermann Göring]] på privatbesøk, for å se på en tomt som lå på en høyde bak «Haus Wachenfeld». Tomten tilhørte den Bayerskebayerske statlige skogsforvaltningenskogforvaltningen, men etter at Göring hadde uttrykt ønske om å få den som gave, skjedde et eierbytte. Göring bygde en villa på tomten, på samme høyde overtok også [[Martin Bormann]] et hus fra en fordrevet eier (høyden ble kalt «''Göring-Hügel», altså'' («Göring-haugen»), i [[2002]] ble det bygget et luksushotell på dender). EtterhvertEtter hvert fulgte flere nazikoryféerparti-koryféer etter, med seg hadde de adjutanter, vakter, sjåfører og tjenestefolk som også måtte ha innkvartering, men det gamle Obersalzberg var i veien for den nødvendige utbyggingen.
Da Hitler flyttet inn i Haus Wachenfeld, var det ett av flere feriehus og gårder i den lille bygda Obersalzberg. Besøkende kunne gå helt frem til porten hans, eller kikke ned på eiendommen fra pensjonatet «Zum Türken». Dette førte til at sympatisører strømmet til «Huset på fjellet», for de valfartende var Obersalzberg blitt mer eller mindre hellig grunn. Hitler følte seg forstyrret av menneskemengdene rett utenfor privathuset, dessuten mente man at de utgjorde en sikkerhetsrisiko. Det var tydelig at et større område måtte avsperres. En annen faktor kom også til:
 
Bormann var etter hvert blitt forvalter av Hitlers eiendommer på Obersalzberg. I perioden 1935–36 kjøpte han på Hitlers vegne alle eiendommene i [[bygd]]a, og fikk for en stor del revet ned bygningene. Mange familier hadde bodd der i hundrevis av år og ville ikke flytte, men ble drevet bort med alle midler. I verste vinterkulden ble takene revet av hus der folk fremdeles bodde, mens andre ble truet med [[fengsel]].<ref>[https://newrepublic.com/article/122951/secrets-hitlers-vacation-homes Despina Stratigakos: ''The secrets of Hitler's vacation homes'', ''New Republic'' 29. september 2015]</ref> Johann Brandner som i mars 1937 støtte på Hitler og klaget til ham direkte over tapet av sin fotobutikk, ble arrestert natten etter og sendt til Dachau. Under krigen ble han sendt ut som [[soldat]] og falt 28. januar 1945.<ref>[https://www.torial.com/en/franziska.horn/portfolio/558659 Franziska Horn: ''Wenn Zeitzeugen sprechen'' (Når tidsvitner taler)]</ref>Blant de ufrivillig fordrevne var flypioneren Bruno Büchner (1871-1943), som i sin tid hadde gitt Hitler losji på pensjonatet sitt, «Pension Moritz» der [[Sigmund Freud]] ferierte i august 1922.<ref>[https://rejseskribenten.wordpress.com/2018/09/26/pension-moritz/ «Pension Moritz»]</ref> Noen få av de gamle bygningene ble stående. Speer overtok huset etter kunstneren Waltenberger, mens huset til familien Bechstein ble gjort om til gjestebolig for spesielt fremtredende besøkende som [[Benito Mussolini|Mussolini]] og familien [[Joseph Goebbels|Goebbels]].
Den [[17. august]] 1933 var [[Hermann Göring]] på privatbesøk, for å se på en tomt som lå på en høyde bak Wachenfeld. Tomten tilhørte den Bayerske statlige skogsforvaltningen, men etter at Göring hadde uttrykt ønske om å få den som gave skjedde et eierbytte. Göring bygde en villa på tomten, på samme høyde overtok også [[Martin Bormann]] et hus fra en fordrevet eier (høyden ble kalt «Göring-Hügel», altså «Göring-haugen», i [[2002]] ble det bygget et luksushotell på den). Etterhvert fulgte flere nazikoryféer etter, med seg hadde de adjutanter, vakter, sjåfører og tjenestefolk som også måtte ha innkvartering, men det gamle Obersalzberg var i veien for den nødvendige utbyggingen.
 
Hele Obersalzberg ble så avsperret i et såkalt «''Führersperrgebiet'' («Fører-sperreområde»), det ble slutt på den uorganiserte [[valfart]]en, fra nå av ble den strengt regissert. Tidligere hadde Hitler med følge ofte gått lange turer i området; fra nå av skjedde det bare i sperreområdet.
Som vanlig var det Bormann som visste råd, han ble etterhvert forvalter av Hitlers eiendommer på Obersalzberg. I perioden [[1935]] - [[1936]] kjøpte han på Hitlers vegne alle eiendommene i bygda, og fikk for en stor del revet ned bygningene. Mange familier hadde bodd der i hundrevis av år og ville ikke selge (Bormann bestemte kjøpesummen), men ved hjelp av trusler og [[boikott]] fikk Bormann til slutt «overtalt» alle. Blant de ufrivillig fordrevne var Bruno Büchner, som i sin tid hadde gitt Hitler losji på pensjonatet sitt. Noen få av de gamle bygningene ble stående, Speer overtok huset etter kunstneren Waltenberger, og huset til familien Bechstein ble gjort om til gjestebolig for spesielt fremtredende besøkende (både [[Mussolini]] og familien [[Joseph Goebbels|Goebbels]] har bodd der).
 
I løpet av krigen kom det ytterligere adgangsrestriksjoner og adgangsforbud som førte til merkbare spenninger blant personalet. Hitlers livvakt fikk ikke lenger lov til å gå inn på kjøkkenet om natten. Det er uklart om noen fryktet [[forgiftning]], eller om vaktene forsynte seg med mat. Da Albert Bormann<ref>[https://spartacus-educational.com/Arthur_Bormann.htm «Albert Bormann», ''Spartacus]</ref> undersøkte om personalet virkelig hadde ariske besteforeldre, og om familiene var innmeldt i NSDAP, oppdaget han at [[stuepike]]n Anna Plaim kom fra en [[katolsk]] familie der hennes far gikk til [[gudstjeneste]]. Hun ble straks sagt opp etter mer enn tre års ansettelse, og [[Eva Braun]] protesterte og tilkalte Hitler, som imidlertid ikke ville endre bestemmelsen.<ref>Fabrice d'Almedia: ''Med pisk og champagne'' (s. 245), forlaget Dinamo, ISBN 978-82-8071-141-0</ref>
Hele Obersalzberg ble så avsperret i et såkalt «Führersperrgebiet», det ble slutt på den uorganiserte [[valfart]]en, fra nå av ble den strengt regissert. Tidligere hadde Hitler med følge ofte gått lange turer i området; fra nå av skjedde det bare i sperreområdet.
 
I [[1937]] startet Bormann (på Hitlers vegne) store utbygginger. Bak Berghof ble det satt opp 4 [[Schutzstaffel|SS]]-[[kasernebrakke|kaserner]]r for vaktkompaniet på 300 mann. For at Hitler ikke skulle bli forstyrret av den stadige skytetreningen, ble det bygget en underjordisk [[skytebane]]. Bormann fikk også anlagt en «mønstergård» foran Berghof, som et forbilde for «arisk jordbruk». Dessverre fungerte gården dårlig, den lå for høyt til at de 80 kuene og 100 [[gris]]ene fant nok mat selv, så [[dyrefôr]] måtte bringes opp fra lavere strøk. I [[1940]] ble pensjonatet «Pension Moritz» revetfra (det1870 varrevet. fra [[1870]]),I istedenstedet ble det bygget et stort [[hotell]] for ønskedeinviterte gjester, det nye «Platterhof». Flesteparten av de frittliggende anleggene ble tilknyttet et sammenhengende underjordisk [[bunker (bygning)|bunker]]system, med en samlet løpelengde på 2.775 meter.
 
Bare noen titalls meter fra Hitlers egen bolig kom det opp et bygg kalt «Brakke B», et [[bordell]] med polske, russiske og franske [[prostituert]]e som fikk [[arbeidstillatelse]] av legene som førte tilsyn med dem. Kvinnenes oppgave var å betjene de utenlandske tvangsarbeiderne som ble sendt til Obersalzberg i forbindelse med planeringsarbeid.<ref>Fabrice d'Almedia: ''Med pisk og champagne'' (s. 232)</ref>
Hitler likte å gå spaserturer med gjestene sine, og på et utkikkspunkt lenger ned for Berghof (Mooslander Kopf) ble det anlagt et [[tehus]], som var et yndet mål for spaserturene. Det ligger idag en golfbane der stien fra Berghof til tehuset gikk.
 
Hitler likte å gå spaserturer med gjestene sine, og på et utkikkspunkt lenger ned for Berghof (''Mooslander Kopf'') ble det anlagt et [[tehus]], som var et yndet mål for spaserturene. Det ligger idagi dag en [[golfbane]] der stien fra Berghof til tehuset gikk.
Hitler hadde også planer om en storslått utbygging av Berchtesgaden, heldigvis rakk man bare å bygge et sykehus («Dietrich Eckart-Krankenhaus») og et hotell («Berchtesgadener Hof»). Den dyreste utbyggingen var Kehlsteinhaus.
 
Hitler hadde også planer om en storslått utbygging av Berchtesgaden, heldigvis rakk man bare å bygge et sykehus («''[[Dietrich Eckart]]-Krankenhaus»'') og et hotell («''Berchtesgadener Hof»''). Den dyreste utbyggingen var Kehlsteinhaus.
 
==Kehlsteinhaus==
[[Fil:Kehlsteinhaus July 27 2005.jpg|thumb|350px|Kehlsteinhaus hørteer tilen Berghof-anlegget,prominent ogvilla blirsom ofteligger omtalt somen «Hitlershøyde ørnerede»ca 9 km fra Berghof-anlegget.]]
Bormann bestemte seg for å gi Hitler en praktfull 50-årsgave, han ville få bygget et utkikkspunkt 800 meter over Berghof. Dette var et svært vanskelig arbeid i et bratt og farlig terreng, og i løpet av anleggsperioden gikk det med flere menneskeliv. Først måtte det bygges en 6,3 km lang vei nesten helt frem til toppunktet. Fra enden av veien ble det sprengt en 126 meter [[tunnel]] inn i fjellet, og så en heissjakt 131 meter opp til selve bygningen. Hitler hadde snev av [[fobi|klaustrofobi]], så det ble montert speil i heisveggene for å få heisen til å virke større. På toppen ble det bygget et relativt lite hus (tegnet av arkitektprofessoren Roderich Fick), med praktfull utsikt.
[[Fil:Koenigssee_Watzmann.jpg|thumb|350px|Königsee og fjellet Watzmann.]]
Bormann bestemte seg for å gi Hitler en praktfull 50-årsgave, han ville få bygget et utkikkspunkt 800 meter over Berghof. Dette var et svært vanskelig arbeid i et bratt og farlig terreng, og i løpet av anleggsperioden gikk det med flere menneskeliv. Først måtte det bygges en 6,3 &nbsp;km lang vei nesten helt frem til toppunktet. Fra enden av veien ble det sprengt en 126124 meter [[tunnel]] inn i fjellet, og så en heissjakt 131124 meter opp til selve bygningen. Hitler hadde snev av [[fobi|klaustrofobi]],{{tr}} så det ble montert speil i heisveggene for å få heisen til å virke større. På toppen ble det bygget et relativt lite hus (tegnet av arkitektprofessoren Roderich Fick), med praktfull utsikt.
 
Byggekostnadene for Kehlstein tilsvarte flere hundre millioner i dagens norske kroner, men Hitler likte seg ikke der og besøkte stedet bare et par18 ganger. Militært sett hadde det likevel sin betydning, det bidro til at de allierte motMot slutten av krigen troddevar atKehlsteinhaus tyskerneutpekt haddesom en «alpefestning» iet områdetbombemål, ogmen store styrkerangrepet ble dirigertavblåst igrunnet dendårlig retningenvær.
 
==Slutten==
Hitler forlot Berghof for siste gang [[14. juli]] 1944. Han må selv ha tenkt at dette var endelig avskjed, for siste dagen gikk han langsomt gjennom hele huset, og viftet unna de som prøvde å slå følge mens han nøye betraktet de ting og malerier han var mest glad i. Så sa han adjø til Eva Braun, der begge må ha tenkt at de kanskje aldri møttes igjen. Deretter dro han i privatfly tilbake til ''[[1944Wolfsschanze]]''.<Ref>Angela Lambert: ''Eva Braun'' (s. 387), forlaget Damm, 2006ISBN 978-82-04-10744-2</ref> Flere av hans kumpaner ville at sluttkampen skulle ledes fra Berghof, og Hitler var også inne på tanken, men av «historiske hensyn» valgte han til slutt [[Førerbunkeren]] i [[Berlin]]. Da han og hans følge satt under jorden og ventet på slutten, var oppholdene på Berghof et ofte tilbakevendende nostalgisk[[nostalgi]]sk samtaleemne.
 
==Viktige begivenheter på Berghof==
* [[4. september]] - [[5. september]] [[1936]]: Den [[Storbritannia|britiske]] statsministeren under [[første verdenskrig]], [[David Lloyd George|Lloyd George]], besøker Hitler på Berghof og de to kommer godt overens. Lloyd George sier at hvis Hitler hadde vært tysk leder i [[1918]] hadde ikke Tyskland kollapset.
[[Fil:Former British Prime Minister David Lloyd George and Adolf Hitler.jpg|thumb|250px|Fra Lloyd Georges besøk på Berghof 1936]]
* [[22. oktober]] [[1937]]: Den abdiserte britiske kongen [[Edvard VIII av Storbritannia|Edward VIII]] med gemal [[Wallis Simpson]] kommer til Berghof. Hitler hadde stor tiltro til at paret kunne virke for Tysklands interesser i [[Storbritannia]].
* [[4. september]] - [[5. september]] [[1936]]: Den [[Storbritannia|britiske]] statsministeren under [[første verdenskrig]], [[Lloyd George]], besøker Hitler på Berghof og de to kommer godt overens. Lloyd George sier at hvis Hitler hadde vært tysk leder i [[1918]] hadde ikke Tyskland kollapset.
* [[12. februar]] [[1938]]: Den [[Østerrike|østerrikske]] [[statsminister]]en [[Kurt Schuschnigg|Kurt von Schuschnigg]] møter Hitler, og blir under trusler om militær [[invasjon]] tvunget med på en avtale som innleder innlemmelsen av Østerrike i Stor-Tyskland. Dette møtet blir brukt mot bl.a. [[feltmarskalk]] Keitel i [[Nürnbergprosessen]].
* [[22. oktober]] [[1937]]: Den abdiserte britiske kongen [[Edward VIII]] med gemal [[Wallis Simpson]] kommer til Berghof. Hitler hadde stor tiltro til at paret kunne virke for Tysklands interesser i [[Storbritannia]].
* [[15. september]] 1938: Den britiske statsministeren [[Neville Chamberlain]] oppsøker Hitler på Berghof, og uttrykker at Storbritannia er villig til å godta at [[Sudetenland]] blir gitt til Tyskland, dette leder etterhvert til [[Münchenavtalen]].
* [[12. februar]] [[1938]]: Den [[Østerrike|østerrikske]] [[statsminister]]en [[Kurt von Schuschnigg]] møter Hitler, og blir under trusler om militær [[invasjon]] tvunget med på en avtale som innleder innlemmelsen av Østerrike i Stor-Tyskland. Dette møtet blir brukt mot bl.a. [[feltmarskalk]] Keitel i [[Nürnbergprosessen]].
* [[8. august]] [[1939]]: Den [[Ungarn|ungarske]] [[utenriksminister]]en [[greve|grev]] Csáky møter Hitler, og blir tvunget til å støtte et tysk angrep på [[Polen]].
* [[15. september]] 1938: Den britiske statsministeren [[Neville Chamberlain]] oppsøker Hitler på Berghof, og uttrykker at Storbritannia er villig til å godta at [[Sudetenland]] blir gitt til Tyskland, dette leder etterhvert til [[Münchenavtalen]].
* 11. – 12. august 1939: Hitler informerer den [[Italia|italienske]] utenriksministeren grev [[Galeazzo Ciano]] om det forestående angrepet på Polen. Ciano er bekymret og føler at Italia har blitt lurt av Hitler.
* [[8. august]] [[1939]]: Den [[Ungarn|ungarske]] [[utenriksminister]]en [[greve|grev]] Csáky møter Hitler, og blir tvunget til å støtte et tysk angrep på [[Polen]].
* [[1114. august|11.]] -og [[1222. august]] 1939: Hitler informererkaller deninn [[Italia|italienske]]lederne utenriksministerenfor grevde [[Galeazzovæpnede Ciano]] om det forestående angrepet på Polen. Ciano er bekymretstyrkene, og følerinformerer atdem Italiaom harplanene blittfor lurtden avforestående Hitlerkrigen.
* [[6. juni]] [[1944]]: Hitler blir informert om [[invasjon]]en i [[Normandie]].
* [[14. august]] og [[22. august]] 1939: Hitler kaller inn lederne for de væpnede styrkene, og informerer dem om planene for den forestående krigen.
* [[6. juni]] [[1944]]: Hitler blir informert om [[invasjon]]en i [[Normandie]].
 
==Hitlers opphold på Berghof under krigen==
Rad 72 ⟶ 77:
! Fra || Til
|-
| [[10. juli]] [[1940]] || [[14. juli]]
|-
| [[26. juli]] || [[3. august]]
|-
| [[8. august]] || [[12. august]]
|-
| [[17. august]] || [[29. august]]
|-
| [[4. oktober]] || [[8. oktober]]
|-
| [[16. oktober]] || [[20. oktober]]
|-
| [[16. november]] || [[19. november]]
|-
| [[27. november]] || [[2. desember]]
|-
| [[13. desember]] || [[16. desember]]
|-
| [[28. desember]] || [[27. januar]] [[1941]]
|-
| [[7. februar]] || [[14. mars]]
|-
| [[9. mai]] || [[11. juni]]
|-
| [[11. juni]] [[1942]] || [[20. juni]]
|-
| [[12. november]] || [[22. november]]
|-
| [[22. mars]] [[1943]] || [[2. mai]]
|-
| [[21. mai]] || [[30. juni]]
|-
| [[8. november]] || [[15. november]]
|-
| [[24. februar]] [[1944]] || [[14. juli]]
|}
DetGrunnen er bemerkelsesverdigtil at Hitler oppholderoppholdt seg sammenhengende 139 dager på Berghof i 1944, istedenforselv ved et av de militære hovedkvarterene, nårda de militære krisene kommerkom på rekke og rad, var at [[Wolfsschanze]] måtte forsterkes mot eventuell russisk bombing, dessuten skrantet Hitlers helse.
 
== Referanser ==
==Litteratur og henvisninger==
<Referencesreferences />
 
*Ulrich Chaussy og Christoph Püscher, ''Nachbar Hitler - Führerkult und Heimatzerstörung am Obersalzberg.'' Ch. Links Verlag (1995) ISBN 3-86153-100-3
==Litteratur ogLitteratur henvisninger==
* Ulrich Chaussy og Christoph Püscher, ''Nachbar Hitler - Führerkult und Heimatzerstörung am Obersalzberg.'' Ch. Links Verlag (1995) ISBN 3-86153-100-3
 
==Eksterne lenker==
* {{språkikonSpråkikon|en|Engelsk}} [http://thirdreichruins.com/obersalzberg.htm Geoff Walden: Obersalzberg Nazi Complex]
{{Autoritetsdata}}
 
{{Anbefalt}}
[[Kategori:Det tredje rike]]
[[Kategori:Førerhovedkvarterer]]
 
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{anbefalt}}
 
[[Kategori:Det tredje rike]]
[[da:Berghof]]
[[Kategori:Førerhovedkvarterer]]
[[en:Berghof (residence)]]
[[Kategori:Nasjonalsosialistisk arkitektur]]
[[es:Berghof]]
[[fr:Berghof]]
[[it:Berghof]]
[[nl:Berghof]]
[[ja:ベルクホーフ]]
[[pl:Berghof]]
[[ru:Бергхоф (резиденция Гитлера)]]
[[sv:Berghof]]
[[tr:Berghof]]