Witterik
Witterik (spansk Witerico) var vestgoternes konge i Hispania fra 603 til 610.
Witterik | |||
---|---|---|---|
Født | 570 | ||
Død | april 610 Toledo | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Barn | Ermenberga[1] | ||
Gravlagt | Espirdo | ||
Våren 602 fikk Witterik, en av konspiratørene sammen med Sunna de Mérida som forsøkte å reetablere arianismen i 589, kommandoen over hæren for å slå tilbake bysantinerne. Fra denne maktposisjonen omsluttet han seg med fortrolige. Da tiden kom for å slå tilbake bysantinerne, brukte Witterik i stedet sine tropper til å slå til mot kongen våren 603. Da han invaderte det kongelige slott og avsatte den unge kongen, Liuva II, satset han på støtte fra en fraksjon adelsmenn som var i opposisjon til Liuvigilds dynasti. En stor fraksjon av den vestgotiske befolkningen kunne alltid stoles på i å motsette seg dynastisk styre. Witterik skar av kongens høyre hånd og fikk ham senere fordømt og henrettet sommeren 603.
Han tilbrakte tiden med å kjempe mot bysantinerne i sitt styre, men en av hans generaler okkuperte Sagontia (eller Gisgonza), antagelig i 605. Det var antagelig i hans styre at Bigastrum (nær Cartagena) ble tatt, for dens biskop deltok i konsilet i Toledo i 610.
I 606 reiste hans datter, Ermenberga, nordover for å gifte seg med kongen i Burgund, Teoderik II. Hun ankom i Chalon-sur-Saône, men regenten Brunhilda og Teoderiks søster Teudila advarte ham mot denne bruden. Teoderik fornærmet henne så ved å sende henne tilbake til Hispania i 607 uten hennes medgift. Witterik var rasende og inngikk en allianse mot den burgundiske monarken. Kong Teodebert II av Austrasia, Klotar II av Neustrasia og Aigulf til langobardene sluttet seg til alliansen. Alliansen ser ikke ut til å ha lyktes. Det vites ikke om der var kamper unntatt rundt Narbonne. Isidore av Sevilla nevner den ikke, noe som tyder på at det kun var en serie mindre trefninger, som vestgoterne uten tvil tapte.
I april 610 drepte en fraksjon katolske adelsmenn ham under en bankett. Hans lik ble dratt gjennom gatene i Toledo. Adelsmennene utropte så Gundemar, hertugen av Narbonne, til konge.
Referanser
rediger- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 86[Hentet fra Wikidata]