Vitenskapsåret 2001
Vitenskapsåret 2001 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2001.
| Vitenskapsåret 2001 |
| 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Hendelser
rediger- Februar - Ved en gammel militærbase i Sibir, Russland skyter Sverige ut radioteleskopet Odin i omløpsbane rundt jorden for å studere stjernebildeområdene i univers og i tillegg overvåke jordens ozonlag.[1]
- 7. april - NASA skyter ut Mars Odyssey i den hensikt å leite etter vann og vulkansk aktivitet på Mars.[1]
- Mai
- Nye analyser av kosmisk bakgrunnsstråling får stående ovasjoner ved Det amerikansk fysikkselskapets møte i Washington, USA da tre uavhengige forskerlag presenterer opplysninger om at universet består av 5 % vanlig materie, 30 % mørk materie og 65 % ukjent energi som blåser opp universet i akselererende fart.[1]
- Nature presenterer en studie om at Pluto omgir seg med en skare med hundretalls småplaneter i solsystemets utkant.[1]
- August - Lysforurensninger over Europa gjør at 99 % av europeerne ikke lenger kan se en riktig stjernehimmel, og det publiseres et amerikansk-italiaensk samlet verdensatlas over lysforurensningene, basert på amerikanske satellittbilder.[1]
- 16. august
- Det amerikanske vitenskapsakademiet kunngjør at stjernen 47 Urase Majoris i Store bjørn, 50 lysår fra jorden, kan ha et planetsystem som ligner på Solsystemet. Stjernen minner om Solen, og flere år tidligere fant man en planet rundt den, i 2001 har man funnet enda en planet rundt den, med en masse nesten to ganger så stor som Jupiter.[1]
- Nature publiserer i ukens artikkel en teori om at Månen ble dannet 4,5 millioner år siden ved en kollisjon mellom Jorden og et himmellegeme like stor som Mars.[1]
- Desember - Fire klustersatellitter hjelper svenske forskere å kartlegga svart nordlys, noe som beviser KTH-plasmafysikeren Göran Marklunds teori at svart nordlys er en speileffekt av vanlig nordlys.[2]
- Ukjent dato – Richard Ellis, Michael R Santos, Jean-Paul Kneib og Konrad Kuijken oppdager et stjernekluster på en avstand av 13,4 milliarder lysår fra jorden.
- Ukjent dato – NEAR Shoemaker blir den første romfarkosten som lander på en asteroide, (433) Eros.
- Ukjent dato – Romfarkosten Genesis skytes opp, den har som mål å samle opp stoff fra solvinden.
- Ukjent dato - Astronomen Andrei Linde foreleser ved Stockholms universitet og viser en datasimulering av verden ut fra hans perspektiv. Det er ikke jorden, melkeveien eller til og med hele universet, men Univers inneklemt blant flere universer, der helt ulike naturlover gjelder, og den som ved et feiltakelse skulle gå over grensen vil umiddelbart tilintetgjørelse.[1]
- August - USAs president George W. Bush presenterer de retningslinjer som skal gjelde for den amerikanske forskningen på embyronale stamceller.[1]
- September - Forsker lykkes for første gang å omvandle embyronala stamceller eller blodceller.[1]
- November
- Forskere ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center i New York, USA har konstruert molekylstore målsøkende roboter som tar seg fram til kreftceller og bestråler dem i hjel innefra. Man har allerede testet på mus, og håper på å kunne teste på mennesker kommende år.[2]
- Forskere ved Karolinska Institutet i Huddinge, Sverige har suksessfullt helbredet hjerteinfarkter hos mus, noe som viser at stamceller styrker hjertet.[2]
- Desember - Amerikanske forskere lykkes for første gang å dyrke fram enkle hjerneceller av menneskelige embyroanale stamceller. Man håper å kunna erstatte skadede hjerneceller med nye ved sykdommer som Parkinsons sykdom.[2]
- Ukjent dato - Selskapet Celera og Human Genome Project som kartla den menneskelige arvemassen publisere sine resultater samtidig (i henholdsvis Science og Nature).
- Januar - Partikkelfysikere ved Brookhaven National Laboratatory i New York, USA kunngjør under en stor fysikerkonferanse at man ved å kollidere gullkjerner med hverandre lykkes i å skape den tetteste tilstanden av materie som noensinne har funnets på Jorden.[1]
- 2. juli – Verdens første vedlikeholdsfrie kunstige hjerte implanteres.
- August - En finsk studie viser at dem som ofte forsøker å slutte å røke, men ikke lykkes har sjanse til et lengre og friskere liv, da mange mer eller mindre lange opphold innvirker positivt på organismen.[1]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 2001
Prisvinnere
rediger- Bigsbymedaljen: Nicholas Jeremiah White[3]
- Copleymedaljen: Jacques Miller
- Davymedaljen: Ian Scott
- De Morgan-medaljen: James Alexander Green
- Göran Gustafssonprisen:
- Molekylær biologi: Helena Edlund
- Kjemi: Pär Nordlundh
- Matematikk: Mikael Passare
- Medisin: Reinhard Fässler
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut store gullmedaljen til Assar Lindbeck
- Karl Schwarzschild-medaljen: Keiichi Kodaira
- National Medal of Science: Marvin L. Cohen, Raymond Davis Jr., Charles David Keeling
- Nobelprisen: [4]
- Polhemsprisen: Mats Leijon
- Steeleprisen: Leslie Greengard, Vladimir Rokhlin, Richard Stanley og Harry Kesten
- Turingprisen: Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard
- Wollastonmedaljen: Harry Blackmore Whittington[5]
Dødsfall
rediger| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 9. | Edvard Sylvén | entomolog | 80 | 1920 | [6][7] | |
| Februar | 22. | Claude Elwood Shannon | matematiker og informasviter | 84 | 1916 | [8] | |
| Mars | 9. | Helge Ingstad | forfatter og forsker | 101 | 1899 | [9] | |
| April | 4. | Liisi Oterma | astronom | 86 | 1915 | ||
| Mai | 28. | Francisco Varela | biolog og filosof | 1946 | |||
| August | 20. | Fred Hoyle | astronom | 86 | 1915 | ||
| September | 2. | Christiaan Barnard | lege | 78 | 1922 | ||
| Desember | 5. | Franco Rasetti | fysiker | 1901 | |||
| 10. | Knut Fægri | professor i botanikk og paleoøkologi | 92 | 1909 | [10] |
Bildegalleri
rediger-
Helge Ingstad
(1899–2001) -
-
Claude Elwood Shannon
(1916–2001)
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i j k l Ola Wallin, red. (2002). När Var Hur 2002 (på svensk). Forum.
- ^ a b c d Ola Wallin, red. (2003). När Var Hur 2003 (på svensk). Forum.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ Sylvén, N Edvard H i Vem är Vem? : Norrland, supplement, register (2. utgave, 1968)
- ^ Sylvén, N Edvard H i Vem är det 1995
- ^ (no) «Claude Elwood Shannon» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Helge Ingstad» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Knut Fægri» i Store norske leksikon